Bergens rimkrønike
Bergens rimkrønike er en rimkrønike om Bergens historie som foreligger i to versjoner, en kortere fra ca. 1560 og en lengre fra ca. 1570–1580. Forfatteren eller forfatterne er anonyme, men knyttes til kretsen av de såkalte bergenshumanistene rundt Geble Pedersson og Absalon Pederssøn Beyer.
Form og innhold[rediger | rediger kilde]
Rimkrøniken var en litteraturform som var populær i Sverige og Danmark i senmiddelalderen, mens Bergens rimkrønike er det første norske forsøket i sjangeren. Hensikten med diktet var å skildre Bergens historie fra de eldste tider til datiden på vers. Rimkrøniken foreligger i to versjoner. Den eldste (A-varianten) er kort og stammer fra omkring 1560, mens den andre (B-varianten) er omtrent fire ganger så lang og kan være skrevet ca. 1570–1580. Francis Bull mener at begge kan være skrevet av samme forfatter, som kan ha forsøkt å forbedre sitt eget ungdomsverk noen år senere.[1] Geirmund Vislie mener de to variantene er så ulike at de bør betraktes som to ulike krøniker, ikke varianter av samme tekst.[2]
Mye av stoffet i diktet har forfatteren hentet fra den noe eldre Bergens Fundas (ca. 1559). Rimkrøniken er i likhet med dette preget av bergensk lokalpatriotisme og en politisk tendens rettet mot de tyske kjøpmennene på Bryggen.
Bergenn med Priiß og Erre
Monne med skriig enn Kronne Berre
For alle steder y Norrghe Lanndt.[3]
Francis Bull bedømmer diktet som «et særlig svakt arbeid», men mener det har krav på interesse som det eldste diktet på rim i norsk litteratur.[1] Harald Beyer kaller det «poetisk sett et høyst talentløst arbeid».[4]
Håndskrifter[rediger | rediger kilde]
Rimkrøniken foreligger i fire ulike håndskrifter. A-versjonen foreligger i to håndskrifter.
- A1 eller Thott 941 fol. Her står rimkrøniken sammen med avskrifter fra herredagen i Norge i 1585, og er trolig nedskrevet ikke lenge etter av en nordmann, som på grunn av en del misforståelser i stedsnavnene kanskje ikke har vært bergenser
- A2 eller Gl. kgl. sml. 2342 qv. Her står rimkrøniken sammen med Bergens Fundats, trolig fra ca. 1600. Etter Gustav Storms mening stammer denne avskriften fra Danmark.[5]
- B-håndskriftet eller AM 83 b qv., et lite hefte på 27 blad skrevet 1594 av skriveren Mattias Johannesøn Juell[6]
- en avskrift av B-håndskriftet foreligger i Ledraborgske hdskr. nr. 78 qv., skrevet 1595
Historie[rediger | rediger kilde]
Bergens rimkrønike ble første gang utgitt av Nicolay Nicolaysen i Norske Magasin I (1858). Det var også Nicolaysen som ga den navnet «Bergens rimkrønike» og kalte variantene A og B. Krøniken ble utgitt på ny av Geirmund Vislie i 1925, sammen med en undersøkelse av krønikens tilblivelse og kilder.[7]
Nicolaysen mente at rimkrøniken måtte være kilden for Bergens Fundats, men Gustav Storm påviste senere at forholdet måtte være motsatt, altså at Bergens Fundats var kilden for rimkrøniken.[8]
Bergens rimkrønike inneholder også opplysninger som ikke finnes i Bergens Fundats, og som tyder på at forfatteren også har brukt andre kilder. Bergens rimkrønike er for eksempel den eneste kilden som nevner Magnus Erlingssons kroningsdag, «sanct Lauris dag» (St. Lars) eller 10. august, men siden det er en sen kilde har ikke historikerne festet særlig lit til denne opplysningen.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bull, Francis (1958). Norges litteratur fra reformasjonen til 1814. Oslo: Aschehoug. s. 49.
- ^ Vislie (1925), s. 46.
- ^ Vislie (1925), s. 5.
- ^ Beyer, Harald (1963). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug. s. 88.
- ^ Storm (1898), s. 425.
- ^ Vislie (1925), s. 50–51.
- ^ Vislie (1925), s. 46–47.
- ^ Storm (1898).
- ^ Historisk tidsskrift. Oslo: Universitetsforlaget. 1963. s. 128.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Geirmund Vislie, red. (1925). Bergens rimkrønike. Det Mallingske bogtrykkeri.
- Gustav Storm: «Om Skriftet „Bergens Fundats“ og dets Forfatter», i Historisk Tidsskrift, 3. rekke, 4. bind (1898)