Diskusjon:Mellomnorsk

Norrønt eksempel

Hette det ikke «ek em» på norrønt? --Harald Khan Ճ 2. jun 2010 kl. 13:53 (CEST)

Jo. Fiksa på det. Forresten falt 1. person og 3. person entall av verb sammen ganske tidlig, mulig det var før mellomnorsk tid også. Dette skjedde i islandsken allerede på 1300-tallet (kastaða > kastaði). Finner dessverre ikke kilden min, for der stod det ganske nøyaktig når det skjedde 83.109.101.202 20. mar 2011 kl. 00:52 (CET)

Mangelfullt

Artikkelen sier:

"På Sør- og Sørvestlandet vant, som i dansk, de bløte konsonantene terreng, slik at p, t og k gikk over til henholdsvis b, d og g." - Dette må utdypes. Overgangen finnes bare i stavelseskoda, og ikke når p, t, k, er geminerte. Man sier ikke "gaga, dab og babb" for kake, tap og papp, for eksempel.

"De norrøne frikativene þ (som i engelsk thing) og ð (som i engelsk that) forenkles til t (þing>ting) og d (þú>du, með>med) i løpet av perioden." - Forenkling er ikke en god måte å beskrive dette på. Hva som er enklere å uttale er helt subjektivt. For den ustemte frikativen kan man snakke om herding til /t/, utenom i trykklette ord som du, dette, det der den ble herdet til /d/. I forhold til den stemte frikativen er det lite sannsynlig at d-en i ordet "med" noen gang har blitt uttalt som /d/ i majoriteten av dialekter i landet. Det finnes noen fåe unntak til dette, men utviklingen der er en annen. Her er det altså snakk om et bortfall.

"På deler av Østlandet skjedde òg en del monoftongering, slik at for eksempel bein blei til ben." - Ikke bare på Østlandet, men også sørøstlige deler av Trøndelag.

"En viktig endring vekk fra det norrøne språket er innskuddsvokalen som letta uttalen av den norrøne r-endinga. Dette gjorde at for eksempel hestr (ubestemt entall, nominativ) blei forenkla til hester. I seinere tid har r-en, deretter også e-en i de fleste dialektene, falt bort." - Innskuddsvokalen er a i et område vest for Oslo. Omtrentlig er dette området Vest-Agder, Grenland og Telemark. Resten av Østlandet hadde e, som ofte var skrevet som æ også. På sørvestlandet var innskuddsvokalen vanligvis u eller o, som man stadig vekk finner i talemål i Hardanger og Voss. I resten av landet finner man e. Å si at innskuddsvokalen er falt bort i de fleste dialektene kan oppfattes som misvisende, siden å uttale den nær sagt dominerer på Vestlandet, utenom Bergen og Nordhordland. I tillegg er det også vanlig å uttale denne i Agderfylkene og Vest-Telemark. Ikke et lite område, med andre ord.

"Sluttvokalene i og u, men også a redusertes til e." - Hadde artikkelen bare omhandlet Bergensk, kunne man si at dette er rett. Alle andre norske dialekter derimot viser enten delvis reduksjon av sluttvokaler, eller ingen reduksjon av sluttvokaler.

"Sammen med bortfall av r i ubestemt entall, nominativ i hannkjønnsord, førte dette til oppløsning av kasussystemet." - Dette er spekulasjon.

"Med bortfall av kasus var det nødvendig med fastere ordstilling, slik vi har i moderne norsk. På norsk er derfor Olav drepte Harald og Harald drepte Olav to forskjellige setninger, mens på norrønt betydde Olafr drap Haraldi og Haraldi drap Olafr det samme (Olav drepte Harald)." - Kanskje. Islandsk har også i praksis fast ordstilling, akkuratt som på norsk. Alikevel er kasussystemet opprettholdt.

"I mellomnorsk døde mesteparten av konjunktiven og flertallsbøyinga av verb ut. Sistnevnte lever til en viss grad i enkelte dialekter den dag i dag, men er borte hos de fleste." - Aasen fant konjunktiv når han reiste rundt og samlet inn informasjon om dialekter. Helt til utpå 1900-tallet regnet man konjunktiv som en fullverdig bøyingskategori i nynorsk. I dag finner man ikke mye av det lenger, men fortidskonjunktiven "vøre" av "vera" er ikke helt ukjent. Jf. svensk "vore". Diktet "Vøre mitt hjarta av stein" av Jan-Magnus Bruheim er et eksempel på dette.

Nivået på språkartikler på Wikipedia er heller lavt for det meste, men dette er vel kanskje en av de minst informative artiklene jeg har kommet over.

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mellomnorsk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20091001201226/http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/ til http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jul. 2017 kl. 04:33 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mellomnorsk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090207061651/http://noddi.com/Norsk/Spraakutvikling%201200-1800.htm til http://noddi.com/Norsk/Spraakutvikling%201200-1800.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 23:43 (CEST)