Direkte lykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Direkte lykke
Generell informasjon
SjangerHumor, ungdomsprogram
Prod.landNorge
Sendeår1996–1997
Sesonger2
Episoder33 [1]
Lengde50 (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederAnne-Kat. Hærland (1996-97)

Wiggo Norsted (1996-97)

Jørund Kopren (1996)
Bak kamera
ProdusentUngdomsredaksjonen i NRK2
ManusAnne-Kat. Hærland
Jørund Kopren
RegiPetter Fastvold
Margrete Kåset
TittelmusikkKåre & the Cavemen
MusikkKåre & the Cavemen
Sending
Periode2. september 199612. mai 1997
TV-kanalNRK2
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3
Eksterne lenker
IMDb

Direkte lykke var en norsk direktesendt humor- og underholdnings-serie som gikk på NRK2 fra 1996 til 1997 med Anne-Kat. Hærland, Jørund Kopren og Wiggo Norsted som programledere. Andre sentrale personer i serien var Erlend Sandem, Tonny Kluften og Geir Kolden. Programmet var primært rettet mot ungdom mellom 15 og 25 år.[3]

Direkte lykke ble en av NRK2s første suksessprogrammer[4] og bidro betydelig til Anne-Kat. Hærlands TV-karriere.

Bandet Kåre & the Cavemen var programmets eget husband.

Programmet inneholdt også egenproduserte føljetonger, slik som «Nudelmannens foruenderlige reise» (med Hai Hang og Synne Kjelstad), «Hjerterom» (med Anne-Kat. Hærland, Bjørnar Teigen, Kristin Magnus, Aksel Hennie og Nils Petter Mørland) og «Den harmoniske kjernefamilien» (med Turid Øversveen, Bjarte Ytre-Arne, Pia Lykke og Tommy Karlsen). Jon Almaas opptrådte fast i rollen som «Preben». De sendte også flere episoder av den svenske animasjons-serien Robin.

Om programmet[rediger | rediger kilde]

Direkte lykke kan best beskrives som et humoristisk underholdningsprogram med gjester og faste deltaker i studio. Programlederne tok ofte opp halv-banale problemstillinger og skapte kortere diskusjon - alt satt i et humoristisk lys, for eksempel: «Hvem er egentlig mora til Albert ÅbergIroni var et gjennomgående trekk i serien.

Hver episode ble introdusert av Egil Birkeland, som forøvrig også hadde fortellerstemmen i animasjons-serien Robin.

Direkte Lykke var blant de første programmene på norsk TV som benyttet seg av innsendte emails under sendingen. Det ble dermed et såkalt interaktivt program.

Seertall og omtale[rediger | rediger kilde]

Aftenpostens anmelder gav premieren lunken mottakelse,[5] mens Dagbladets anmelder (i retrospektiv) mente at programmet traff tidsånden.[6]

Andre episode hadde 44 000 seere.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG - SOMMERLIG OG GODT TABLOID-TV (25.06.1997) «Vi har laget 33 «Direkte lykke»-sendinger og føler oss ferdig med det»
  2. ^ Hjemmeside - Direkte Lykke-redaksjonen (arkivert versjon fra 1997)
  3. ^ Aftenposten Aften - Absolutt nødvendig å se (2.9.1996, s.21)
  4. ^ VG - TOPPER I DET NORSKE HOUSE (14.04.1998 - Side: 54) «Hærlands tidligere medprogramleder i NRK2-suksessen «Direkte Lykke».»
  5. ^ Aftenposten Aften (Helle B. Berg) - Bedre lykke neste gang (3.9.1996, s.17)
  6. ^ Dagbladet - NRK2 på tomgang (8.1.2006) Arkivert 27. februar 2015 hos Wayback Machine. «Anne-Kat. Hærland traff tidsånden i «Direkte Lykke»»
  7. ^ Dato: 10.09.1996 - Side: 55

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]