Diskusjon:Postmodernisme

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Postmodernisme er type form for bygning, akkurat som funkis hus og historisme.

Fredrik Birkeland?[rediger kilde]

Når jeg søker etter Fredrik Birkeland finner jeg ikke mange forfattere...

Han var lagt inn flere steder i artikkelen, men er nå fjernet.--Nina 6. apr 2006 kl.18:36 (UTC)

Arkitekturen[rediger kilde]

Hvor de første tendensene til postmodernismen kom til overflaten, og hvem som sto for dem kjenner jeg ikke til. Men den som utløste postmodernismen som en internasjonal strømning innen arkitekturen, var den amerikanske arkitekten Robert Venturi som gjennom sin bok (1966)tok et oppgjør med funksjonalismen. Et av hans hovedpoenger var at det enkelte sted, det enkelte hus, det enkelte rom skulle ha en identitet. Han bruker tidligere tiders arkitektoniske uttrykk som eksempler og inkluderer i noen tilfeller historiske arkitekturmotiver i stilisert form. I andre tilfeller er bygningene like minimalistiske som tilsvarende utslag innen funksjonalismen, men gjerne preget av en ekstrem symmetri eller overdrivelse av enkelte bygningsdeler som f. eks skorstein, inngangsparti, vindusåpning etc.

Slik det nå fremstår kan man oppfatte det som om det var Jenks som var postmodernismens far (1970). Han lånte begrepet fra litteraturen og sosiologien. Et paradoks var til da hadde man ikke noen periode i arkitekturen som var definert som modernismen. Begrepet postmodernisme ble derfor i denne sammenhengen da et litt paradoksalt begrep. I dag er funskjonalismen inkludert i et videre begrep som kalles moderne. Dermed er den kronologiske logikken i disse betegnelsen opprettet. Dette har på godt og vondt svekket fokus på den estetiske konsekvensen av sammenhengen mellom form og funksjon.

Postmodernismen ble som strømning preget av underholdende påfunn og originalitetsjakt. Eksperimenter med materialbruk ble i mange tilfeller flyttet fra bygningslaboratoriene og ut til det aktuelle bygget med hurtig forfall som resultat. Slik mistet arkitekturen innen denne strømningen en høyere målsetting. Man lukket øynene for den uløselige sammenhengen som eksisterer mellom form og funksjon, enten man vil se det eller ikke. Dermed var postmodernismen i sin mest ekstreme form dømt til et kortvarig liv. Postmodernistene ble karakterisert som lett parfymerte maskeradefigurer på vei til et maskeball de ikke riktig visste hvor befant seg. Da postmodernismen ebbet ut og man falt tilbake til mer funksjonalistiske sto man igjen med en mer åpen holdning til utformingen av byggene, bla. med en rikere artikulering og sammensetning av bygningsformene og en åpnere bruk av materialsammensetninger. Denne strømningen står vi midt oppe i nå.

Det står i arkitekturavsnittet "Som arkitektonisk stil er postmodernismen preget av hyppig bruk av referanser og at arkitekturen blander elementer fra eldre perioder." Men hva er referanser hvis det ikke nettop er bruken og blandingen av elementer fra eldre perioder (og fremmede lands arkitekturuttrykk)?

--Frode Inge Helland 23. aug 2006 kl. 05:50 (UTC)

