Diskusjon:Proteinintoleranse

Arkiv

• Planlegging av tidligere omskrivning

Informasjon av kvalitet, eller markedsføring?

Jeg melder meg inn i Wikipedia ettersom jeg har en rekke bekymringer angående denne artikkelen, og vil muligens prøve å gjøre et par endringer om jeg føler meg selvsikker. Typisk gjennom artikkelen er det at den ikke reflekterer at det den omtaler er teoretisk, kontroversielt, og unnlater samtidig å omtale nyere forskning som har avvist teorien denne diagnosen baserer seg på. Listen symptomer som proteinintoleranse angivelig skal bidra til finner jeg særdeles tvilsom, og føler ikke at den kan stå om man ikke finner en troverdig kilde.

Fra forskningsrapporten Absence of urinary opioid peptides in children with autism:

The hypothesis of the leaky gut has long been controversial, with proponents citing links between autism and gut abnormalities, and advocating the use of opioid peptiduria as a biomedical marker of the disorder and a pointer towards intervention. However, there is now a large body of work which refutes the theory and cannot replicate the findings. We suggest that this present study demonstrates that children with autism should not be subjected to investigation of urinary opioid peptides or their parents to the expense of the assays which are still widely advertised on the internet by commercial laboratories around the world. There is still a need to scientifically establish for parents whether a casein- and gluten-free diet is an effective intervention for autism, but we have shown that there is no evidence that exogenously derived opioid peptides are the mechanism by which such diets may exert their effect.

Cass et al 2008

Testen som denne rapporten omtaler i teksten jeg har uthevet er den samme som blir utført av Neurozym Pharma og som er omtalt i den nåværende artikkelen, altså med bruk av High-Pressure Liquid Chromatography (HPLC), eller væskekromatografi. Denne undersøkelsen avviste tilstedeværelse av opioide peptider i en gruppe på 65 autistiske og 158 nevrologisk typiske gutter ved kombinert væskekromatografi og massespektrometri. Massespektrometri kunne altså ikke bekrefte indikasjoner ved væskekromatografi.

Artikkelen lenker til Neurozym Pharmas nettside, som ved besøk kan se ut til å ha en kommersiell interesse av diagnosen. Det er også vanskelig å se hvordan nettsiden NPIF.no kan anses som nøytral i forhold til vitenskapelige spørsmål rundt proteinintoleranse når den skriver:

Norsk Proteinintoleranse Forening arbeider for at kunnskapen om adferdsproblemer og andre problemer knyttet til protein-intoleranse skal bli kjent og anerkjent [...]

NPIF.no

NPIF virker først og fremst som en interesseorganisasjon for dem som mener at de har den teoretiske tilstanden proteinintoleranse, noe som nødvendigvis ikke gjør den kvalifisert for å vitenskapelig informere om tilstanden.IvarTJ 8. mar 2009 kl. 10:12 (CET)

~Ivar^TJ 24. mar 2009 kl. 14:54 (CET)

Skepsis-støtte

Jeg har erfaring fra enkelte pasienter, som er meget bestemte på at de har proteinintoleranse, praktiserer en diett som utelukker et stort antall matvarer. Det er mye erfaring for at slike dietter skaper feilernæringsproblemer, spesielt hos barn. Det at en ansatt ved Rikshospitalet har drevet forskning om et tema og det at pasientforeningen har fått låne/leie lokale på Rikshospitalet for årsmøte, er intet bevis for at diagnoseteorien eller behandlingen er riktig. Jeg har forsøkt enkelte søk på proteinintoleranse, men finner lite. I stykket over sies det kun at det er tenkt at---, og at det er antatt at--- og at det er foreslått at--- . En artikkel om proteinintoleranse må vel begynnes med at det er stor usikkerhet om teoriene om diagnosen og behandlingen er riktig. Fremtidig vitenskap kan gjerne vise at teoriene er feil. Mvh. Reodor 22. mar 2009 kl. 19:18 (CET)

Takk for oppmerksomheten!

Cass et al 2008, som jeg tror ble publisert etter Millward et al 2008, virker ganske sikker på at det nå finnes grunnlag for å hevde at en sammenheng mellom proteinintoleranse, eller ihvertfall noe som blir forklart med henvisninger til studier av Karl Ludvig Reichelt fra Rikshospitalet, og autisme ikke eksisterer. Samtidig som de hevder at urinanalyse basert på væskekromatografi, som gjort av Neurozym, ikke bør brukes til å angi proteinintoleranse. Men ettersom det er en såpass sterk kultur rundt "proteinintoleranse" i Norge følte jeg ikke for å bruke såpass sterkt språk uten støtte fra andre på Wikipedia. ~Ivar^TJ 22. mar 2009 kl. 21:04 (CET)

Den nye versjonen av artikkelen er fin. Ingen kan påstå at den mangler referanser. Dersom det blir redigeringskrig av dette bør den låses på dagens versjon. Mvh.Reodor 30. mar 2009 kl. 14:19 (CEST)

Takker! ~Ivar^TJ 24. mar 2009 kl. 15:13 (CET) 30. mar 2009 kl. 14:28 (CEST)

Spam

Jeg gjør oppmerksom på at nedenforstående er å karakterisere som spam. IvarT har ingen kompetanse på temaet proteinintoleranse. Wikipediaartikelen er nå også ødelagt av ivarT. IvarT ser ut til å ha en personlig kamp gående mot forskning på proteinintoleranse. Kan noen med kompetanse på wikipediaredigering fjerne endringene til ivarT? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mhn99 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Takker for innlegget, ta argumentene nederst på siden, og fremlegg argumenter fpr hvorfor du mener at siden er feil. — Jeblad 30. mar 2009 kl. 16:54 (CEST)

