Diskusjon:Arbeidernes kommunistparti

Sentral rolle i EF-kampen i 1972?

Er det riktig å hevde at AKP spilte en sentral rolle i EF-kampen i 1972? Jeg tror snarere det motsatte, at AKP var ganske så marginale. De deltok jo ikke i folkebevegelsen i det hele tatt, men opptrådte splittende med sin egen "Aksjonskomite mot EEC og dyrtid" (AKMED). Jeg vil gjerne høre argumentene for hvorfor AKP skal ha spilt en sentral rolle i EF-kampen.– Dette usignerte innlegget ble skrevet av 158.37.75.64 (diskusjon · bidrag) 15. des 2004 kl. 21:39:13 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Fjernet påstand

Siden det ikke er noen som har forsøkt å argumentere for AKP sin sentrale rolle i EF-kampen, har jeg fjernet denne påstanden fra artikkelen.

Fjern hva du vil for meg. Jeg har ikke tenkt å skrive om dette. Her er min versjon, som du kan tro på eller lavær ettersom du vil:

1)AKMED hadde mellom 20 000 og 30 000 medlemmer.

2) Folkebevegelsen var langt større - over 100 000 (talla står i historiebøker et sted). På slutten var det stor overlapping. Praktisk talt alle MLere (på den tida SUF(ml) og MLG, ettersom AKP ganske riktig ikke var stifta ennå) var medlemmer i BEGGE.

3) Folkebevegelsens styrke var at den var BREI. Det var dens svakhet åsså: Ledelsen var redd for å ta aktivistiske initiativer for at ikke KRf folk og sånt skulle syns det blei for "radikalt" og bli sinte.

4) Derfor organiserte fx folkebevegelsen NESTEN ikke demonstrasjoner. (Et par, på slutten, veldig store, men ikke til å begynne med, bl.a. av frykt for at de skulle bli for små, og at for mange langhåra ungdommer skulle dominere dem.

5) Dermed fikk AKMED monopol på demonsgrasjoner i store deler av perioden 1970-1. NESTEN ALLE NEIDEMOER OVER HELE LANDET BLEI ORGANISERT AV AKMED DA.

6) Den berømte Groven-plakaten med bratteli på fanget til willoch, og seinere den med "EF-gutten" (paroi på en japlakat) blei trykt og solgt i flere titusen eksemplarer av AKMED, og hang på tusener av studenthybler over hele landet ... De blei ikke gitt ut av Folkebevegelsen, fordi ledelsen var redd for at de skulle være for kontroversielle.

7) Det som fra begynnelsen av var et konkurranseforhold blei etterhvert en bevisstg ARBEIDSDELING mellom AKMED og FB. Ragnar Kalheim ("kalheim fra AKER") som varf sjef for FBs faglige utvalg, innkalte meg og Sigurd Allern til møte, og ba oss sørge for at AKMED tok en del initiativer han ikke kunne få FB til å ta, av grunner ovafor. Det var bl.a. en ide Kalheim hadde om politiske streiker mot EU på noen minutter eller lengre, som han mente var for sterk til å kjøre i FB. vi tok det med til AKMED og fikk gjennom sånne sgtreiker med en del tusen folk, bl-a. på Odda, trikken i Oslo sto 5 min midt på dagen i protest mot EU osv.

8) Noe av det morsomste i mitt liv var alle de rare initiativene som dukka opp: Musikk mot EU, kunstnere mot EU, miljøbevegelsen skaut fart ut fra nei.initiativer, kvinnefronten kom ut av sånt osv osv. MLere var oppi omtrent ALT dette, enten fordi MLere var de mest aktive, eller fordi de mest aktive veldig ofte blei MLere (for de fleste av dem varte det mindre enn 10 år hvis det kan berolige noen)

9) Det var umulig å stifte AKP i 1970 for vi var ikke mange nok. det var mulig å stifte AKP i 1973 (januar) og starte Klassekampen som ukeavis fordi vi hadde vinni så HÆLVETES mange folk i EU-kampen.

Jeg driter i hva som står, men jeg var der og jeg veit åssen det var, i motsetning til de fleste av dere. Dere skal leve videre når jeg er dau, gratulerer! Jeg levde før dere var til, og DET kan dere aldri ta fra MEG!

Med vennlige hexer Tøgrim 2006-01-05

Wow, engasjert innlegg. Men vi trenger nok litt kildehenvisninger fra deg før det kan skrives i artikkelen. En enkeltpersons vinkling av en historie er alltid preget av subjektivitet. Derfor trenger man pålitelige kilder, og iallfall i et nettleksikon hvor alle kan skrive. Så jeg tror folk ville bli happy hvis du skaffa litt slike. Kilder, altså. - 193.69.41.198 17. feb 2007 kl. 12:22 (CET)

Både galt og riktig

Siden AKP ikke var grunnlagt i 1972 spilte partiet selvsagt ingen rolle i EEC-kampen. Men å avvise at AKMED hadde noen betydning blir galt. Organisasjonen hadde flere tusen medlemmer, ganske stor aktivitet og gjorde seg gjeldende som venstrefløyen på nei-siden. Det var for eksempel AKMED som trykte opp Rolf Grovens kjente malerier.

Medlemmer i det som senere skulle bli AKP(m-l) deltok også i Folkebevegelsen etter hvert som denne tillot AKMED-medlemmer å bli med her, da først og fremst på grunnplan.– Dette usignerte innlegget ble skrevet av Erkebiskop (diskusjon · bidrag) 25. apr 2005 kl. 20:07:13 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Utviklingen av medlemstallet

Det står: Organisatorisk har AKP i større grad forsøkt å rette seg inn mot nye generasjoner av revolusjonære. Etter at en omfattende rekrutteringskampanje ble satt i verk har partiet fra 1997 stoppet den entydig nedadgående tendensen som hadde gjort seg gjeldende helt siden slutten av 1970-tallet.