At det trengs mye arbeid med Postmodernisme innen arkitektur er det ikke tvil om . Det er et fremtidsprosjekt og krever en del studier av litteratur og muligens en egen artikkel. At Venturi er viktig i denne sammenheng er helt riktig. Der er også flere retninger innen postmodernismen som bør utdypes videre. Dobbeltkodingen til Jenks er bare en måte å sette ord på dette, men når en ser et hull i noe prøver en å legge inn litt som kan fylle det i dette tilfellet ble det Jenks. --Nina 23. aug 2006 kl. 12:51 (UTC)
Bare en kort kommentar til FIH: Dagens forkjærlighet for funksjonalismen er vel nettopp et eksempel på bruk av eldre perioders uttrykk, og dermed typisk «postmodernistisk»? I modernistisk estetikk (og tenkning generelt) er det et vesentlig poeng at man ikke kan gå tilbake; bruddet med fortiden er selve kriteriet for (kunstnerisk) kvalitet. Det store hatobjektet i modernismens storhetstid var jo nettopp historismen (gjerne kalt «stilforvirringen») på 1800-tallet. Det vi dag ser som en flott, nybarokk bygning, var for den dannede modernisten et uttrykk for smakløshet.
Ellers er vel avsnittet om billedkunst i enda større behov av utvidelse. Og kanskje enda vanskeligere å behandle. En venninne av meg som studerte kunst i Storbritannia på 90-tallet hevder at de der/da ignorerte hele 1900-tallet, med unntak av de kunstnerne som pekte frem mot en «postmodernistisk» kunst. Det vi vanligvis kaller «modernismen» ble nærmest betraktet som et kunsthistorisk sidespor uten betydning for vår tids kunst. Da er det vanskelig å snakke om «postmodernisme»... --T.B.Hansen 25. aug 2006 kl. 11:18 (UTC)


T. B.

Dette er et felt jeg dessverre vet alt for lite om. Men jeg vet at det er lite som er absolutt rett eller galt. Så det kan helt sikkert sees på den måten du antyder. Postmodernismen var inkluderende, mens funksjonalismen var ekskluderende. Postmodernismens varige betydninge er kanskje ikke først og fremst de mest banebrytende byggene i seg selv, men den kursendring som de forårsaket på det alminnelige byggeriet. Og den var ikke så svært stor, men den er der – særlig på monumentalbygg, f. eks er kulturhuset i Arendal, m. fl. et ekko av denne strømningen. Modernismen defineres nettopp gjennom bruddet med tradisjonen. Men det gjør postmodernismen også, gjennom sin bruk av historiske og fremmede refreanser. Men der er en tvetydighet i dette. Man tyr til tradisjonen for å gjøre opprør mot en tradisjon. Det kan godt hende at du har rett i at modernistisk estetikk er et vesentlig poeng at man ikke går tilbake, og at bruddet med fortiden er selve kriteriet på den estetiske oppfyllelsen.

Men det ser i hvert fall ut til at ingen kulturell fornyelse finner sted uten å gå tilbake i tiden og bruke det man finner i en ny sammenheng og på en ny måte.

Stilforvirringens tid er et litt misvisende begrep, fordi tidens formgivere var alt annet en stilforvirrete. Det var det generelle bildet som kunne virke forvirrende på legfolk. Men der var et system i det. Operabygg ble f. eks. ble bygget i barokk stil fordi operaen hadde sin opprinnelse i barokken etc. Men datidens formgivere var ganske frustrerte over at mulighetene for å formgi bygg var endelig og bestemt av tidligere stiluttrykk.

Der er et poeng som gjerne etter min mening er tillagt for liten betydning i denne sammenhengen. Helt fra tidenes morgen og frem til slutten av 1800-tallet var byggteknikken i prinsippet uendret. Man la stein på sten som ble holdt sammen av tyngdekraften. Så kom stålet, jernbetongen og glasset (i form av tekniske muligheter i fremstilling av store glassflaer og tykkelser. Hva skulle man bruke dette til? Det tok førti år før Sullivans slagord «form follovs function» slo igjennom i praktisk forstand. På grunnlag av dette kunne man skape en ny estetikk hvor man kunne kaste fortidens åk av seg. Man kan godt si at funksjonalismen ikke varte særlig lenge, men i virkeligheten fikk den varig betydning gjennom at den ga formgivere et mål og en mening som kom som en befrielse. Man kan aldri mer gå tilbake og late som om denne sammenhengen mellom form og funksjon ikke eksisterer. For den vil alltid være der, samme hvordan man snur og vender på det. Man fikk ganske enkelt en ny bevissthet om forholdet mellom form og funksjon.

