Deliberativt demokrati
Deliberativt demokrati, også kalt samtaledemokrati og konsensusdemokrati[1][2], er en form for demokrati der avgjørelser blir fattet på grunnlag av en bred, offentlig debatt fremfor stemmegivning alene. I et deliberativt demokrati fattes politiske avgjørelser helst gjennom politisk konsensus etter at borgerne har luftet sine synspunkter, argumenter, refleksjoner og meninger. Det er samfunnets felles beste, og ikke politisk makt som skal danne grunnlaget for en avgjørelse.[3]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Deliberativt demokrati kommer fra ordet deliberasjon, som betyr overveielse eller rådslagning.[4] Et deliberativt demokrati er med andre ord et folkestyre basert på rådslagning og diskusjon med borgerne. Den politiske ideen har røtter tilbake til antikkens Hellas, men har siden blitt utviklet av blant andre Jürgen Habermas.[5]
Tilhengere av styreformen mener samfunnet bør legges opp for å sikre mulighet for reell deliberasjon. Samtidig må en unngå at demokratiske prosesser blir påvirket av interessegrupper, særgrupper eller ulik politisk makt – blant andre pengesterke aktører, spindoktorer og mediestrateger.
I Danmark er det gjort flere forsøk og studier på deliberativt demokrati.[6] Argumentene for denne styreformen er at politiske beslutninger får økt legitimitet og forankring i folket samt at kvaliteten på politiske vedtak blir forsterket. Studier viser at borgere i visse tilfeller kan la seg påvirke av hvordan mediestrateger og spindoktorer iscenesetter ulike politiske saker, og tilhengerne av deliberativt demokrati mener at folket ikke vil la seg påvirke like lett gjennom grundig politisk debatt.[7]
Motstandere peker på at deliberativt demokrati krever årvåkne, deltakende og aktive medborgere.[2] På grunn av ulik utdanning, bakgrunn og interesse kan det være vanskelig å sikre at en bredest mulig andel av borgerne vil delta i den politiske debatten. En risikerer dermed at bare deler av befolkningen vil aktivt delta, og at andre deler ikke vil bli hørt eller få komme til orde.[3] Dette kan svekke styreformens legitimitet hos folket.
Deliberative demokratier legger også opp til at borgerne opptrer rasjonelt, samarbeidsvillig og samlet – at synspunkter formes av rasjonell debatt og andres synspunkter. Kritikere mener at mennesker ikke er i stand til å gjøre dette, både på grunn av menneskets natur og sosial ulikhet og partiskhet.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Barnehagelæreres forståelser av demokrati». Utdanningsforskning. Besøkt 18. juli 2018.
- ^ a b «1.3 Idealer for demokratisk medvirkning». www.sv.uio.no (norsk). Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Besøkt 18. juli 2018.
- ^ a b c «Deliberative democracy | political theory». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 18. juli 2018.
- ^ «deliberasjon». Store norske leksikon (norsk). 15. mai 2018. Besøkt 18. juli 2018.
- ^ Sagdahl, Mathias (7. juli 2014). «politisk filosofi». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 18. juli 2018.
- ^ Vibeke Normann Andersen og Kasper Møller Hansen (2002). «Deliberativt demokrati og den nationale folkehøring om euroen». Publica. Besøkt 18. juli 2018.
- ^ 316424@au.dk (16. august 2017). «Hvad betyder deliberativt demokrati for borgernes holdningsdannelse?». offentlighed.au.dk (dansk). Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 18. juli 2018.