Anne Knutsdotter
- For signekona, se Anne Knutsdatter.
«Anne Knutsdotter» er en norsk vise som har glidd inn i folkevisetradisjonen i Norge. Teksten stammer fra teaterstykket Han har det strengt fra 1865, skrevet av bergenseren Claus Pavels Riis, som på denne tiden var proprietær på Tysnesøy i Sunnhordland. Noen steder finner man årstallet 1869 oppgitt som opphavsår, dette er fordi boken Norske Visor aat Folkehøgskular kom ut dette året. Riis skrev teaterstykket på dansk, men Hulda Garborg og Ingvar Bøhn hadde oversatt den til nynorsk, og det er denne versjonen av visa som har overlevd.
I teaterstykket er Anne en embedsmannsdatter som kler seg ut som bondedatter for å holde bestefaren og en frier for narr. Frieren spør hva hun heter, og hun svarer med første strofe i visa. Resten flettes inn i samtalen.
Melodien[rediger | rediger kilde]
Melodien er en folketone som Riis har lånt til visa, for over teksten i den trykte versjonen står det: Je tente mig saa længe hos en Telebondemand. Dette er en kummulativ folkevise som er kjent under flere melodier, men Riis har sørget for at melodien også er trykt i utgaven fra 1865.
Levende modeller for Anne Knutsdotter[rediger | rediger kilde]
I den grad det har eksistert en levende modell for «Anne Knutsdotter» og et virkelig «Uren Luren», kan det ha vært på Tysnesøy, nærmere bestemt husmannsplassen Heio,[1] som lå under Berge i Vattedal på Onarheim, på østsiden av Tysnes, ikke langt unna gården Hovland der Axel Mowat i sin tid bodde og la grunnlaget for Rosendal baroni. Men oppe i Heio slet Knudt Nielsen i førti år med hjelp fra fattigkassen. Knudts datter het Herborg, men Riis kan ha gitt henne navn etter sin egen datter Anna. I stykket sies det at handlingen utspiller seg ved en typisk vestlandsfjord.[2] Folket på Berge bodde høyt «oppe under fjell» og var kjent som «Knut i Lukto» og «Abel i Himmelen». Datteren Herborg er pekt ut som den levende modellen for Anne.
Men også andre steder i landet har gjort krav på «Uren Luren». I bygdeboken for Evanger omtales imidlertid gården Luren (gnr 373 i Voss kommune) i Teigdalen i tidligere Evanger kommune. I 1709 ble Anna Knutsdotter Brekkhus født på gården Brekkhus øverst i Teigdalen[3] som datter av soldat Knut Gulleikson. Han overtok gården Midtstova samme året som Anna ble født.[4]
Senere ble Midtstova en værstasjon 1162 m.o.h. på Bergensbanen.[5]Moren hennes het ganske sikkert Kari som i sangen, for den gangen ble eldste datter oppkalt etter sin farmor, og eldste datter til Annas bror, Knut Gulleikson, het Kari. I 1730 giftet Anna Knutsdoter seg med Johannes Anderson Århus, og i 1742 flyttet de til gården Luren som de hadde kjøpt. Men alt året etter ble hun enke, og samme året fikk hun et barn som døde. I 1744 giftet hun seg med Tormod Olson Bjørgo, og flyttet senere med ham til fjellgården Bjørgo på nordsiden av Evangervatnet. Der døde hun i 1777. Hun hadde fått ni barn, men minst to av dem døde mens hun bodde på Luren. At denne Anna er Anne Knutsdotter i sangen, underbygges kanskje også av verset
- - når snøen ligg i haug
- då kan det ofte over fjorten dagar gå,
- som me ikkje folk kan sjå. Det anføres at slike snøtunge vintre er uvanlige på Tysnes.[6]
Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Halfdan Rode med piano. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82577, Gramophone 282228 og Gramophone X 1797.
- Randi Heide Steen m. pianoakk. av Robert Levin. Bearb.: Eyvind Alnæs. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2031 i 1947.
- Deep River Boys med orkester. Utgitt på 78-platen His Master's Voice AL 6060 i 1957 og på EP-platen Skal vi danse? (His Master's Voice 7EGN 22).
- Meloditersetten. Arr.: O. Koppang – C.P. Riis. Utgitt på EP-platen Norwegian Folk Tunes No. 2 (His Master's Voice 7EGN 47) i 1963.
- Jensine Olsens Plastikk Band. Tekst: C. Riis. Innspilt 17. september 1973. Utgitt på singlen RCA NA 1609 og på LP-platen Tilslag (RCA YNJL 1-806).
Øystein Sundes versjon[rediger | rediger kilde]
| «Anne Knutsdotter» Øystein Sundes versjon | |||
|---|---|---|---|
| Album | Kjekt å ha | ||
| Artist, band |  Øystein Sunde | ||
| Utgitt | August 1989 | ||
| Innspilt | Jack Clement Studio (Cowboy Arms Hotel & Recording Spa) i Nashville og Major Studio – våren 1989[7] | ||
| Sjanger | Folkemelodi, Bluegrass | ||
| Lengde | 2:44 | ||
| Plateselskap | Musikkproduksjon AS/Slagerfabrikken/Tomato (senere: Spinner Records)[8] | ||
| Låtskriver(e) | trad. arr. Øystein Sunde | ||
| Produsent(er) | Jim Rooney, Jonas Fjeld og Øystein Sunde | ||
Øystein Sunde laget en seriøs variant av Riis' vise som han ga ut i august 1989 på albumet Kjekt å ha.[9] Han fikk hjelp av folkemusikeren Kirsten Bråten Berg på vokal. Berg og Sunde deler på å synge versene uten at de har foretatt noen forandringer på originalteksten. Det musikalsk kompet er en blanding av bluegrass og norsk folkemusikk.
- Musikere og instrumenter[7]
- Øystein Sunde: vokal, akustisk gitar
- Kirsten Bråten Berg: vokal
- Roy Husky Jr.: bass
- Kenny Malone: trommer
- Ray Flacke: elektrisk gitar
- Bruce Bouton: steel gitar
- Jerry Douglas: dobro
- Bela Fleck: banjo
- Mark O'Connor: fele, mandolin
- Einar Mjølsnes: hardingfele
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Foto av tuftene som står igjen av Heio
- ^ Einar Tauler om Anna Knudsdatter, Bergens Tidende
- ^ Foto av Brekkhus i Teigdalen
- ^ Gulleik Brækhus på gården Midtstovo om Anne Knutsdotter, Bergens Tidende 28. desember 1991
- ^ Midtstova på Bergensbanen
- ^ Gulleik Brækhus om Anne Knutsdotter, Bergens Tidende 28. desember 1991
- ^ a b Kjekt å ha – informasjon på omslaget
- ^ Spinner Records – Medium: Kjekt å ha – Øystein Sunde (1989)
- ^ Sunde, Øystein (1997) Du må'kke komme her og komme her. Ex Libris Forlag AS; Oslo. ISBN 82-7384-621-0 s. 129/133
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Klara Semb, Norske folkedansar: Songdansar. omarbeidd og utvida av ei nemnd... Oslo 1985, s. 296f.
- Claus Pavels Riis, «Han har det strengt» Vaudeville af C.P. Riis. Med Musikbilag. Christiania 1865: Johan Dahl