Kan denne påstanden dokumenteres? --Osvald 13. aug 2005 kl.22:09 (UTC)

På [1] står det at nedgangen snudde ved årsskiftet 2002/2003. I og med at medlemtallet ikke offentliggjøres vil jeg si at det meste man kan skrive er at partiet forteller at medlemstallet har økt noe, uten at det kan klargjøres hvor stor denne veksten er verken i absolutte tall eller prosentandel. Cnyborg 13. aug 2005 kl.22:59 (UTC)

I dag lørdag 10. mars ble det stalinistiske idiot-partiet AKP nedlagt.

Jeg hakke vært medlem av AKP på snart 15 år. Jeg har likevel ikke deltatt i redigeringa av denne artikkelen, fordi jeg anser meg for ugild. Tillater meg likevel å minne om at Wikipedia funker fordi det er et fellesskap af folk med ulike synspunkter som legger vekt på bl.a. vanlig høflighet for å kunne jobbe sammen. Gjør jeg noen bra innsats for Wikipedia hvis jeg fx skriver at setninga over er skrivi av en anonym idiot? med vennlige hexer Tronogrim 11. mar 2007 kl. 02:00 (CET)

Frå proletariatets diktatur til feminisme???

Sitat: "(...) teorien om proletariatets-diktatur, som av Lenin ble omtalt som et «nøkkelspørsmål» i striden mellom revisjonister og revolusjonære, ble forkasta til fordel for en del feministiske teorier."

Teoriar om proletariatets diktatur kan ikkje byttast ut med feminist-teoriar... Dei går på heilt skilde områder - MEN at partiet tok til seg feminisme I DET DEI kasta proletariatets diktatur på bålet burde gå an å seie.

I det heile framstår artikkelen litt usamanhengande og lite tillitsvekkande, slik den ligg no 129.177.169.43 21. okt 2005 kl.08:41 (UTC) kurtber 21. okt 2005 kl.08:41 (UTC)

"To spiss" teorien, og teorien om de mange bekker, er feministiske teorier som står i strid med den marxist-leninistiske teorien (og egentlig marxismen genrelt). Det samme gjelder "hverdagslivsperspektivet" som betyr at en skal ta utgangspunkt i det Marx kalte folks falske bevisthet for å tegne de store linjene i samfunnet. Det er derfor korrekt å si at marxismen-leninismen blei erstatta av en del femenistiske teorier.

--Osvald 19. des 2005 kl.19:28 (UTC)

Kjære Osvald: At "tospissteorien" osv er antimarxistisk er din personlige politiske PÅSTAND, som er irrelevant for Wikipedia.

Jeg kan med samme personlige politiske rett som deg, og, gjetter jeg, uten noen mindre formell kunnskap til marxismen enn deg, si at jeg MENER at denne teorien både er

• marxistisk (bygger på anvendelse av marxistisk teori på fakta fra det norske samfunnet seint på 1900-tallet),

• og politisk og samfunnsfaglig FRUKTBAR: Mens fagbevegelsen, den politiske arbeiderbevegelsen osv rundt 1910 var dominert av MENN fra tradisjonelle industriarbeidsplasser, hadde det i 1990 dukka opp ei minst like stor gruppe lønnsarbeidende, tilmed lavere betalte, og høyt fagforeningsmessig og politisk bevisste KVINNER, som tilmed ofte var mer aktivistiske og progressive (når det gjalt alt fra motstander av USAs krig til lønnspolitikk) enn de gamle industrifaglige miljøene.

Men altså: Dette er dine og mine politiske MENINGER. Dem kan vi ha, og gjerne krangle om, og ha moro av det. Men det er uvedkommende for Wikipedia.

For å påvise at noe er mot MARXISMEN for et flertall av Wikipedia-brukere, som politisk IKKE rekner seg som marxister, må du nok påvise ut fra marx verk at disse synspunktene åpent strider mot noe marx sa.

Eksempel: Marx sa at klassekampen er drivkrefta i all historie. (Ikke ordrett, men dette er innholdet i innledninga til Manifestet. Marx tok riktignok seinere forbehold når det gjalt prehistorie.)

Hvis en angivelig Marxist sier at klassekampen er ikke viktig i historia og fins ikke en gang, har du sterke argumenter for å hevde at dette strir mot marxismen, også overfor folk som tilmed stiller seg avvisende til marxismen som politisk doktrine.

I dette tilfellet derimot, opphøyer du deg til dommer over hva som skal kunne reknes som marxisme på wikipedia, som om DU er verdens ledende autoritet på hva Marx virkelig mente. Unnskyld, men da blir beina dine for korte.

Da prøver du å trekke wikipedia inn i en politisk krangel om dine personlige TOLKNINGER av hva som er korrekt marxisme. Sånt hører hjemme i en offentlig politisk debatt, ikke i en debatt om hva som er leksikalsk riktig sett ut fra synspunktene til et politisk uensarta flertall, sånn som her

Et grovt sett paralellt eksempel:

Sett at du vil ha inn at Demokratene er er drittparti. Jeg er saklig sett enig med deg, og sikkert ande åsså. Noen har ikke engang meninger om det, og enkelte er kankje tilmed tilhengere av gjengen til Kleppe og co.

Venter du da at Wiktipedia skal ta inn ditt og mitt syn? Eller at det skal reflektere et flertallssyn, og må holde seg til informasjon om Demokratene som både motstandere og tilhengere kan være enige om er saklig sett riktig?

Hvis du derimot vil ha inn at folk fra Demokratene har gått inn for å TATOVERE noen utlendinger, så er det så vidt jeg veit riktig. Det er også riktig at sånt som dette har fått den jødiske menigheta i Oslo til å avvise alt samarbeid med Demokratene, fordi sånn politikk minner jøder meget ubehagelig om politikk for mer enn 60 år sida. Dette kan gjerne tilhengere av Demokratene mislike, men det er sanne opplysninger som kan dokumenteres, og det går altså an å argumenere for at de står.

