Broch of Mousa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Broch of Mousa
LandStorbritannia
OmrådeMousa, Shetland
StedShetland
Historiske fakta
Eier(e)Historic Environment Scotland
PåbegyntCa. 100 f.Kr. tidlig jernalder
RestaurertFra 1967 og framover
Bygningsdata
Høyde13.3 m
Kart
Kart
Broch of Mousa
59°59′43″N 1°10′55″V
Broch of Mousa på Commons

Broch of Mousa (norrønt: Moseyjarborg) er en broch (rundhus) som er lokalisert på vestsiden av Mousa, en liten øy sørøst på Shetland. Den er det best bevarte eksempel på en broch, og den høyeste i sitt slag. Den ble antakelig bygget fra og med ca. 100 f.Kr. og er en av rundt 570 liknende anlegg (avhengig av identifikasjon) nord i Skottland, på Hebridene og de nordlige øyene Orknøyene og Shetland. Stedet er administrert av Historic Environment Scotland som et et vernet arkeologisk område.[1]

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Brochen ligger på den vestlige bredden av øya Mousa (rutenettreferanse HU457237). Den er tilgjengelig med båt fra Sandwick, Shetland, 23 kilometer sør for Lerwick.[2] Den står på den flate fjelloverflaten på en lav odde nær kysten med utsikt over sundet Mousa Sound.[3]

Det er den høyeste brochen av alle gjenværende brocher[4] og blant de best bevarte forhistoriske bygningene i Europa.[5]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Broch of Mousa
Mousa Broch i landskapet

Mousa Broch har en av de minste totale diametrene av noen bevart broch, samt en av de tykkeste veggen ved basen og minste interiøret; denne massive konstruksjonen (så vel som dens avsidesliggende beliggenhet) er sannsynligvis hovedforklaringen på at den fortsatt er utmerket bevaring.[6] Den er 13,3 meter høy og er tilgjengelig via en enkelt inngang på bakkenivå.[6] Via en gang inne kan besøkende gå opp en intern trapp til toppen.[6] Målt i diameter ved foten er den en av de minste, og den har det minste indre rommet, men til gjengjeld har den de desidert tykkeste murene. Den er den eneste brochen som er komplett nesten til toppen, sammen med den opprinnelige indre trappen. Brochen er bygget helt i tørrmur, uten noen form for bindemiddel som mørtel.[3] Inngangen er på bakkenivå på vestsiden, men har blitt endret til forskjellige tider fra dets opprinnelige utseende.[6] Inngangspassasjen er 5 meter lang.[3]

Inne kan en ildsted og en gulvtank sees i det sentrale rommet.[3] Det er en lav steinbenk rundt bunnen av innerveggen, som var en del av en tidlig endring av interiøret.[3] Brochen gikk gjennom minst to faser av bosetning. I sin opprinnelige tilstand kan det ha inneholdt et rundhus av tømmer som hvilte på de knappe avsatsene og antagelig på en ring av stolper satt inn i grunngulvet.[3] Det har nylig blitt hevdet at bergskår kan ha støttet stillaser i en takløs bygning. På et senere tidspunkt, dersom trebygningen eksisterte, blitt revet for å gi plass til et lite styrehus (med tre framspringende steinstolper) i interiøret.[3] Knappe avsatser i høyder på 2,1 og 3,7 meter kan ha støttet den antatte tømmerbygningen.[6] Det andre hovedtrekket i andre etasje er de tre store cellene innenfor veggene.[6] De kommer inn via terskler som er 0,7 meter over gulvnivået.[6] Over overliggeren til hver celledør er det ytterligere åpninger som ser ut til å slippe lys og luft inn i kammeret bak.[3] Alle cellene har utsparinger, eller store skap, satt inn i tykkelsen på veggen.[6]

Broch of Mousa, interiør ovenfra
Sett fra toppen og ned
Mousa Broch i landskapet

Over den solide bunnen av brochen er seks gallerier.[3] De er dannet av rommet mellom de to konsentriske veggene i den øvre delen av brosjen,[3] og er delvis opplyst av tomrom.[6] Det er mulig å gå langs de fleste galleriene.[3][6] De ble sannsynligvis brukt av byggherrene som et hjelpemiddel for å bygge bygningen, snarere enn til overnatting eller lager.

Trappen, som begynner på andre nivå, nås av en døråpning i den indre veggflaten, som har en tilstøtende celle.[3] Det er også en øvre celle over inngangen.[3]

Senere historie[rediger | rediger kilde]

Mousa Broch fortsatte å bli brukt gjennom århundrene og er nevnt i to norrøne sagaer. I Egils saga forteller om et forelsket par på 900-tallet som rømte fra Norge, forliste og brukte brochen som et midlertidig tilfluktssted.[7] Bjørn Brynjulvsson fra Sogn og Fjordane var i gjestebud i hos Tore Roaldsson (far til Arinbjørn herse) og ble kraftig forelsket i hans søster Tora. Da Tore ikke ville gå med på ekteskap, flyktet Bjørn og Tora fra gården og ut Sognefjorden på et skip Bjørns far hadde utrustet for en langferd til Dublin. De havnet i storm i Nordsjøen og la inn til Mosey (Mousa) på Shetland for å reparere skipet. De giftet seg på Mosey og bodde sammen som ektepar i Moseyjarborg i løpet av vinteren før de seilte til Island og tok inn hos Egil Skallagrimsson.[8]

