Christa Wolf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christa Wolf
FødtChrista Ihlenfeld
18. mars 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gorzów Wielkopolski[5]
Død1. des. 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseSkribent,[7] manusforfatter,[8] politiker, Uoffisiell medarbeider, romanforfatter,[8] essayist,[8] journalist,[8] litteraturkritiker, science fiction-forfatter,[9] kritiker,[7] forfatter
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena[10]
Universitetet i Leipzig
EktefelleGerhard Wolf[10]
BarnAnnette Simon
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
NasjonalitetTyskland[11]
Øst-Tyskland
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder[12]
MorsmålTysk
SpråkTysk[13][14][15]
Medlem avAkademie der Künste der DDR
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Akademie der Künste Berlin
Utmerkelser
15 oppføringer
Georg Büchner-prisen (1980)
Søsknene Scholls pris (1987)
DDRs nasjonalpris (1964)
Schiller-Gedächtnispreis (1983)
Heinrich-Mann-Preis (1963)[16]
Samuel Bogumil Lindes pris (1999)
Nelly Sachs Pris (1999)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2010)
Franz Nabl-prisen (1983)
Elisabeth-Langgässer-litteraturpris (2000)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1984)[17]
Bremen litteraturpris (1978)
Thomas Mann Prize (2010)
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1990)[18]
Q105870591 (1987)
SjangerProsa
Debuterte1961
Aktive år1961–
Notable verkThey Divided the Sky, The Quest for Christa T., Patterns of Childhood, Cassandra
IMDbIMDb
Christa Wolf på Commons

Christa Wolf , opprinnelig Ihlenfeld, (født 18. mars 1929 i Landsberg an der Warthe i Preussen i Tyskland, død 1. desember 2011 i Berlin[19]) var en (øst)-tysk forfatter. Hennes verker ble oversatt til mange språk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christa Ihlenfeld ble født i Landsberg an der Warthe i Tyskland, som idag ligger i Polen. Hun og hennes familie måtte flykte fra de fremrykkende sovjetiske styrker til Mecklenburg i 1945. Christa Ihlenfeld begynte å arbeide som skrivehjelp i en småby i nærheten av Schwerin. Hun fullførte Abitur (artium) i 1949 i Bad Frankenhausen (Thüringen) og ble samme år medlem av kommunistpartiet SED. Hun studerte germanistikk i Jena og Leipzig fra 1949 til 1953. Hun giftet seg med forfatteren Gerhard Wolf. De fikk en datter, Annette, i 1952.

Politisk aktivisme[rediger | rediger kilde]

Wolf var lektor ved forskjellige forlag, og redaktør for avisen «Neue Deutsche Literatur» (ndl). Hun var medlem av forfatterforeningen i DDR fra 1955 til 1977. Wolf bodde i Kleinmachnow, en liten by nær Berlin, fra 1962 til 1976.

Christa Wolf var på 1960-tallet kandidat til kommunistpartiets sentralkomité. Etter en kritisk tale ved partikongressen i 1967 avsluttet hun sin aktive tid i partiet, men forble medlem frem til 1989.

Hun protestere sammen med andre forfattere mot utvisningen av Wolf Biermann i 1976, og hun ble derfor kastet ut av forfatterforbundet Deutscher Schriftstellerverband.

Hun hadde nytt godt av å stå på godfot med regimet og hadde i mange år stor bevegelsesfrihet. Dette gjorde at hun kunne delta både i den østtyske og den vesttyske Akademie der Künste.[20]

Ved Berlinmurens fall i 1989 var Wolf for et demokratisk DDR og motsatte seg dermed en forening med Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland).

Det ble senere kjent at Wolf i perioden 1959–1962 hadde vært inoffisiell medarbeider (IM) for Stasi. Wolf trakk seg tilbake fra offentligheten og flyttet til USA, men kom senere tilbake til Tyskland. Hun offentliggjorde sine Stasi-akter under tittelen Akteneinsicht Christa Wolf. Wolf og familien ble i perioden 1969–1989 selv overvåket av Stasi, noe hun skrev om i Was bleibt. I sine senere verker skrev hun om tiden i DDR og Tyskland etter 1989. Som Stasi-informant hadde hun hatt kodenavnet Margarethe.

