Christian Winther
| Christian Winther | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rasmus Villads Christian Ferdinand Winther 29. juli 1796[1][2][3][4]  Sjælland | ||
| Død | 30. des. 1876[1][5][4][6] (80 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, prosaforfatter, oversetter | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Ektefelle | Julie Constance Werliin | ||
| Nasjonalitet | Danmark[7] | ||
| Gravlagt | Holmens kirkegård | ||
| Signatur | |||
 | |||
Rasmus Villads Christian Ferdinand Winther (født den 29. juli 1796 i Fensmark ved Næstved, død 30. desember 1876 i Paris[8]) ble født på Fensmark Præstegård i Sydsjælland. Han skrev sine første dikt mens han studerte teologi, men den egentlige dikterdebuten fikk han i 1828 med diktsamlingen «Digte». Utgivelsen av «Digte, gamle og nye» et par år senere, plasserte ham blant de beste danske naturlyrikerne.
Winter skrev diktene som Edvard Grieg benyttet i Fire romanser, opus 10.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Christian Winthers far, som var prest, døde allerede i 1808. Hans mor giftet seg på nytt i 1811 med Rasmus Møller, som senere ble biskop, og dikteren Poul Martin Møllers far.
Christian Winther var språklig og musikalsk begavet, og spilte fiolin. Han ble teologisk kandidat i 1824, men fikk aldri bruk av sin utdannelse, som egentlig var innrettet mot den lutherske prestetjeneste. Han arbeidet kortere tider som lærer, ville også prøve seg som skuespiller.
I 1841 arbeidet han som dansklærer for prinsesse Mariane, kronprins Fredriks (den senerese kong Fredrik den syvendes) forlovede. Sin egen hustru, Julie Constance Lytthans, traffe han mens hun var gift med en annen. I 1843 skilte hun seg fra ham, men det var ikke før i 1848 at giftet seg med Winther, som da var blitt over 50 år gammel.
Christian Winther tilhørte senromantikerne og er blitt kalt «naturens og kjærlighetens sanger». I Digte (1828) ingikk ti Træsnit, bondeidyller på vers. Til Een (1843) er kjærlighetsdikt til hustruen, Hjortens flugt (1855) er en versroman med innslag av folklore og lagt til Erik av Pommerns tid.
Hans senere diktsamlinger utkom i 1842, 1848, 1850, 1853, 1865 og 1872. I 1851 mottok han, etter å ha det meste av sitt liv slitt med tung gjeld, en statspensjon som dikter, og for det meste kvarte århundret residerte han hovedsakelig i Paris.
Winther avbøyde flere ganger fra å motta Ridderkorset da han ble tilbudt det, men mottok en professorstittel da han skulle til Strelitz. Ett av hans dikt inspirerte svenske Bo Setterlind til Så går jag nu till vila trygg (nummer 749 i Verbums psalmbokstillägg).
Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]
«Rosa unica» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Winther[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id winther-christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Winther,_Christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w95b75, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Christian Winther» (dansk). Kalliope. Besøkt 29. oktober 2015.
- ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015.