Diskursen om den åttende og den niende

Hermetisme var en åndsretning på 200- og 300-tallet som forente gresk filosofi, særlig nyplatonisme, med egyptisk mytologi og magi. Man antok at guden / vismannen Hermes Trismegistos hadde skrevet flere av de hermetiske skriftene, hvorav Corpus Hermeticum og Asklepios er de mest kjente.
Illustrasjon: fra en mosaikk i gulvet på katedralen i Siena, fra 1480-tallet.

Diskursen om den åttende og den niende er et kort tekstfragment som ble funnet blant Nag Hammadi-skriftene i 1945 (codex VI) som stammer fra den hermetiske tradisjonen omkring Hermes Trismegistos. Teksten sier selv at dens tittel er «Den åttende åpenbarer den niende», men denne tittelen er det ikke plass til i det ledige rommet i tekstfragmentet, så den er kjent som «Diskursen om den åttende og den niende», en tittel satt av forskerne i Nag Hammadi. Teksten er en dialog mellom Hermes og Thot, på samme måte som andre tekster innen hermetismen.

Funnet av denne teksten bidro til en fornyet forståelse av hermetismen. Tidligere hadde man antatt at denne kulten, slik den kommer til uttrykk i tekster som Corpus Hermeticum og Asklepios, var et overveiende litterært fenomen, uten kultiske funksjoner, mens denne teksten både refererer til et brorskap, og har noen trekk av å være et rituale. Den inneholder også referanser til astrologi og magi.