Bjorli stasjon

Bjorli stasjon
	Bjorli stasjon i 2009
Land	Norge
Stasjonsnummer	0805.000
Sted	Bjorli
Kommune	Lesja
Opprettet	21. november 1921
Høyde o.h.	574,7 meter
Distanse	399,84 km
Høyde	574,7 moh.
Arkitekt	Gerhard Fischer og Gudmund Hoel
Eier	Bane NOR
Operatør(er)	SJ Norge
Åpnet	21. november 1921
	Tjenester
Linje(r)	Raumabanen
Plattform(er)	1
Rute(r)	R65
	Posisjonskart Bjorli stasjon Bjorli stasjon (Innlandet)
	; Bjorli stasjon; 62°15′29″N 8°12′07″Ø
	Bjorli stasjon på Commons

Bjorli stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen, åpnet i 1921. Stasjonen ligger i sentrum av bygda Bjorli i Lesja kommune, på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen.

Bjorli var endestasjon på Raumabanen i to år, inntil banen ble forlenget til Verma i november 1923.

Alle regiontog på Raumabanen stopper på Bjorli. Turisttogene fra Åndalsnes har endestasjon her hver sommer.

Passasjertall[rediger | rediger kilde]

I 2011 reiste om lag 13000 passasjerer til og fra Bjorli. ^[1]

Trafikkavvikling[rediger | rediger kilde]

Sporarrangementet er to gjennomgående togspor, et gjennomgående spor som ikke er i bruk, spor til godsrampe og spor til svingskive. Bjorli er som den eneste mellomstasjonen på Raumabanen fast betjent med togekspeditør. Stasjonen utveksler togmeldinger med Dombås og Åndalsnes dersom ingen av stasjonene mellom er betjent. En annen oppgave er å betjene to usikrede planoverganger inne på stasjonsområdet.

Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]

Stasjonsbygningen er oppført i 1920 og ble tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Gerhard Fischer. Bygningen er noe større og har en annen utførelse enn de andre stasjonene langs banen. Veggene er av maskinlaftet tømmer kledd med liggende trepanel og med bindingsverk i gavlene. Taket er skifertekt. Inngangen til venterommet og gavlvinduene i vestre ende av bygget og i godshuset er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Endeveggen i øst har doble sett med vinduer i hver etasje. Godshuset er i en sidefløy til stasjonsbygningen.

I første etasje var det ekspedisjonsrom, telegrafistrom, godsrom og et stort venterom, hvorav deler var kafé med servering. Foran ekspedisjonsrommet var et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. I andre etasje var det bolig med inngang fra baksida og fra 1946 overnattingsrom for betjeningen. Kafédelen av venterommet ble i 1975 bygget om til hvilerom og garderobe for baneavdelingen.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Bygningsmassen på Bjorli omfattet en privetbygning, svingskive, garasje, vedskur, to vokterboliger med uthus og vanntårnet med pumpehus. Vanntårnet er kvadratisk med pyramidetak, bygget i betong som er forblendet med fuget natursteinsmur. Tårnet ble bygget med ekstra høyde for å kunne pumpe vann opp til andre etasje av stasjonsbygningen.

NSBs bygningsregistrering i 1981 vurderte stasjonsbygningen som "i god stand", men av middels verneinteresse. Vanntårnet var i god stand og ble vurdert som prioritert verneklasse. I Verneplan for jernbanebygninger (1997) ble vanntårnet og det tilhørende pumpehuset administrativt vernet.

Bjorli stasjon er administrativt vernet. Vernet omfatter hele stasjonsanlegget med indre og ytre sikrings-anlegg, bygninger, sporplaner m.v. og all infrastruktur nødvendig for togframføring med damplokomotiver holdes i operativ stand. Stasjonsbygningen, godshuset, vanntårnet, pumpehuset, svingskiva og de tre funksjonærboligene er alle vernet.

Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes[rediger | rediger kilde]

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i Landsverneplanen for kulturminner i jernbanen (2004) på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg:

Vernevurdering (utdrag)
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes. Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004), del 1, s. 56

Restaurant[rediger | rediger kilde]

På Bjorli stasjon ble det bygget en stor jernbanerestaurant mellom 1925 og 1927 med plass til 700 spisegjester. Den var hovedsakelig beregnet på turister som kom med turistskip til Åndalsnes, og som ble fraktet videre til Bjorli med tog gjennom den vakre Romsdalen. På restauranten fikk de servert bl.a. laks og jordbær, sjokoladekake og fyrstekake. Restauranten ble truffet av en bombe i april 1940 og brant ned. Den ble aldri bygget opp igjen.