Derfor var postmodernismen i arkitekturen ikke liv laga i det lange løp. Den kunne ikke forfølge ideene vider, fordi de ikke var forankret i denne sammenhengen. Man kan hevde at postmodernismen, gjennom sin bruk av historiske referanser kunne være en ny form for historisme. Men den stiliserte referansene og lekte med dem i jakten på originalitet.

Å kalle modernismen i kunsten for et sidespor kan jeg ikke være med på. Kjennetegnet på modernismen var at kunsten definerte seg selv i stedet for tidligere etter nedarvete tradisjoner. Etter mitt syn finnes der ingen kunstnerisk djervere periode enn perioden fr aårhundreskiftet og frem til den annen verdenskrig. Datidens kunstnere flyttet virkelig milepæler. Å kalle modernismen for et sidespor gir i hvert fall ingen mening for meg.

Men når det gjelder billedkunsten står kunsthistorien overfor enorme utfordringer. Hvordan skal denne behandle fenomener som konseptkunst (idekunst) og installasjoner når kunstneren er død og ikke lenger kan komme med utalelser, når riksdagen er pakket ut igjen, eller installasjonen er tatt ned og ligger på et lager. Hvori består den kunstneriske substansen og hvordan skal det vurderes og behandles når man ikke lenger har et konkret kunstverk å forholde seg til.

Jeg vet i hvert fall ikke. --Frode Inge Helland 25. aug 2006 kl. 22:08 (UTC)

Poenget innenfor «postmodernistisk» tenkning er vel at man aldri har hatt «et konkret kunstverk» å forholde seg til; bare ulike tiders oppfatning av hva som «er» et konkret kunstverk. I litteratur og musikk er dette opplagt; teksten eller musikkstykket forandrer seg over tid, gjennom ulike redaksjoner, avskrifter, trykk, og ikke minst tolkning og fremførelser. I billedkunst er det kanskje mindre opplagt. Men den Venus fra Milo vi har beundret som et fullendt kunstverk er jo faktisk en sterkt skadet rest av et opprinnelig verk, og Rembrandts Nattevakten er ikke det eneste maleriet som er beskåret for å passe til en senere eiers vegg. Man kunne faktisk si at «originalene» ikke eksisterer lenger. Og mye av konseptkunsten er jo nettopp ikke laget for å bestå til evig tid – den er mer å sammenligne med en musikk- eller teateroppførelse, enn med et konkret «kunstverk».
Når det gjelder «modernismen» som sidespor, ser jeg minst to aspekter: For det første virker det meste av modernistisk kunst (inkl. musikk, litteratur o.s.v.) temmelig «datert» idag. Løsrivelsen fra tradisjonene gjør den ikke «tidløs» (slik mange modernister hevdet), men ekstra tidsbundet – «typisk modernistiske», kunne man si. Jeg forstår godt at kunstnere oppfatter modernismen som irrelevant for dagens kunst. Men en slik holdning er jo, paradoksalt nok, nettopp «typisk modernistisk». «Postmodernismen» fokuserer på tradisjoner – selv om de fleste «postmodernister» foretrekker å knytte opp mot (kunstneriske) tradisjoner fra før modernismens tid.
Når det gjelder arkitektur slår det meg, at funksjonalismens fokus på nettopp funksjon ofte var mer teoretisk enn praktisk. Flere funksjonalistiske «hovedverker» blir idag oppfattet som ubrukelige; arkitekten tok rett og lett ikke hensyn til at huset skulle brukes. I Norge slår dette typisk ut ved at huset (i vårt klima) mangler tilstrekkelig isolasjon og oppvarmingsmuligheter. --T.B.Hansen 27. aug 2006 kl. 09:00 (UTC)
Ja, det siste har du nok dessverre alt for rett i. Men det dreier seg om misforstått funksjonalisme der sammenhengen mellom form og funksjon er svak med alt for sterk vekt på minimalistisk estetikk. På den annen side ble der også skapt helt enestående bygg som forandret vårt syn på hva et bygg er. Men et poeng som kokte bort i kålen i mitt tilsvar til deg er at funksjonalismen først og fremst er et prinsipp, et prinsipp som riktignok alltid hadde vært der, men som det funksjonalistiske slagordet til Sullivan skapte en ny bevissthet om, en ny bevissthet som utløste skapende krefter og en ny måte å tenke på. Derfor representerer funksjonalismen et vannskille (det heter visst paradigmeskifte, men jeg har visse allergier). Men nå har jeg visst rotet meg langt ut på et sidespor igjen. (Det er litt dårlig gjort å ikke gripe inn :o). --Frode Inge Helland 27. aug 2006 kl. 13:57 (UTC)

