Cecil Burney
| Cecil Burney | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. mai 1858[1][2] Saint Saviour | ||
| Død | 5. juni 1929[1][2] (71 år) Upham | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Ektefelle | Lucinda Marion Burnett (1884–ukjent)[3] | ||
| Far | Charles Burney[4] | ||
| Mor | Catherine Elizabeth Jones[4] | ||
| Barn | Sybil Neville Rolfe[4] Dennistoun Burney[4] Violet Hazel Burney[4] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Brookwood gravlund | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden | ||
Cecil Burney (født 15. mai 1858 på Jersey i Kanaløyene i Den engelske kanal, død 5. juni 1929 i Upham i Hampshire i England) var en britisk admiral i Royal Navy.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Cecil Burney var sønn av en tidligere kaptein i Royal Navy og han ble utdannet ved Royal Naval Academy før han ble stasjonert ombord på HMS Britannia som kadett i juli 1871, da han var tretten år gammel. [trenger referanse]
Militær[rediger | rediger kilde]
Burney ble forfremmet i oktober 1873 og han ble senere utstasjonert i Stillehavet og ved flere forskjellige nordamerikanske stasjoner. Over de neste tre årene var Burney hovedsakelig stasjonert på fastlandet, men med korte perioder ombord på troppetransportskipet HMS Serapis og andre britiske skip.
Burney ble forfremmet til løytnant den 30. august 1879 og han sluttet seg deretter til korvetten HMS Carysfort som var en del av den britiske flåten i Middelhavet. De neste to årene ble tilbrakt ved militære skoler i Portsmouth og Devonport for videre militær utdannelse. Den 1. januar 1893 ble Burney forfremmet til kommandør og han fikk ansvaret for krysseren HMS Hawke som også var en del av den britiske middelhavsflåten.[trenger referanse] I september 1899 tok Burney kommandoen over sitt gamle skip HMS Hawke og i 1900 ble han utnevnt til kaptein ombord på HMS Sapfo.
Admiral[rediger | rediger kilde]
Den 10. oktober 1907 ble Burney forfremmet kontreadmiral og han hadde kommandoen over flere skip tilhørende den britiske Home Fleet.[trenger referanse] Den 20. september 1912 ble Burney bekreftet som viseadmiral.[trenger referanse] I april 1913 ble Burney sendt sammen med sin skvadron til Antivari på kysten av Montenegro for å ta kommandoen over den internasjonale marinestyrken som var blitt sendt dit for å håndtere forstyrrelsene og uroen som hadde oppstått i Montenegro og Albania like før den andre Balkankrigen ble avsluttet.[trenger referanse] Mot slutten av 1913 vendte Burney tilbake til Storbritannia.
Burney ble tildelt Order of the Bath (KCB) i 1913 og han mottok Order of St. Michael og St. George (KCMG) den 27. oktober, samme år.[trenger referanse] Ved utbruddet av den første verdenskrig i august 1914 hadde Burney kommandoen over flere britiske skip som hovedsakelig var stasjonert i nærheten av Den engelske kanal. Burney ble offisielt pensjonert fra den britiske marinen, den 24. november 1925.
Før han pensjonerte seg var han blitt utnevnt til admiral.
Burney døde i juni 1929, da han var 71 år gammel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p18973.htm#i189728, oppført som Admiral Sir Cecil Burney, 1st Bt.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16668263n[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p18973.htm#i189728, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Heathcote, Tony (2002). The British Admirals of the Fleet 1734 – 1995. Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6.