Dette, mener jeg, illustrerer forskjellen på å bringe faktiske opplysninger (som kanskje ikke alle liker, men som er dokumenter- og verifiserbare) i Wikipedia og prøve å trykke sine personlige politiske meninger inn i Wikipedia.

Er du egentlig uenig med meg om dette?

Med beste hexer og gnytt år fra Tøgrim 2005-01-05

Hei Tron Øgrim!

Du skriver som vanlig langt i ditt svar. Selvfølgelig har du helt rett i at jeg må kunne dokumentere med referanse til tekster i sentrale tekster av Marx, Engels eller Lenin at min påstand om at "tospiss", "hverdagslivsperspektivet" og "de mange bekker små" teoriene strider mot marxismen. Det kan jeg selvfølgelig, og det skal jeg også gjøre, om enn ikke akkurat nå. Jeg kommer tilbake med dette :-).

--Osvald 18. jan 2006 kl.08:34 (UTC)

Med all respekt, kjære Osvald:

Du kan ikke "bevise" at dette er "mot marxismen". Du kan "bevise" at dette er mot DIN OPPFATNING AV MARXISMEN. Med marxismen er det nå som med kristendommen: Det fins mange forskjellige oppfatninger og tolkninger av den, og det fins ingen anerkjent FELLES "høyere domstol" som bestemmer HVA som er "virkelig kristendom", på en måte som alle som kaller seg krisne - for ikke å snakke om alle oss som IKKE rekner oss som kristne - vil godta. (Katolikker fx, eller Smiths venner, kan godt erklære seg som uenige i dette og hevde at de eier den virkelige kristne sannhet, men det er irrelevant for fx Wikipedia.)

Du har tydeligvis din egen oppfatning av hva som er "sann marxisme", som du deler med kanskje noen få, kanskje mange. Men andre som åsså mener at de er marxister, like gode eller bedre enn deg, er uenige med deg. Ettersom reglene for dette frivillige, kollektive leksikonet (vi er på Wikipedia nå, du har ikke glemt det?) er at dette er et forum som er nøytralt når det gjelder sånne uenigheter, har jeg i dette tilfellet ingen rett til å skrive inn her at fx min oppfatning av marxismen er rett, OG DU HAR INGEN RETT TIL Å DYTTE INN I WIKIPEDIA AT DIN SPESIELLE TOLKNING AV MARXISMEN ER RIKTIG, heller.

Beklager, Osvald, but thats the name of the game! Har du satt deg ned for å spille sammen med folk som har starta med bridge, kan du ikke erklære at du vil spille etter reglene for Whist. Både du og jeg må respektere at sånn er det, den reine polemikken vår får vi ta et anna sed.

Som jeg forstår regla her har du i objektivitetens navn lov til å peke på at NOEN som rekner seg som marxister mener at dette eller hint strir mot marxismen. Å oppheve deg sjøl til Wikipedias Høye Dommer over hva som "egentlig" er riktig marxisme har derimot både jeg og du ingen rett til, uansett hvor urettferdig vi måtte syns det er.

Mitt råd til deg er: Dropp de der ideene om å misjonere her ut fra ditt personlige syn AKKURAT HER, og konsentrer deg om å få inn informasjon som er formatert i samsvar med reglene for dette forumet. Hvis du fortsetter med det, risikerer du å bli en "marxistisk" don Quiote som kaster bort kreftene dine på å slåss mot vindmøller, isteden for å gjørra nytte for deg, noe som du utvilsomt kan.

Håper at vi i framtida kan samarbeide til å bidra til å få inn mere sånn info her som handler om arbeiderbevegelsen og den antiimperialistiske bevegelsen, og som kan være både i samsvar med forumets regler og til nytte for folk.

Med beste kammeratslige hexer, Tøgrim 2006-01-21

Mulig du har rett i at det vil bli bortkasta energi å prøve å få inn igjenn dette med tospiss teoriene osv. Dette står ikke akkurat øverst på prioriteringslista mi å starte krig om akkurat det for å si det slik. Men uasett så tar du feil når du sier på postmodernistisk vis at all tolkning av marxismen er like sann (Ok, her trakk jeg deg kanskje en smule langt, men det gjør i allefall motsigelsen mer tydelig ;-)). I allefall er nå en gang slik at en ikke kan si at marxismen er for markedsøkonomi og klassesamfunn. Dette blir feil tolkning av marxismen, akkurat som det å likestille, eller overstille kjønnsmotsigelsen over klassemotsigelsen under kapitalismen blir feil.

Hovedmotsigelsen under kapitalismen er i følge marxismen motsigelsen mellom borgerskapet og arbeiderklassen. Kvinner blir undertrykt som kjønn, det er en dum ting som vi må få slutt på. Men teorier rundt dette har i bla. AKP blitt trukket for langt. På typisk vis blir teorier på et område gjort mer altomfattende enn det i virkeligheten er grunnlag for. Teorier om dette har blitt trukket inn for å forklare kapitalismen på en ny måte, og på en måte som ikke stemmer overens med marxismen (uansett om disse teoriene er rette eller gale). En vesentlig kjerne i marxismen er at hovedmotsigelsen som nevnt går mellom klassene under kapitalismen, endres denne grunnsteinen så har du forlatt marxismen. Dersom du skal overbevise meg om at jeg tar feil her, så må du overbevise meg om at tospissteorien osv. IKKE gjør dette.

mvh. --Osvald 23. jan 2006 kl.11:41 (UTC)

Tospissteorien

Det hevdes i artikkelen at det er Kjersti Ericsson som står bak to-spissteorien som helt riktig blir kritisert av Terje Valen. Men opphavskvinnen til dette er vel heller Siri Jensen? Erkebiskop 29. nov 2005 kl.06:12 (UTC)

ml?

Jeg savner en opplyasning om når (m-l)-parentesen ble droppet fra partinavnet. Og -- er det riktige før den tid AKP (m-l) eller AKP (ml)? Ctande 8. des 2005 kl.22:57 (UTC)

Partinavnet var AKP (m-l), men når man skriver om bevegelsen er den vanlige måten å skrive det ml-bevegelsen. Hvorfor aner jeg ikke, det kan kanskje ha noe å gjøre med at m-l-bevegelsen ser litt underlig it. Erkebiskop 13. des 2005 kl.02:17 (UTC)

Det blei skrivi ml-bevegelsen fordi bevegelsen starta sånn CA 1965, før det fantes no AKP - det var ulike navn på organisasjoner, SUF blei mer og mer ML og var det i realiteten helt fra 1968, sommer, AKP blei stifta av en org som hette MLG, en annen hette MLF, seinere blei SUF RU og NKS som åsså var ml, men ikke akp ... akp var en del av den internasjonale ml-bevegelsen som omfatta hundrevis av forskjellige partier som hette alt mulig rart, på færøyane fx oyggjaframi(m-l) (øyenes fremme (m-l) - ml-bevegelsen var med andre ord ikke noe synonym for AKP, AKP var EN ORG I ML-bevegelsen! Nok? bestehexer Tøgrim 2006-01-05

Ikke AKP (m-l), men AKP(m-l). Ikke noe mellomrom i forkortelsen. Kimsaka 3. jun 2010 kl. 21:15 (CEST)

Diamantgjengen?

Eg har aldri høyrt om dett omgrepet før Hans Petter Sjøli brukte det. Kor mange skal det eigentleg vera, og kven er med? Eg ser det står at det er både fire, fem og seks med i denne diamantgjengen. 80.202.93.102 4. jan 2006 kl.17:13 (UTC)

Les boka "Rødt!" av Erling Folkvord. Her skriver han at Tron Øgrim, Sigurd Allern, Pål Steigan og Sverre Knudsen på 70-tallet ble omtalt som "diamantgjengen" på grunn av at de alltid framstod som èn enhet. Og i "Røde Fane" nr 2 1992 forteller Kjell Skjervø at han var med i den såkalte diamantgjengen:

http://www.akp.no/rfane/1992/01/astrid-hamre.php3

Folk som har jobba sammen med Kjell sier at han er en organisasjonsrev som har hatt en svært god oversikt over AKPs organisasjon og stått for den organisatoriske oppbygginga av AKP. En grå eminense og en av diamantgutta, sier mange. Sjøl ser han ikke på seg sjøl som det.

- Jeg var medlem av sentralkomiteen fra 1973 til 1987 og satt i AU på hele 70-tallet. Jeg leda organisasjonsutvalget, men var ingen grå eminense. Jeg var klarert som djupt hemmelig medlem, strategien var at flertallet av medlemmene ikke skulle være offentlige. De skulle skape inntrykk av at de var noe helt annet enn ml-ere.

Så hans Petter Sjøli er nok ikke opphavsmannen bak dette uttrykket.Linuxboksen

OK, takk. Eg trur det bør inn eit eige oppslag om diamantgjengen, med referansane du gjev. Og ettersom dette tydeleg er ei gruppe folk er usamde om kor mange det var som var med, bør ein kanskje gjera det klårt der diamantgjengen er nemnt. 80.202.93.102 5. jan 2006 kl.10:42 (UTC)

Som "medlem" av den såkalte "diamantgjengen" har jeg følgende HISTORISKE kommentar:

1) Jeg kan aldri huske at jeg hørte uttrykket mens jeg satt i AKP-ledelsen i 70-åra. Altså mens den såkalte "diamantgjengen" angivelig fantes.

Der er jeg vel i samme situasjon som Kjell Sjerve, som jeg desverre ikke har sett på 15 år. Altså to historiske vitner som sier det samme?

2) Jeg kan ikke bevise at uttrykket ikke var i bruk da. Men HVIS, hvorfor hørte jeg det da ikke? Kanskje fordi de som brukte det, var redde for å bli sendt til Sibir? (Eller Indre Mongolia?)

Jeg trur ikke det, ettersom jeg fikk mye verre grovkjeft av mange i partiet i de åra .... .-)=

Derimot vil jeg gjette at HVIS begrepet var i bruk så tidlig, så var det i høyden brukt av noen få i et enkelt miljø. Kanskje det dukka opp i en vittig kommentar fra EN person, og blei huska seinere?

Uansett trur jeg ikke det var allment i bruk da. Jeg endrer gjerne syn hvis noen finner gamle AKPere som uavhengig av hverandre bekrefter at DET, ja det sa vi fra Nordkapp til Lindesnes ...

3) Uansett er begrepet merkelig og ubrukelig FOR MEG, fordi vi VAR IKKE, sett innafra, noen GJENG. Til det var personene som angivelig var med (og andre her har pekt på at det veksler) for uenige, ulike, og (ærlig talt) tilmed for lite gode venner.

Personene som er omtalt både i den vide og snevre definisjonen krangla så busta føyk, stemte mot hverandre hundrevis av ganger (det var EKSTREMT mange indre avstemninger), og slo hverandre i hue med protokollbemerkninger og det som verre er.

Heller ikke var vi omgangsvenner på fritida.

At vi var nokså forskjellige, en del tilmed antagonistiske i forhold til andre, reint personlig, bør kunne bekreftes historisk av at de fleste av oss gikk så reint forskjellige veier politisk og personlig nokså kort tid etterpå, på 80- og 90-tallet.

4) En myte som jeg ikke kan se er nevnt her, er at "diamantgjengen" var en klikk som hadde hengt sammen siden Bryn-Hellerud SUF, fra 1960-tallet.

Bare 2 i den angivelige "diamantgjengen" kom fra Bryn Hellerud: Steigan og Øgrim. Allern kom fra Brønnøysund og var motkandidat og leder av den motstatte fløya mot Bryn Hellerudfolka i 1967. Sverre Knutsen kom fra risløkka NKU (NKPs ungdomsorg) og SOS-STUD og SF-stud. Skjervø var no slags trønder. Osv.

5) Begrepet dekker altså IKKE noen reellt eksisterende gruppe, vennegjeng, klikk, fløy eller fraksjon som på noe tidspunkt fantes i ledelsen i AKP.

I den grad det beskriver noe virkelig i det hele tatt, så er det en persepsjon av hele eller deler av denne ledelsen sett UTAFRA. Det uttrykker ei OPPFATNING av at disse folka var svært like og svært samkjørte, som ville ha overraska dem det gjalt den gangen. Men sånn så det altså ut for noen ANDRE. Kanskje er det dessuten i stor grad en historisk etterrasjonalisering.

(Jeg minner om den innsiktsfulle kommentaren til den amerikanske darwinisten GOULD: Mange mennesker har problemer med å forstå at det at det finnes et BEGREP for noe, betyr ikke nødvendigvis at dette finnes i VIRKELIGHETA.)

5) Jeg kan forstå noe av bakgrunnen for at uttrykket oppsto: Sjøl om vi hverken var politisk enige eller spesielt nære hverandre personlig, SETT INNAFRA, var vi usedvanlig godt samkjørt SETT UTAFRA.

Det gjalt både i politikk utafor partiet, og i konflikter innafor AKP på 1970-tallet. Den daværende partiledelsen var en organisatorisk sett meget proff gjeng, som stort sett strengt fulgte den tradisjonelle linja med + Krangle innad men + Enhetlig front utad.

Allern blei fx bedt om å gå av som partiformann i en diskusjon innad. Han syntes neppe det var noe hyggelig, men han forsvarte det lojalt utad.

Knutsen var uenig i at Steigan blei valgt til partileder. Jeg tror ingen eksternt (og ganske få ellers i partiet?) hadde mistanke om det.

Sjøl var jeg noen ganger ansvarlig for å gjennomføre vedtak som jeg hadde argumentert og stemt mot. I sånne tilfeller rekna partiledelsen det som en sjølfølge at jeg ville gjennomføre dem energisk og uten noen slags stille sabotasje. Det hadde de rett i.

Dette var ei form for proffesjonalitet som de ulike folka i dette egentlig ganske splitta miljøet var enige om, og uten den hadde denne ledelsen heller ikke kunnet funke. Stort sett besto den også av meget flinke folk, noe de har bevist utafor partiet seinere i livet.

Jeg kan alstå forstå at noen utafra syntes dette miljøet virka så enhetlig og fast som et krystall - en diamant.

Men sett INNAFRA hadde denne diamanten ganske mange sprekker ...

Forøvrig gir jeg blaffen i hva som SKRIVES om dette her. Jeg var der, jeg så det, og jeg har svært skjelden i ettertid opplevd at noen som IKKE var der, forstår det som skjedde bedre enn meg.

Med beste og kjærlige hexer Tøgrim 2006-01-05

Hva betyr "hexer"? hilsen en som lurer

Øgrimsk for hilsener Lalsalaam 28. feb 2006 kl.17:31 (UTC)

Låse artikkelen?

Denne artikkelen har i det siste ved flere tilfeller blitt utsatt for hærverk:

• En anonym bruker har flere ganger påstått at initiativtakerne til partiet ble kalt Stalin-gjengen uten noen gang å gi noen referanse.

• Samme anonyme bruker utmerker seg også ved å sette gåseøyne rundt enkelte ord for å gi artikkelen POV. Eksempler på dette er <venstre-"intellektuelle"> om Jan Myrdal, Samir Amin og Noam Chomsky, og <partiets "analyser"> om det som faktisk er partiets grunnlag.

• Ved flere tilfeller har også <anti-eurosentrisk> blitt erstattet av <anti-europeisk>, på tross av at det det her vises til er innflytelsen fra blant andre Vandana Shiva og ovenfor nevnte Samir Amin. Om man mener AKP er anti-europeisk så får man skrive det et annet sted - og da med kilder.

Jeg har rettet opp dette (igjen). Jeg vil imidlertid oppfordre dem som har noe ansvar for det å vurdere å låse artikkelen for endringer. For det hærverket som drives i dag gjør denne artikkelen både POV og uinformativ, og bidrar dermed til å svekke tilliten til Wikipedia. Da blir det kanskje også mulig å fjerne objektivitetstaggen. --Pungmose 29. mar 2006 kl.21:14 (UTC)

Låste den nå. – Stian Berg Hansen 30. mars 2006 kl. 14:57 (UTC)

Nå er det vel tid for å fjerne beskyttelsen, informasjonen skal vel ikke være låst for alltid? De som eventuelt har deltatt i redigeringskrigen har hatt over en måned på seg til å komme med argumenter på diskusjonssiden, så blir det noe mer tull nå er det vel bare å trykke på tilbakestill. Det er fortsatt mye fornuftig som kan sies om AKP, det gjelder både partiets fortid og framtid (sammenslåing med RV?), og da er det dumt å låse artikkelen permanent. Linuxboksen

Jepp, man skal ikke låse permanent. Jeg låser den opp nå siden ingen har protestert på Linuxboksens forslag. Kjetil Ree 15. mai 2006 kl.19:03 (UTC)

60 000 døde under Pol Pot?

Jeg tilbakestilte påstanden om at bare 60 000 døde under Pol Pot. Dette er et revisjonistisk tall som ingen seriøse forskere fester lit til. Seriøse forskere opererer med tall fra 1,5 til 2,3, med 2 millioner som et gjennomsnittlig estimat. Europarådets politiske komité har slått fast at tallet var 2 millioner [2]. Kph 26. jun 2006 kl.14:59 (UTC)

Diskusjonen om hvor mange som ble drept i Kambodsja hører vel strengt tatt hjemme i en artikkel om Kambodsja eller Pol Pot. Det grenser vel til POV å smøre utover med detaljer om hvor mange som ble drept, bare fordi AKP støttet Pol Pot. Om det derimot finnes artikler fra ledende AKP'ere der de benekter eller bortforklarer massedrapene, så syns jeg det blir mer relevant å referere disse påstandene enn å komme med generell info om hvor mange som ble drept. Linuxboksen

Partiet støttet et regime som var ansvarlig for et folkemord. Det er dette Bernt Hagtvet kritiserer partiet for. Det blir helt feil å utelate hva som er grunnen til kritikken. Jeg kan ikke se at det er POV på noen som helst måte å nevne hva Røde Khmer gjorde i Kambodsja i en setning. Kph 26. jun 2006 kl.15:09 (UTC)

Synes artikkelen er helt grei, det står anslagsvis og at kildene ikke er entydige. Synes det er helt på sin plass å nevne en av hovedgrunnene til hvorfor det var ille å støtte Pol Pot. Kjetil Svenheim 26. jun 2006 kl.15:13 (UTC)

Poenget er jo at kildene ikke er entydige. Det Kph omtaler som et dokument fra Europarådets politiske komité er ikke dette, men et partsinnlegg fra fra den konservative fraksjonen i rådet i forbindelse med et forslag til resolusjon der de vil fordømme kommunisme som ideologi. Neppe spesielt objektiv, vil jeg tro. CIA lanserte i sin tid et anslag på 50-60.000, mens Amnesty sa "minst 300.000". Å hevde at et partsinnlegg fra en politisk retning som er og alltid har vært motstander av venstresida er "objektiv" og gi blaffen i andre anslag er POV.--Pungmose 15. okt 2006 kl. 22:30 (UTC)

Der tar du feil. Som det fremgår av siden på Europarådets hjemmeside er teksten jeg lenket til en rapport vedtatt av den politiske komitéen med stort flertall, og er ikke bare Folkepartiets synspunkt. At komitéens rapporteur i saken var en svensk moderat politiker endrer ikke på dette. Les kildene før du uttaler deg. Selv om ikke anbefalingene ble vedtatt av PACE til sist, baserte Europarådet seg i sin resolusjon 1481 på denne rapporten. Anerkjente forskningsarbeider fra bl.a. Centre national de la recherche scientifique (Courtois et al.) slår også fast at tallet er to millioner. At man for over tyve år siden gikk ut fra lavere tall er ikke noe argument i denne sammenhengen. Kph 16. okt 2006 kl. 00:20 (UTC)

Å diskutere foreldede estimater over ofre er uansett ikke interessant i denne artikkelen, temaet her er AKP og ikke folkemordet som sådan. Bernt Hagtvet har kritisert partiet for sin støtte til folkemordet, og det er på sin plass å nevne omfanget av dette med basis i seriøs forskning, som Hagtvet viser til, men ikke å utbrodere med foreldede og revisjonistiske estimater. Kph 16. okt 2006 kl. 00:37 (UTC)

Så hva partiet mente og trodde er altså irrelevant i en artikkel om partiet? Jommen sa jeg smør... Men det er kanskje ikke så viktig så lenge man legger ideologiske premisser til grunn.--Pungmose 19. okt 2006 kl. 20:25 (UTC)

Bilde av Pol Pot

Jeg foreslår at bildet av tilsynelatende gal mann som ble plassert på siden av Kph for en måned siden [3] fjernes. __meco 11. nov 2006 kl. 21:36 (CET)

Jeg likte best den formuleringen som var

Forrige versjon:

I sin bok På den himmelske freds plass stiller Pål Steigan, som besøkte Pol Pot, spørsmålstegn ved hvorvidt et folkemord av dette omfanget kunne la seg praktisk gjennomføre.

Endret versjon:

I sin bok På den himmelske freds plass stiller Pål Steigan, som personlig besøkte Pol Pot, tvil ved omfanget av folkemordet.

Jeg syns den opprinnelige formuleringen er vesentlig klarere enn den nye. Jeg har ikke lest boka, men mener å ha hørt referert tidligere denne vinklingen. Så hvis den er korrekt så er den nye formuleringen en omskrivning som gjør Steigans påstand mer omntrentlig enn hva det er grunnlag for. __meco 6. jan 2007 kl. 19:39 (CET)

Den tidligere formuleringen tenderer i retning av å skape tvil om folkemordet fant sted. På samme måte som jorden er rund er det dokumentert hinsides enhver tvil at Røde Khmer utryddet 2 millioner mennesker i Kambodsja og dette anerkjennes av alle fornuftige mennesker. Jeg mener den nye formuleringen derfor er bedre. Det han gjør i boken er å reise tvil ved omfanget av folkemordet. Boken kan behandles grundigere i hans biografi, det er ikke naturlig å gå veldig i detalj i denne artikkelen. Kph 6. jan 2007 kl. 19:58 (CET)

Hva er forskjellen?

Hva er egentlig forskjellen mellom AKP og NKP? Og Rødt for den saks skyld? Er de alle bare kommunister? Er alle tre mot USA og kapitalismen? Er alle mot NATO? EU? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.243.168 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Så vidt jeg forstår, så var NKP for Sovjet og AKP for Kina. De to landene ble etter Stalins død fiender. AKP så på NKP som imperialister. NKP er også et mye eldre parti enn AKP. NKP Det ble opprettet da Arbeiderpartiet bestemte seg for å melde seg ut av Komintern i 1923. AKP hadde derimot sin bakgrunn i Sosialistisk Ungdomsforbund som opprinnelig var ungdomspartiet til Sosialistisk Folkeparti, men som seinere utviklet seg i marxistisk-leninistisk retning og brøyt med SF. --Odd Eivind 19. nov 2011 kl. 12:41 (CET)

Ja, NKP - særlig etter at de splittet ut av SV - var for Sovjet, mens ml-bevegelsen var for Kina og mot begge supermaktene, altså mot det de kalte USA-imperialismen og Sovjets sosialimperalisme. Med sosialimperialisme mente de sosialisme ord (Sovjet kalte seg jo sosialistisk), imperialisme og kapitalisme i handling.Pål Jensen (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 17:38 (CET)

Chomskys støtte til Pol Pot

Chomskys analyse av mediadekningen av Kambodsja er ikkje det same som støtte til Pol Pot. Finnes det kildehenvisninger? Bevegelsesmengde 14. sep 2007 kl. 19:37 (CEST)

Samir Amin

Samir Amin hadde ein teori om de-linking og kolonialisme og kan synast som han brukte denne på Kambodsja. Linken til Pol Pot skal visstnok vere at han møtte Pol Pot i studietida, men Amin sjølv benekter eit nært forhold. Ein debatt om dette finn ein f.eks på en:Talk:Samir Amin. Igjen, har nokon kjeldehenvisninger på at Samir Amin gjekk ut med direkte støtte til Pol Pot? Bevegelsesmengde 14. sep 2007 kl. 19:37 (CEST)

Han skriver om dette i Imperialism and Unequal Development (tror jeg det var). Har ikke boka selv, men kan godt ta den med meg fra UB neste gang jeg er på Blindern for å bekrefte det.Pungmose 4. aug 2008 kl. 22:37 (CEST)

Litt googling ga dette sitatet: "In our view, the lesson of Cambodia is quite essential, because it occurred in a country whose structures and situation are highly reminiscent of those of the average African country and some regions of Asia. Thus the victorious strategy of our Cambodian comrades must be systematically compared with those advocated elsewhere... The revolutionary experience of Cambodia demonstrates a correct assessment of the hierarchy of contradictions specific to that type of society... The lesson of revolutionary strategy they have given us in doubtless the most relevant one for most of the countries of Africa."

Jeg kan vanskelig se at dette er mindre støtte enn det AKP gikk ut med i sine tidsskrifter. Dessverre har det ikke sidehenvisning, så jeg skal få sett på boka igjen.Pungmose 4. aug 2008 kl. 22:48 (CEST)

Tidligere AKP-medlemmer som fortsatt ikke angrer på sin støtte til Pol Pot's terror regime!

1. Tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen ble spurt om hun angret på sitt engasjement for folkemord i Kambodsja tok hun betenkningstid før hun svarte: "Å angre er ikke min stil".

2. Kjell Gunnar Larsen, SOS rasismes grand old man, uttalte til Dagens Næringsliv, som svar på et liknende spørsmål; "Jeg har alltid vært kommunist".

3. Trond Øgrim har i sakens anledning uttalt: "Jeg oppfatter sjølve metoden i dette som grunnleggende riktig og marxistisk" etterfulgt av: "unnskyldningen min får de aldri".

4. Gerd Liv Valla besvarte kort tid etter utnevnelse som LO-sjef Gerhard Helskogs ønske om kommentar til det overnevnte med: "Jeg har lest tilbudene dine (om intervju), men det låt ikke særlig fristende". Da Helskog igjen ba om en kommentar til millioner av døde kambosjanere var Vallas svar: "no hadd æ tænkt å spis". Dette er svært morbid og ironisk med tanke på at flertallet av Røde Khmers ofre ble sultet ihjel med overlegg.

--Fredviking 20. jan 2008 kl. 02:43 (CET)

Gerd Liv Valla har aldri medlem av AKP, hun var medlem av KAF, som mente AKP var småborgerlige nasjonalister. Og hvis det å være kommunist er synonymt med det å støtte Pol Pot, kjenner du virkelig lite til det du skriver om.Pungmose 4. aug 2008 kl. 22:34 (CEST)

Fortsatt?

Til 1): Når sa Guri Ingebrigtsen dette? Var folkemordet i Kambodsja kjent på den tiden?
Til 2) I så fall har du funnet en som iallfall i 2008 kalte seg kommunist, og som dengang støttet folkemordet. Kanskje han gjør det ennå for alt jeg vet Til 3) Tron Øgrim er dau.
Til 4) Når sa Guri Ingebrigtsen dette? Var folkemordet i Kambodsja kjent på den tiden? Så vidt jeg vet, var hun først (eller bare?) medlem av KUL (Kommunistisk Universitetslag), som riktignok støttet Kommunistisk Arbeiderforbund (som aldri kalte seg «KAF», men KA eller K.A. Betegnelsen «KAF» har jeg bare sett i AKP(m-l)eres omtale av forbundet, og da alltid med « » – f.eks. Sverre Knutsens artikkelserie i Røde Fane om det han kalte «venstre»-opportunismen. De ble også kalt Hovden-gruppa, Hovden-klikken, Hovden-folka eller Berntsen-gruppa.)
Pål Jensen (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 17:56 (CET)

Riktig navn

I partiets stiftelseserklæring fra 1973 framgår partiets korrekte navn:

• Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)

Det vil si med stor K og mellomrom foran start-parantesen

• AKP(m-l)

Det vil si uten mellomrom foran start-parantesen, og med bindestrek mellom m og l.

