Diskusjon:Fåvang kirke

Byggeteknikk

Fåvang kirke er ingen stavkirke i noen meningsfull betydning av ordet. Den har ikke stavverk, men inneholder noen bygningsdeler som har vært en del av en stavkirke. Dette er ikke «på samme måte som for Vågå kirke og Hol gamle kirke». Det ligner på Vågå ved at deler av stavkirken er gjenbrukt, mens Hol gamle kirke skal ha stavverk i apsis — i motsetning til de to andre. Påstanden er dessuten ikke dokumentert i litteraturen som det er vist til. Den bærer preg av å følge gammel tradisjon ved at den ramser opp disse kirkene i forbindelse med stavkirker. Det har man siden gått bort bra. Påstandene om byggeteknikk her bør dokumenteres med bedre litteraturhenvisninger. Er det virkelig bindingsverk fra 1600-tallet? Vinguru (diskusjon) 18. jan. 2020 kl. 14:42 (CET)

Godt observert. I Norge har vi vel brukt betegnelsen reisverk og ikke bindingsverk. Gudbrandsdalen: gård og kirke. Oslo: Aschehoug. 1932. s. 8.  omtaler reisverk i 1686 og samtidig nevner «sviller» sammenlaftet i hjørnene, noe som vel er typisk for stavkirkene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2020 kl. 14:58 (CET)

Jeg har søkt gjennom databasene uten å finne kilder som går faglig i dybden, bortsett fra den fra 1932 nevnt over. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2020 kl. 15:13 (CET)

Svill brukes også i forbindelse med bindingsverk, og betegnelsene i eldre beskrivelser fremstår iblant som tvetydige. For øvrig står det i boken fra 1932 også: «Som følge av senere tids omkalfatringer, nypanelinger o.l. er det imidlertid for øieblikket umulig å danne sig nærmere forestillinger om dette byggverk.»

Jeg heller nok mot at det er bindingsverk snarere enn stavverk. I et hefte utarbeidet av Lorentz U. Pedersen (utgitt i 1987 og revidert i 2001) står det (s. 3): «Stavene, all treskurd, portaler og dører fra stavkirken er forsvunnet. Bare de førnevnte planker er bevart fordi de ble til nytte i den nye kirken [...] Kirken slik vi ser den i dag, er en korskirke av bindingsverk, der stavkirkeplankene er tilpasset. Byggemåten har stor likhet med Ringebu kirkes tilbygg fra 1630.» Vinguru (diskusjon) 18. jan. 2020 kl. 17:11 (CET)

Du har nok rett. Betegnelsen bindingsverk og reisverk er tvetydige. Reisverk i betydningen stående tømmer ligner en god del på stavverk. Mens bindingsverk (også kalt reisverk) i form av lette og stive vegger (med skråbånd) kledd med bord vel er den norske standard byggemåten for små hus av tre (boliger, garasjer etc), denne ble såvidt jeg vet innført etter krigen mineralull ble tilgjengelig som isolasjonsmateriale. Jeg burde stoppe på Fåvang en gang for å se med egne øyne! Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2020 kl. 17:29 (CET)