Avskjed i nåde
Avskjed i nåde er et uttrykk som benyttes når embetsmenn slutter i tjenesten normalt etter søknad eller oppnådd aldersgrense. Embetsmenn som har fått avskjed i nåde beholder embetstittel og rang. Det siste gjelder ikke statsråder eller statssekretærer (Grunnloven § 23).
Av Grunnloven § 22 framgår det at også avskjedigelse av embetsmenn må besluttes i statsråd. Dette gjelder imidlertid ikke når det gis avskjed etter søknad eller oppnådd aldersgrense. I slike tilfeller er myndigheten delegert til vedkommende departement[1] Delegasjonen omfatter ikke avskjed av høyesterettsdommere.
En embetsmann som utnevnes til et nytt embete, anses å ha fått innvilget avskjed fra det første embetet gjennom utnevningen til den nye stillingen. Normalt innvilges avskjed av embetsmenn etter søknad eller etter oppnådd aldersgrense. Den avskjedigede bør motta et eget avskjedsdokument fra departementet, undertegnet av statsråden. Dersom den avskjedigede skal beholde sin Tittel og Rang, benyttes betegnelsen avskjed i nåde. Embetsmenn som har fått avskjed i nåde, har rett til å benytte sin tidligere tittel og vil for eksempel ved offisielle middager gis plassering i henhold til sin tidligere status. Det er det organ som innvilger avskjeden, som tar standpunkt til om avskjeden skal gis i nåde. I praksis benyttes avskjed i nåde nå bare for helt spesielle grupper embetsmenn. Avskjed i nåde gis fremdeles til høyesterettsdommere og andre embetsdommere når de slutter ved oppnådd aldersgrense. Tilsvarende kan biskoper og proster (samt sogneprester og residerende kapellaner utnevnt før 1989) gis avskjed i nåde. Etter kirkeloven[2] beholder geistlige embetsmenn som gis avskjed i nåde, retten til å utføre prestetjeneste i Den norske kirke for alltid, eller for den tid departementet bestemmer. Også professorer utnevnt før 1990 kan gis avskjed i nåde. Avskjed av statsråder og statssekretærer besluttes i statsråd ved kongelig resolusjon fremmet av Statsministerens kontor. Disse beholder ikke sin Tittel og Rang, selv om de gis avskjed i nåde.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tjenestemannsloven § 17 nr. 2, jf. kgl.res. 11. november 1983.
- ^ Kirkeloven lov 7. juni 1996 nr. § 32
- ^ Grunnloven § 23 første ledd.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (no) Statsministerens kontor: Om Statsråd 2003. Forberedelser av saker til statsråd