I Orknøyingenes saga fortelles det om at Margaret, moren til jarl Harald Maddadsson, var blitt tatt av Erlend og holdt fanget på Mousa i 1153. Jarl Harald beleiret brochen for å befri sin mor fra fangenskap, men uten hell.[9] Hendelsen endte lykkelig, partene ble forsont og Erlend giftet seg med Margaret.[10] Stedet ble besøkt av oldtidsforskeren George Low under hans omvisning i 1774, og han gjorde de første tegningene av brochen.[3] Den ble besøkt av den skotske forfatteren Walter Scott i 1814, som beskrev den som «en piktisk festning, sannsynligvis den mest komplette i verden.»[11] Geologen og oldtidsforskeren Samuel Hibbert-Ware besøkte den i 1818 og ga en detaljert beretning om stedet.[3] Den første nøyaktige undersøkelsen ble utført av Henry Dryden i 1852 og 1866.[3]

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Mousa Broch ble i 1861 ryddet for rusk og naturlig avfall og kulturlag. Potensialet for informasjon fra slike lag var ukjent den gang. Det ble funnet store mengder dyrebein, spesielt av oter (som sannsynligvis bebodde den øde ruinen) ble funnet.[3] Det ble også funnet biter av en leirgryte, grytelokk av stein, en skiferstein på omtrent 30 cm «som en trehjørnet fil» og en «utskåret modell av en norsk båt fra gran» som omtrent 1 meter lang.[3] Interiøret ble ryddet igjen av Office of Works i 1919, og få ekstra funn dukket opp. I National Museum of Scotland i Edinburgh er noen keramikkskår lagret, blant annet et stort svart-brint kantskår, sannsynligvis funnet under rydningen på 1800-tallet.[3] Det var stor restaurering av brochen fra 1967 til 1980-tallet.

I januar 2005 ble det kunngjort at arkeologer hadde brukt 3D-laserskanning for å undersøke strukturen i detalj for ytterligere mulige reparasjoner.[10]

Havsvaler[rediger | rediger kilde]

Mousa Broch er godt kjent blant fuglefolk for sine hekkende havsvaler, som er best å se etter mørkets frambrudd på delvis eller helt overskyede sommernetter. Øya har rundt 6800 hekkende par totalt, som representerer omtrent 8 % av den britiske bestanden og omtrent 2,6 % av verdens bestand.[12][13] Noen av disse fuglene hekker i huler i selve brosjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historic Environment Scotland: «Mousa, broch (SM90223)»
  2. ^ «Mousa Broch: Getting There», Historic Environment Scotland
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Historic Environment Scotland: «Mousa, Broch of Mousa (944)», Canmore
  4. ^ Fojut, Noel (1981): «Is Mousa a broch?» Arkivert 23. mai 2012 hos Wayback Machine. (PDF), Proc. Soc. Antiq. Scot. 111, s. 220–228.
  5. ^ Armit, I. (2003): Towers in the North: The Brochs of Scotland, Stroud. Tempus. ISBN 0-7524-1932-3; s. 15
  6. ^ a b c d e f g h i j Ritchie, J.N.G. (1998): Brochs of Scotland. Shire Publications. ISBN 978-0747803898; s. 26–27.
  7. ^ Ritchie, J.N.G. (1998): Brochs of Scotland. Shire Publications. ISBN 978-0747803898; s. 43–44.
  8. ^ Kleppa, Hermund: «Shetland - Sogn og Fjordane - Jernalderborga på Mousa», Fylkesarkivet.no
  9. ^ Peers, Chris (2020): The Highland Battles: Warfare on Scotland's Northern Frontier in the Early Middle Ages, Pen and Sword Military
  10. ^ a b «Mystery of ancient broch unlocked after 2000 years», Glasgow Herald 4. januar 2005
  11. ^ Ritchie, J.N.G. (1998): Brochs of Scotland. Shire Publications. ISBN 978-0747803898; s. 25.
  12. ^ Ratcliffe, N., Vaughan, D. & White, M. (1998): «The status of Storm Petrels on Mousa, Shetland», Scottish Birds 19:154–159
  13. ^ Harrop, Hugh & Tipling, David (2002): «The Storm Petrels of Mousa», Birding World 15(8):332-333

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Armit, I. (2003): Towers in the North: The Brochs of Scotland. Stroud. Tempus. ISBN 0-7524-1932-3
  • MacKie, E.W. (2002): The roundhouses, brochs and wheelhouses of Atlantic Scotland c. 700 BC - 500: architecture and material culture. Part 1: the Orkney and Shetland Isles. BAR British series 342: Oxford. Section 2 and site HU46 6, pp. 82–87 & illustrations.
  • RCAHMS (Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland) 1946, bind 3, nr. 1206, s. 48–55 & illustrasjoner. Edinburgh.
  • Dryden, Henry (1890): «Notes of the Brochs or "Pictish Towers" of Shetland» (PDF). Archaeologia Scotica: Transactions of the Society of Antiquaries of Scotland. 5: 207–211. Arkivert fra originalen (PDF) den 12. juni 2007.
  • Hamilton, John (1970): The Brochs of Mousa & Clickhimin. H.M. Stationery Office. ISBN 978-0-11-490496-8.
  • Ritchie, J.N.G. (1998): Brochs of Scotland. Shire Publications. ISBN 978-0747803898

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Mousa Broch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Broch_of_Mousa&oldid=23672097»