Jeg har rettet i artikkelen, men det fins flere feilaktige varianter i omløp, også rundt på wiki, så ... Kimsaka 2. jun 2010 kl. 23:46 (CEST)

Men partiets sist gjeldende vedtekter fra 1992 (revidert 2001) sier at navnet er Arbeidernes kommunistparti med liten k. Hilsen GAD 3. jun 2010 kl. 06:36 (CEST)

Akkja, det ser ut som den K-en har levd et utsatt liv:

I bokversjonen av stiftelsesærklæring og programmer/vedtekter fra 1973 er det stor K. I bokversjonen med prinsipprogram/vedtekter fra 1976 brukes stor K. I bokversjonen med prinsipprogram/sameprogram/vedtekter fra 1980 er K-en fortsatt stor (skjønt liten der man på en av sidene i boka oppgir partiets adresse…). I trykt hefte med prinsipprogram/vedtekter fra 1984 er K-en fremdeles like stor.

Men i nettversjonen av 1973-boka er K-en blitt både stor og liten. Og i nettversjonen av 1976-boka er K-en blitt liten.

Konklusjon: Så lenge partiet het AKP(m-l) skal K-en definitivt være stor. Ved utlegging på nettet i ettertid er det begått urett mot K-en, som da feilaktig har blitt framstilt som liten.

Men partiet endret altså navn i 1990, da parentesen (m-l) ble kuttet. Da er det jo mulig at den store K-en gikk med i dragsuget? Siden nettpubliseringa i ettertid ikke virker helt patent må man tydeligvis grave fram samtidige papirversjoner av navne-vedtak, programmer, vedtekter etc. for å finne den hele og fulle sannheten om K-ens liv og levnet da og utover på 1990- og 2000-tallet...

Dette har jeg nå tenkt å prioritere som en langsiktig oppgave! Kimsaka 29. jul 2010 kl. 22:34 (CEST)

Ja, det høres ut som en vakker ting å finne ut av. Nå er vel saken at det er relativt få som tenker nøye over bruk av store og små bokstaver i slike sammenhenger. Det er nokså vanlig å bruke stor forbokstav på alle navn i organisasjoner, institusjoner og firmaer, enda om det ikke er riktig norsk. Jeg trur at de sist gjeldende vedtektene er de eneste som eksplisitt fastslår hva partinavnet skal være. Partinavnet brukes forresten nesten aldri skrevet fullt ut. Det vi ser, er stort sett forkortelsene AKP(m-l) eller seinere bare AKP. Så er da spørsmålet om en skal regne det som et navneskifte, når partiet en gang på 90-tallet valgte å gå over til standard rettskriving. (Og tydeligvis gjengir gammelt materiale med denne vedtatte skrivemåten.) Hilsen GAD 5. aug 2010 kl. 21:33 (CEST)

I prinsipprogram og vedtekter fra 6. landsmøte 1990 skrives navnet med stor K. I det trykte programmet utgitt i 1999 (programmet fra 90 med endringer fra landsmøtene i 97 og 99) skrives det med stor K. Konklusjon: K'en skal være stor. (Dette gjelder forøvrig uansett hva som måtte være «standard rettskrivning» - en organisasjon bestemmer dog sitt eget navn) Så da gjenstår vel bare å flytte hele artikkelen fra Arbeidernes kommunistparti til Arbeidernes Kommunistparti... Kimsaka 28. sep 2010 kl. 11:45 (CEST)

Rolig nå. Som du sier, en organisasjon bestemmer sitt eget navn. I vedtektene som gjaldt da partiet blei lagt ned, heter det: «Vedtektene er partilovene. Vedtektene slår fast de reglene som gjelder for medlemskap og for oppgavene til og forholdet mellom partiorganer. Partiets navn er Arbeidernes kommunistparti (AKP).» Altså partilovene sier at det skal være liten k.

Du har ganske riktig påvist at eldre trykksaker som er publisert på nettet, i mange tilfeller har fått revidert stor K til liten k. Men det er jo ei justering i samsvar med vedtektene, som det sikkert kan finnes argumenter både for og mot uten at det angår oss. Men du har ikke vist noen kilder som sier at vedtektene fra 2006 er feil gjengitt på nettet. Derfor var skrivemåten – i alle fall i partiets siste år – med liten k. Jeg har ellers foreløpig ikke sett noen kilde til at skrivemåten med stor K er vedtatt noen gang, men er enig i at den har vært overmåte flittig brukt. Hilsen GAD 28. sep 2010 kl. 12:17 (CEST)

Du har helt rett, jeg har ikke sjekka trykt versjon av 2006-utgaven. Får vel gjøre det også. Det står jo i nettversjonen at det er skjedd «mindre endringer i 1999, 2001 og 2006». K-en var altså ikke blitt k ved navneendringen i 1990, ei heller fram til 1999. Men den kan jo ha blitt det i 2001 eller 2006 :-) Forts. Kimsaka 28. sep 2010 kl. 13:50 (CEST)

Trykt 2001-versjon (utgitt av Røde Fane) har liten K både i vedtektene og program... Forts. Kimsaka 11. okt 2010 kl. 20:23 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Arbeidernes kommunistparti. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20151030203701/http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm til http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20151030203701/http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm til http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. jul. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Arbeidernes kommunistparti. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.samfunnsforskning.no/nor/content/download/16487/442737/file/K_2004_27.pdf
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070930031501/http://www.cappelen.no/Vedlegg/MaoMinMao1.pdf til http://www.cappelen.no/Vedlegg/MaoMinMao1.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. jul. 2017 kl. 15:05 (CEST)

Referansebehov per januar 2022

Artikkelen er gjennomgående uten referanser. Jeg har fjernet en del blomsterspråk og karakteristikker. Det er neppe mange faktiske feil i artikkelen, men det er behov for å kunne gå videre til kildene for de opplysninger som er gitt. For eksempel vil det være hensiktsmessig å gi datoer for avisartikler som det er vist til. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 07:57 (CET)