Andreas Aubert
- For motstandsmannen Andreas Aubert, se: Andreas Aubert (Oslogjengen)
| Andreas Aubert | |||
|---|---|---|---|
 Andreas Aubert | |||
| Født | 28. jan. 1851[1] Oslo | ||
| Død | 10. mai 1913[1] (62 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstkritiker, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Védastine Aubert (1886–1913) | ||
| Far | Ludvig Cæsar Martin Aubert | ||
| Søsken | Ludvig Aubert Vilhelm Aubert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Signatur | |||
 | |||
Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert (født 28. januar 1851, død 10. mai 1913) var en norsk kunsthistoriker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Aubert hadde tidlig ønske om selv å virke som kunstner, og gikk på Tegneskolen 1869–71, før han begynte på teologistudiet. Han ble cand.theol. 1877, og arbeidet deretter som lærer på Aars og Voss' skole 1878–1895, med noen avbrudd.
Han begynte som kritiker i Morgenbladet 1878–82, senere i Aftenposten. Han malte sammen med Christian Krohg og Theodor Kittelsen, og først under et mislykket studieopphold i Paris 1882–84 valgte han å rendyrke rollen som kunstkritiker. I 1883 skrev han fra Paris til Aftenposten om Claude Monet og impresjonismen. Aubert ble en advokat for en særegen «norsk naturfølelse» i «det nye friluftsmaleriet», tanker som inspirerte Fleskumsommerens kunstnere. Som rådgiver for kunstsamleren Olaf Schou var Aubert senere indirekte medvirkende til at flere av Edvard Munchs bilder tilfalt Nasjonalgalleriet.
Aubert ble statsstipendiat i 1895, og fristilt fra lærerrollen forsvarte han i 1896 sin doktoravhandling Den nordiske naturfølelse og professor Dahl. Han opplevde seg forbigått ved to vesentlige ansettelser (Skulpturmuseet og Nasjonalgalleriet), og ble av Carl W. Schnitler karakterisert slik ved sin død i 1913: «ved sin impulsive natur, sin superlative begeistring, sin noget usunde selvoptathet og tilspidset personlig uttrykksmåte var han lettere enn de aller flæste utsat for at misforstaaes.»
Aubert påberopte seg å være «politisk nøytral», men tilhørte likevel Venstre-kretsen med menn som Ernst Sars og Bjørnstjerne Bjørnson. Han var sønn av professor L.C.M. Aubert. Han var gift med Martha Johanne Védastine, født Moe, og derved svigersønn av Jørgen Moe og svoger til Molkte Moe.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- «Fra det franske nutidsmaleri» i: Nordisk tidskrift 1884
- Professor Dahl. Et stykke af aarhundredets kunst- og kulturhistorie, 1893
- Ny utgave. 1920
- Die nordische Landschaftsmalerei und Johan Christian Dahl . Berlin, 1947
- Den nordiske naturfølelse og professor Dahl : hans kunst og dens stilling i aarhundredets utvikling, 1894
- «Fra Numedal : studier i vor kunstneriske kulturhistorie» i: Fortidsminneforeningens årbok, 1901
- Thomas Fearnley : en biografisk skisse : ved Kunstforeningens hundredeaars-utstilling av hans værker. 1903
- «Caspar Friedrich». I: Kunst und Kynstler. 1905-1906
- Det nye Norges malerkunst, 1904. Først utgitt som kapittel i Norge i det 19de aarhundrede (1900); Ny utg. 1908.
- Die norwegische Malerei im XIX. Jahrhundert : 1814 bis 1900. Leipzig, 1910
- Det siste aarhundredes mest avholdte maler Jean Francois Millet, 1814-1875 . 1906
- Die malerische Dekoration der San Francesco Kirche in Assisi ein Beitrag zur Løsung der Cimabue Frage. Leipzig, 1907
- Runge und die Romantik. Berlin, 1909
- Runge og romantikken : et livsfragment fra den tyske romantiks blomstring forbud for et nyt aarhundredes kunst. 1911
- Digte. 1917
- Norsk kultur og norsk kunst. 1917
- En renaissancekunstner : fra Giovanni da Fiesole med tilnavnet Angelico, 1387 til 1455. 1915
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nordisk familjebok. Uggleupplagan.
- Messel, Nils: «Andreas Aubert» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.
- Messel, Nils (1982): «Om Lysakerkretser» i: Kunst og kultur
- Messel, Nils (1994): «Aubert om kunst, natur og nasjonalitet» I: utstillingskatalog fra Nasjonalgalleriet
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
Andreas Aubert – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |