Diskusjon:Alvekongen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen ble nominert for sletting den 27. mars 2016, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Det bør stå hvem som har gjort oversettelsen (tipper på André Bjerke eller Åse-Marie Nesse). Johannes Kaasa 26. aug 2007 kl. 16:29 (CEST)

I såfall er vel oversettelen vernet av opphavsrett? Kjetil r 26. aug 2007 kl. 16:38 (CEST)
Ifølge dette[1] er oversetteren Anne Tone Torshaug
Sandelig tror jeg du har rett, jeg som trodde at Bjerke og Nesse var de «offisielle» Goetheoversetterne i Norge.Johannes Kaasa 26. aug 2007 kl. 21:37 (CEST)
Da må den norske oversettelsen fjernes, ettersom den er et klart brudd på opphavsrett. Cnyborg 26. aug 2007 kl. 21:53 (CEST)
Oversettelsen stammer fra Morgenbladet 17. august 2007 i spalten Grønlies antikvariat, der oversettelsen ikke har noen angivelse av opphav, men spalten sier "Espen Grønli ... oversetter ... nå og da - blant annet alle sitatene i denne spalten, så sant ikke annet er oppgitt". Artikkelen refererer kun til Goethes originalverk i 1781. Uansett: Faller ikke dette opphavsrettslig under Sitatrett? Er dette utilstrekkelig for Wikipedia? (finner ikke svaret under Wikipedia:Opphavsrett). JohannesBrodwall 27. aug 2007 kl. 02:46 (CEST).
Sitatrett gir anledning til å sitere en rimelig del av et verk, men ikke hele. Normalt regner man maks 5% som en rettesnor for hvor mye som kan siteres. Cnyborg 27. aug 2007 kl. 09:25 (CEST)
Fra Sitatrett: "Gjengivelse av et helt verk kvalifiserer normalt ikke som sitat. Det kan imidlertid tenkes unntak, særlig der hvor verket er av svært lite omfang. Dersom de øvrige vilkår er oppfylt vil det således kunne være tillatt å sitere for eksempel helt korte dikt i sin helhet." JohannesBrodwall 27. aug 2007 kl. 17:26 (CEST)
Et poeng, men ikke uproblematisk. For det første er diktet ikke kort, og for den andre kan det føre med seg føringer som kan bli vanskelige å håndtere i andre sammenhenger. Jeg tror vi heller skal nøye oss med, for å være trygt på den sikre siden, å kun sitere et lite utdrag, eksempelvis kun et vers. --Finn Bjørklid 28. aug 2007 kl. 00:35 (CEST)

Et kanskje dumt spørsmål:Kan en av wikifantene gjøre sin egen oversettelse, gjerne på haltende verseføtter, og gi med fri lisens? Ordene vil i stor utstrekning bli de samme, men da har en gått rundt den «offisielle» saken. Jeg er nesten sikker, men spør. (Tysken min er ikke så god, og jeg mangler ordbok, så det er bare nysgjerrighet ute og går.) Alternativet er å skrive en liten synopsis, men da blir hele poesien vekk.--Bjørn som tegner 27. aug 2007 kl. 12:01 (CEST)

Jeg er veldig forsiktig å oversette rim. Man kan derimot skrive litt mer rundt selve stykket. Alternativt er det å se på en eldre oversettelse som er fri, kanskje finnes det tilogmed noe på dansk? --Finn Bjørklid 27. aug 2007 kl. 12:29 (CEST)
Hvis dere ser på den engelske Wiki [2] og oversettelsen der er det ikke i rim i det hele tatt F.bendik 27. aug 2007 kl. 12:55 (CEST)
Som alltid er det snakk å om velge mellom ulike onder. Dikt stiller dog i en særstilling. Et dikt er et kunstverk og det er også en kompetent oversettelse. Et dikt består av mer enn bare innholdet, det er også snakk om rytme, matematikk, takt etc. Av den grunn går mye informasjon tapt med en ordrett oversettelse. Det blir som å få et barn til å lage en skisse av Mona Lisa for å vise hvordan bildet ser ut. --Finn Bjørklid 27. aug 2007 kl. 13:53 (CEST)
Enig med Finn. Dette er dessuten ett av verdens mest kjente dikt, og fortjener en dikter til å foreta en oversettelse.Johannes Kaasa 27. aug 2007 kl. 14:16 (CEST)

Bøyer meg, men Ich weiß nicht was soll es bedeuten, daß Ich so traurig bleib, - vi skulle bare hatt en måte å få den i land på. En kan jo si at et gitt verk vil alltid enten tape seg eller tjene på å bli oversatt, og så ta sjansen (jfr. hva jeg har tatt meg av friheter med gruk) - men verdenslitteraturen er liksom noe annet, da. Utvidet resyme må bli løsningen. --Bjørn som tegner 27. aug 2007 kl. 15:25 (CEST)

Det er alltid et valg, selvsagt, om hva man kan oversette. Selv en kompetent oversettelse taper seg noe, skjønt en sjelden gang kan en gjendiktning være vel så god og kanskje også bedre enn originalen, men da på egne premisser. Når det gjelder Alvekongen vil jeg likevel tro at det finnes en oversettelse fra tidligere tider som kan brukes selv om den ikke er like god som André Bjerkes og kan virke gammelmodig. Et eget avsnitt om de ulike oversettelsene vil forøvrig heve artikkelen. Det er slik som bibliotekaren vår gjerne fikser, men han kan jo skrive alt her heller. --Finn Bjørklid 27. aug 2007 kl. 18:16 (CEST)
Det er en stor kunst å oversette en tekst på bunden form, Åse-Marie Nesse fikk hovedsakelig sitt Bundesverdienstkreutz for oversettelsen av Goethes Faust. Vi bør ikke gi oss ut på halvgode oversettelser.Johannes Kaasa 27. aug 2007 kl. 23:24 (CEST)
Vel - jeg har egentlig gitt meg, men Johannes vekket opponenten i meg: Skal vi la det beste være det godes fiende? (Jeg er glad i Non Plus Ultra (Intet uten(om) det beste), men det hindrer ikke at jeg også har sans for de som leveres i halvlitere i plast.(Ikke hele på en gang, takk!).)
Det som pt. står er en tysk tekst og et par setninger som forklarer hva det hele går ut på. En som ikke kan tysk går glipp av alt, mens noe mere tekst kunne gi litt opplevelse/forståelse av hva som gjorde diktet til noe å strebe etter å forstå/oppleve bedre. enten ved henvisning til en gjendiktning, ved å lære språket - eller finne ut noe om å oppleve poesi. Jeg tror der er litt forskjell på antologier og leksika. De siste forventes å være litt mere «kjedelige».--Bjørn som tegner 27. aug 2007 kl. 23:54 (CEST) Men jeg spørger kun - DS
Neida, men jeg tror det er smart om først leter etter en gammel oversettelse som ikke har føringer. Jeg tør vedde en liten sum på at det finnes. I tillegg er det også mulig å utvide den nåværende artikkelen. Som F.bendik sier er det mye å hente på den engelske artikkelen. For de som er stødig i tysk er den tyske også omfattende. --Finn Bjørklid 28. aug 2007 kl. 00:33 (CEST)