Assignat

Assignater var statlige verdipapirer som fungerte som penger under den franske revolusjon.

I løpet av revolusjonens innledende fase sommeren og høsten 1789 var statsfinansene blitt stadig dårligere. I virkeligheten var staten fallitt. For å bøte på miseren foreslo Talleyrand å konfiskere kirkas eiendommer, og 2. november vedtok den grunnlovgivende forsamlinga at all eiendom som tilhørte kirka og klostrene, skulle «stilles til disposisjon for nasjonen». Verdien av disse eiendommene var anslått til 3 milliarder pund.

Problemet var at det ville ta tid å få solgt alle eiendommene, og staten hadde ikke tid til å vente. Derfor ble det i desember vedtatt å utstede sedler med en pålydende verdi (valeur assigné), mot pant i kirkegodset – assignater.

Den første emisjonen var på 400 mill. livres (pund), og hver assignat hadde en pålydende verdi av 1000 livres. Den høge verdien på sedlene var uttrykk for at de ikke var ment å komme i vanlig sirkulasjon, men fungere som et forkjøpsbevis for de som ville kjøpe kirkegods.

17. april 1790 ble assignaten omgjort til valuta, og staten begynte å trykke assignater i det antallet som trengtes for å dekke løpende utgifter. Etter hvert kom en i den situasjonen at den totale mengden assignater i omløp begynte å overstige verdien av nasjonalisert gods. Finansminister Necker, som hadde vært motstander av å omgjøre assignaten til valuta, søkte avskjed. Tiltroen til – og dermed verdien av – den nye valutaen dalte, og mellom 1790 og 1793 falt assignaten 60% i verdi. Dessuten var assignatene svært enkle trykksaker som var lette å forfalske. Etter hvert ble de utstyrt med en påskrift om at forfalskning medførte dødsstraff.

Samtidig som assignaten falt i verdi, holdt realverdien på nasjonalisert gods seg fortsatt høy, og enkelte velstående kunne berike seg enormt ved å kjøpe opp store landeiendommer og bygninger for nesten ingenting.

For å redde assignaten og hindre spekulasjon ble det vedtatt en rekke lover, og i 1793 stengte børsen og vekslingskursene ble ikke lenger offentliggjort. Under skrekkveldet i 1793 og 1794 var det forbundet med dødsstraff å nekte å akseptere assignater. Også i direktorietida fortsatte seddelpressa å spy ut assignater, og i 1796 var samla pålydende oppe i 45 milliarder pund. Det gjorde ikke krisa mindre at Frankrikes fremste fiende, Storbritannia, fant på å trykke assignater og få dem satt i omløp i Frankrike.

I 1796 så direktoriet seg tvunget til å avvikle assignaten. 19. februar 1796 ble trykkplatene brent offentlig på Place Vendôme. 18. mars ble assignaten trukket tilbake til fordel for en ny seddel, mandat territorial. Denne begynte straks å falle i verdi som assignaten hadde gjort, og den ble trukket 4. februar 1797 og erstatta med klingende mynt i sølv og gull.