Coriolan (ouverture)
| «Coriolan» | |||
|---|---|---|---|
| Op. 62 Ouverture av Ludwig van Beethoven Ouvertüre zu Coriolan | |||
| Periode | Wienerklassisismen | ||
| Komponert | 1807 | ||
| Publisert | Uroppført mars 1807 | ||
| Typisk lengde | ca. 8-9 minutter | ||
| Satser/akter | 1 | ||
Coriolan-ouverturen (tysk: Coriolan-Ouvertüre eller Ouvertüre zu Coriolan), op. 62, er en komposisjon av Ludwig van Beethoven, skrevet i 1807 for Heinrich Joseph von Collins tragedie Coriolan fra 1804.[1]
Ouverturens struktur og tema følger teaterstykket veldig generelt. Hovedtemaet i c-moll representerer Coriolanus' besluttsomhet og krigerske tendenser (han er i ferd med å invadere Roma), mens det mer ømme E-dur-temaet representerer bønnene til moren hans om å avstå. Coriolanus gir til slutt etter for morens bønn, men siden han ikke kan snu etter å ha ført en hær av sine tidligere fiender til Romas porter, begår han selvmord. (Dette skiller seg fra det mer kjente skuespillet Coriolanus av William Shakespeare, der han blir myrdet. Både Shakespeares og Collins skuespill handler om den samme legendariske skikkelsen, Gnaeus Marcius Coriolanus, hvis egentlige skjebne ikke ble nedtegnet.)
Ouverturen ble uroppført i mars 1807 under en privat konsert i hjemmet til prins Franz Joseph von Lobkowitz. Komponistens Symfoni nr. 4 i B-dur og Klaverkonsert nr. 4 i G-dur ble uroppført under samme konsert.[2]
Instrumentering[rediger | rediger kilde]
Coriolan-ouverturen er orkestrert for følgende instrumenter:
2 tverrfløyter, 2 oboer, 2 klarinetter i B-dur, 2 fagotter, 2 valthorn i Ess-dur, 2 trompeter i C-dur, pauker og strykere.[3]
Innspillinger[rediger | rediger kilde]
To av de mest anerkjente innspillingene er av Wilhelm Furtwängler som dirigerer Berlinfilharmonien i 1943[4] og Fritz Reiner som dirigerer Chicago Symphony Orchestra i 1959.
Andre bemerkelsesverdige innspillinger inkluderer de av Otto Klemperer med Philharmonia Orchestra, Herbert von Karajan med Berlinfilharmonien,[5] Karl Böhm med Wiener Philharmoniker, Carlos Kleiber som dirigerer Bayerisches Staatsorchester, Christopher Hogwood med Academy of Ancient Music, og Bruno Walter med Columbia Symphony. Verket var et fast del av Arturo Toscaninis repertoar, og seks innspillinger under Toscaninis taktstokk eksisterer i tillegg til én innspilling av øvingsutdrag.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Steinberg, Michael (1995). The Symphony: a listeners guide. Oxford University Press.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ouverturen ble ikke, som det av og til hevdes, skrevet for William Shakespeares skuespill Coriolanus, selv om begge verkene handler om den romerske lederen Gnaeus Marcius Coriolanus.
- ^ Steinberg, Michael (1995). The Symphony: a listeners guide. Oxford University Press. s. 19–24.
- ^ «Coriolan, Op.62 (Beethoven, Ludwig van) - IMSLP». imslp.org. Besøkt 21. april 2022.
- ^ «FURTWÄNGLER'S BEETHOVEN: BEST OFTHE W W II LEGACY IN NEW DIGITAL TRANSFERS». web.archive.org. 9. september 2006. Arkivert fra originalen 9. september 2006. Besøkt 21. april 2022.
- ^ «Beethoven - Overtures». Presto Music (engelsk). Besøkt 21. april 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Coriolan-Ouvertüre: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.