Postmodernisme som ideologi[rediger kilde]

Jeg forandret tittelen på dette avsnittet til «Kritikk mot postmodernisme».

Grei nok beskrivelse av den vanligste formen for kritikk – selv om en postmodernist ville kalt den feilslått. Spesielt blir argumentet om nazismen sett som fordummende/intellektuelt uredelig. Nazismen representerte ingen normoppløsning; tvert imot spilte den på «behovet» for fastere normer. Nazismen representerte aksepterte holdinger i sin tid, og bare et fåtall i Tyskland gjorde aktivt motstand (i Norge var nazismen før det tyske angrepet akseptert over hele det borgerlige spekteret av politikken). Argumentasjonen knyttes gjerne til Heidegger, som skal ha blitt nazist (eller akseptert nazismen) så å si på grunn av sin «relativisme». En slik argumentasjon fortier at de fleste intellektuelle som sluttet seg til nazismen faktisk gjorde det med ideologisk overbevisning; nettopp utfra ønsket om «fastere normer». Det er også for drøyt å sette likhetstegn mellom Heideggers «relativisme» og dagens «postmodernisme».

--T.B.Hansen 28. sep 2006 kl. 16:01 (UTC)

"Kritikk mot Postmodernismen" må bedres/endres[rediger kilde]

Synes ednring fra "Postmodernisme som ideologi" til "kritikk mot postmodernisme" var et skritt i riktig retning. Men kanskje ikke langt nok i riktig retning. Det står i veiledningen til wikipedia at det ikke skal være orginal forsking. Det bærer dette avsnittet tydelig preg av. Mesteparten av kapittelet er direkte sitater eller parafrasering av den eneste henvisningen som finnes, og sant skal sies synes jeg kilden som det blir vist til videre var heller tynn. Dersom ikke dette avsnittet forbedres mener jeg det bør fjernes. T.B. over argumenterer foreksempel godt for at det er for tynt å uten videre koble postmodernismen med nazismen.

Postmodernisme og miljøvern[rediger kilde]

Det hevdes at "Postmoderne mennesker synes – enkelt sagt – at miljøvern er viktigere enn industrialisering". Kan noen - som formodentlig vet mer om postmodernismen enn jeg gjør - dokumentere eller falsifisere denn påstanden? Er den f.eks. mer utbredt blant postmoderne mennesker enn blant ikke-postmoderne mennesker? Hvis ikke, mener jeg den må fjernes. Likeså hvis det er slik at folk flest - både blant postmodernister og andre - mener at miljøvern er viktigere enn industrialisering. Jeg har i all beskjedenhet vært aktiv i diverse miljøorganisasjoner siden 1978 og har ikke inntrykk av at postmoderne mennesker er overrepresentert blant miljøvernere. Pål Jensen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 10:48 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Postmodernisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 07:07 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Postmodernisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jun. 2018 kl. 20:12 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Postmodernisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. feb. 2022 kl. 06:16 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Postmodernisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. mar. 2023 kl. 19:14 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Postmodernisme&oldid=23394951»