På tross av at noen av hennes verker hadde feministiske undertoner var hun alltid kritisk mot DDR-systemet, selv om hun støttet den sosialistiske idéen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hennes debutroman fra 1963 Der geteilte Himmel (ikke utgitt på norsk)[21] ble hyllet som et forbilde for en ny sosialistisk litteratur, og Walter Ulbricht fremhevet romanen på Bitterfelder-konferansen i 1964. Men da hennes andre roman, Nachdenken über Christa T., kom ut tok forleggeren offentlig avstand til boken ettersom de mente at romanens hovedperson ikke passet som sosialistisk helt og at boken var for pessimistisk. Avisen Die Zeit skrev om Om Christa T. at boken var "den viktigste romanen på tysk språk i året 1969". Norsk kulturfond bidro økonomisk til at Tiden forlag og Ursula Monsen oversatte romanen til norsk.

Senere romaner ble oversatt til norsk av Elsbeth Wessel og Sverre Dahl.

I Norge ble Wolf sammenlignet med Anna Seghers.

I 2002 skrev Wolf romanen Leibhaftig som handler om en syk og døende kvinne i DDR på 1980-tallet som venter på å få tilsendt viktig medisin fra Vest-Tyskland. Romanen er skrevet som en ironisk allegori over DDR, og ble en bestselger i Tyskland. Wolf skrev om kreft og annen alvorlig sykdom i flere av sine verk. Hun gjorde også frivillig arbeid for Deutsche Krebsgesellschaft.

Christa Wolf er også kjent for feministisk litteratur med romaner som Kassandra og Medea. I disse romanene er handlingen lagt til antikkens Hellas, og forfatteren ser den moderne kvinnekampen i lys av de gamle sagn.

For romanen Sommerstykke høstet Wolf meget ros og anerkjennelse, og ble av anmeldere sammenlignet med Marcel Proust. Det er en sosialrealistisk roman som skildrer ulike menneskelige relasjoner over en sommer i en landsby i Mecklenburg.

Et hovedverk i Wolfs forfatterskap er den selvbiografiske romanen Kindheitsmüster. Boken er ikke oversatt til norsk, men den svenske oversettelsen fra 1979 fikk tittelen Barndomsmönster. Boken handler om barndom og oppvekst i det tredje riket. Romanen blir sammenlignet med Günther Grass’ Blikktrommen.

I 2002 ble Wolf den første mottager av Deutscher Bücherpreis.[22] Denne prisen fikk hun for sitt mangeårige forfatterskap som har vært formativt for tysk litteratur i moderne tid.

Bibliografi – utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Om Christa T – Tiden forlag, 1970 (org.tittel: Nachdenken über Christa T – Mitteldeutscher Verlag 1968)
  • Kassandra. Fortelling – Gyldendal, 1985 (org.tittel: Kassandra. Erzählung – Aufbau-Verlag 1983)
  • Sommerstykke – Gyldendal, 1990 (org.tittel: Sommerstück – Aufbau-Verlag, 1989)
  • Medea: stemmer – Gyldendal, 1998 (org.tittel: Medea. Stimmen – Luchterhand Literaturverlag, 1996)
  • Lys levende – Gyldendal, 2004 (org.tittel: Leibhaftig – 2002)
  • Englenes by – Gyldendal, 2012 (org.tittel: Stadt der Engel, oder The overcoat of Dr. Freud – Suhrkamp, 2010)

