Denis Kainov

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denis Kainov
Født10. feb. 1979Rediger på Wikidata (45 år)
Jekaterinburg
BeskjeftigelseProfessor, akademiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHelsingfors universitet
Institut de génétique et de biologie moléculaire et cellulaire
Luxemburgs helseinstitutt
NasjonalitetRussland
FagfeltVirologi, bioteknologi

Denis Kainov (Kaynov, født 10. februar 1979 i Sverdlovsk, nå Jekaterinburg, i Sovjetunionen, nå Russland) er en professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

Kainovs forskningsområde er virologi. Han underviser i virologi ved NTNU.[1][2]

Kainov tok doktorgrad ved Helsingfors universitet i 2005 [3]. Han var postdoktor ved Institut de génétique et de biologie moléculaire et cellulaire (IGBMC) fra 2005 til 2007[4] og ved CRP-Santé Luxembourg fra 2007 til 2009.[5] Han var forsker og prosjektleder ved Helsingfors universitet fra 2010 til 2016.[6] Kainov utvikler bredspektrede antivirale midler (BSA)[7] og BSA-holdige medikamentkombinasjoner (BCC).[8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][21][22][23][24][25] Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler.[26][27][28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Denis Kainov - NTNU». personal page at NTNU. Besøkt 30. august 2023. 
  2. ^ «Denis Kainov». ORCID. Open Researcher and Contributor ID (ORCID). Besøkt 30. august 2023. 
  3. ^ Denis E. Kainov (4. november 2005). «Packaging Motors of Cystoviruses». University of Helsinki. Besøkt 30. august 2023. 
  4. ^ «IGBMC». IGBMC. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  5. ^ CRP-Sante. «CRP-Sante». Luxemburg Institute of Health. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  6. ^ «Denis Kainov». Universitetet i Helsinki. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 30. august 2023. 
  7. ^ «www.drugvirus.info». www.drugvirus.info. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  8. ^ «Novel therapeutic agent for Tamiflu-resistant pH1N1 influenza virus discovered». EurekAlert. 24. april 2014. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  9. ^ «Existing drugs may offer a first-line treatment for coronavirus outbreak». EurekAlert. 27. februar 2020. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  10. ^ «Combination drug treatments for COVID-19 show promise in cell culture tests». EurekAlert. 15. juni 2020. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  11. ^ «Peer-Reviewed Publication: Adverse effects from cancer drug trials explained». EurekAlert. 29. juli 2020. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  12. ^ «New drug combination effective against SARS-CoV-2 infection». EurekAlert. 30. september 2021. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  13. ^ «NTNU-forskere har funnet lovende koronamedisiner». Gemini.no. 10. mars 2021. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. «Et laboratorium ved NTNU kan ha oppskriften på medisinkombinasjoner som kan bremse koronaviruset globalt.» 
  14. ^ «Medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol kan påvirke influensa». Gemini.no. 6. oktober 2021. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  15. ^ «Medisinmiks mer effektiv mot koronaviruset». Gemini.no. 5. oktober 2021. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. «Kampen mot korona er langt fra over. En ny medisinkombinasjon mot SARS-CoV-2 kan bidra til å berge liv.» 
  16. ^ «Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt». NRK.no. 6. oktober 2021. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  17. ^ «New antiviral drug combo may fight off coronavirus infection». Medical News Today. 6. oktober 2021. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  18. ^ «A new approach to predict evolution of influenza viruses can enhance vaccine efficacy». Science Daily. 7. desember 2015. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  19. ^ «Harnessing anticancer drugs for the future fight against influenza». Science Daily. 5. september 2012. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  20. ^ «Researchers found that certain anti-influenza compounds also inhibit Zika virus infection». University of Helsinki press release. 16. januar 2017. Arkivert fra originalen 29. desember 2021. Besøkt 29. desember 2021. 
  21. ^ «Why you should be vaccinated even if you have had COVID-19». EurekAlert! (engelsk). Besøkt 10. desember 2023. 
  22. ^ «New drug combination effective against SARS-CoV-2 infection». EurekAlert! (engelsk). Besøkt 12. desember 2023. 
  23. ^ Walnum, NTB I, Amanda Nordhagen (27. februar 2020). «Kjente medisiner kan fungere». dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. desember 2023. 
  24. ^ Brandslet, Steinar; NTNU (6. oktober 2021). «Medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol kan påvirke influensaviruset». www.forskning.no. Besøkt 12. desember 2023. 
  25. ^ «The enormous but unknown curative power of old drugs». el pais. 
  26. ^ «Kainov D - Search Results». National Library of Medicine: PubMed (engelsk). National Center for Biotechnology Information (USA). Besøkt 12. desember 2023. 
  27. ^ https://www.researchgate.net/profile/Denis-Kainov. 
  28. ^ «ORCID». orcid.org. Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Denis_Kainov&oldid=24408476»