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christa-Wolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011067, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b https://cs.isabart.org/person/116475; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 116475.
  8. ^ a b c d Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  9. ^ https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_deutschsprachiger_Science-Fiction-Autorinnen&oldid=187264839.
  10. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1178[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ offisielt nettsted www.ksta.de[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11929338z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11929338z.
  14. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990009239, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7347555, Wikidata Q16744133 
  16. ^ www.adk.de, besøkt 12. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Schriftstellerin Christa Wolf gestorben.
  20. ^ https://www.dw.com/en/a-writer-who-spanned-germanys-east-west-divide-dies-in-berlin/a-15571446. 
  21. ^ Fausto Cercignani, Existenz und Heldentum bei Christa Wolf. "Der geteilte Himmel" und "Kassandra", Würzburg, Königshausen & Neumann, 1988.
  22. ^ https://www.faz.net/aktuell/feuilleton/auszeichnung-erster-deutscher-buecherpreis-fuer-christa-wolf-147677.html. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Katharina von Ankum: Die Rezeption von Christa Wolf in Ost und West, von „Moskauer Novelle“ bis „Selbstversuch“. Rodopi, Amsterdam 1992, ISBN 90-5183-276-1 online bei googlebooks.
  • Peter Böthig (Hrsg.): Christa Wolf – Eine Biographie in Bildern und Texten. Luchterhand, München 2004, ISBN 3-630-87169-0.
  • Fausto Cercignani: Existenz und Heldentum bei Christa Wolf: „ Der geteilte Himmel“ und „Kassandra“. Königshausen & Neumann, Würzburg 1988, ISBN 3-88479-370-5.
  • Carsten Gansel (Hrsg.): Christa Wolf – Im Strom der Erinnerung. V&R Unipress, Göttingen 2014, ISBN 978-3-8471-0249-6.
  • Clemens Götze: Nichts vergessen – Autobiographisches Schreiben als Selbsterfahrung in Christa Wolfs Roman „Stadt der Engel“ oder The Overcoat of Dr. Freud. In: Ich werde weiterleben, und richtig gut. Moderne Mythen in der Literatur des 20. Jahrhunderts. wvb, Berlin 2011, ISBN 978-3-86573-591-1, S. 57–78.
  • Sonja Hilzinger: Christa Wolf. Leben, Werk, Wirkung. Suhrkamp, Frankfurt am Main 2007, ISBN 3-518-18224-2.
  • Jörg Magenau: Christa Wolf – Eine Biographie. Überarb. erw. Neuausg., Rowohlt-Taschenbuch, Reinbek 2013, ISBN 978-3-499-61085-1.
  • Régine Robin: Der Angriff auf Christa Wolf und die Entlegitimierung der DDR-Intellektuellen. In: Berlin. Gedächtnis einer Stadt. (Berlin chantiers) Nachw. Lothar Baier, Übers. aus dem kanadischen Französisch: Ronald Voullié. Transit, Berlin 2002, S. 149–161.
  • Gisela Stockmann: Christa Wolf. Amselweg. In: Schritte aus dem Schatten. Frauen in Sachsen-Anhalt. Dingsda, Querfurt 1993, ISBN 3-928498-12-6.
  • Hermann Vinke (Hrsg.): Akteneinsicht Christa Wolf. Zerrspiegel und Dialog. Eine Dokumentation. Luchterhand Literaturverlag, Hamburg 1993, ISBN 3-630-86814-2 (Veröffentlichung auf Veranlassung von Christa Wolf).

Høyskoleskrifter:

  • Viola Boelsen: Zwischen Schrift und Bild – Christa Wolf und die Künstler: „… Spaziergang durch ein Stück deutscher Künstlerlandschaft der letzten Jahrzehnte“. Universitätsbibliothek Johann Christian Senckenberg, Frankfurt am Main 2017. Magisterarbeit zur Magistra Artium im Fachbereich 10 Neuere Philologien, Johann Wolfgang Goethe-Universität, 2016. Volltext PDF, 7940 KB
  • Alena Janke: Antiker Mythos und moderne Literatur. Zum Problem von Tradition und Innovation im Werk von Christa Wolf („Kassandra“ und „Medea, Stimmen“). Hamburg 2010, Diss. phil. Universität Hamburg 2010. Volltext[død lenke]
  • Yildiz Aydin: Reflexionen über Entfremdungserscheinungen in Christa Wolfs "Medea. Stimmen". Aachen 2010, Diss. phil. Technische Hochschule Aachen 2010, Volltext
  • Kerstin Roske: Krankheit und Tod im Werk von Christa Wolf. 2007, Diss. phil. Universität Düsseldorf 2008. Volltext

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christa_Wolf&oldid=23322937»