Jeg erkjenner at jeg også i andre sammenhenger, blant annet på bloggen min som jeg lenker til i profilen, har vært kritisk innenfor temaet. Jeg prøver likevel å holde meg innen retningslinjer så godt som det går an. ~Ivar^TJ 30. mar 2009 kl. 16:57 (CEST)

Jeg gjør oppmerksom på at proteinintoleranse er den norske betegnelsen på et forskningsfelt på enzymatiske funkjoner i metabolismen. K. L. Reichelt målte peptidsekvenser i urinen til autistiske barn, og fant at kilden til disse peptidsekvensene måtte være proteiner fra mat. Gluten og kasein. Hypotesen er at mangelfull aktivitet i enzymer (dppiv mf) kunne føre til at delvis nedbrudte proteinsekvenser trengte gjennom tight-junction-barrieren i tarmen, eller ble tatt opp i tarmceller med essensiell funksjon. Denne forskningen førte til at noen forsøkte å utelukke kasein og gluten fra kosten til autistiske barn. Mange fikk mindre autismesymptomatikk på denne dietten, og dette var starten på diettforsøk innen autismeforskning. Hypotesen og historikken og nyere forskning som støtter denne (og tilsvarende hypoteser) må andre mer kompetente skrive på wikipedia. Men dette er ingen kvasiforskning. Tvert i mot er det nylig publisert funn på met-gen, som viser at gastrointestinale utviklinger og hjerneutviklingsforstyrrelser har samme genetiske rot hos en undergruppe autister.

ivarT har missforstått formålet med wikipedia. Det er saklig informasjon og saklig kritikk som skal fremkomme. Ikke personlige synsinger om temaer. Jeg ber om at ivarT tar dette til etteretning.

Du må nok komme med noen kilder. Dels har du argumenter, dels har du meninger, det er kildene som mangler. Pass også på at du omtaler temaet og ikke de andre skribentene. — Jeblad 30. mar 2009 kl. 17:23 (CEST)

Jeg kan ikke avgjøre om det er snakk om kvasiforskning, men Neurozyms markedsføring bruker en del påstander som er tydelig omstridte - og kan derfor ikke antas som sannhet.

Muligens kan det skrives mer om forskningen som tidligere har støttet idéen om proteintoleranse - i så fall kan undersøkelsen av Millward et al fra 2008, som jeg har lenket til på denne diskusjonssiden, være en kilde til omtale av denne forskningen.

Jeg er klar over den siste nyheten om genet som skal være hyppig blant mennesker som både har autisme og fordøyelsesproblemer, men er ikke klar over noe som knytter det til proteinintoleranse.~Ivar^TJ 31. mar 2009 kl. 08:49 (CEST)

Nøyaktighetsmal grunnet mangel på ekspertise

Jeg har lagt til en mal om nøyaktighet ettersom jeg ønsker at relevante fagpersoner skal sjekke opplysningene og eventuelt bekrefte eller avkrefte dem. Jeg skriver dette som forfatteren av det meste av innholdet i den nåværende artikkelen, og som en ung lekmann som kun har hatt spesiell interesse for temaet. Grunnen til at jeg har valgt å endre innholdet er åpenbare svakheter med artikkelen slik den var tidligere. ~Ivar^TJ 5. okt 2009 kl. 14:29 (CEST)

Meddeling av personlige oppfatninger om emnet

Jeg har mine meninger om dette emnet, men forsøker å være nøytral når jeg redigerer artikkelen ved å unngå å være suggestiv og kun videreformidle hva som blir fortalt gjennom kilder som anses som troverdige av Wikipedia. Jeg meddeler noen av disse meningene her.

Karl-Ludvig Reichelt er, såvidt jeg forstår, opphavsmannen til «opioid peptide excess»-teorien i forbindelse med autisme. Curtis Dohan beskrev en lignende hypotese i forbindelse med Schizophreni tidligere i 1966. Reichelt har deltatt og forelest på såkalte Defeat Autism Now!-konferanser, som også har blitt holdt på rikshospitalet hvor Reichelt har arbeidet. Defeat Autism Now! er en ganske omstridt gruppe av leger som har vært knyttet til anklager om kvakksalveri og svindel, noe som du kan lese mye om på nett og i boken Defeating Autism: A Damaging Delusion, av en britisk lege ved navn Michael Fitzpatrick. Medlemmer av denne gruppen har også produsert en del undersøkelser som har vært kritisert for metodefeil og som ikke kunne reproduseres av andre forskere.

Jeg har derfor en stor skepsis mot alt som er forbundet med Defeat Autism Now!, inkludert Reichelts arbeid. Når jeg for eksempel så en ny undersøkelse på gluten- og kaseinfri diett indeksert på Pubmed, antok jeg at undersøkelsen ville være i favør av dietten ettersom den var foretatt av blant annet Reichelt. Det var den også, i motsetning til de to dobbeltblinde forsøkene som ikke har inkludert Reichelt blant forskerne.

Jeg er personlig en person med en diagnose på det autistiske spekteret som tildligere har vært på en kaseinfri diett. Jeg opplevde ingen klar mental ulikhet på dietten selv om jeg fornemmet i min ungdom at melk gav meg savant-aktig intelligens – noe som jeg selv ikke da hadde spesielt stor tro på. ~Ivar^TJ 22. nov 2010 kl. 11:26 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Proteinintoleranse. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060708195420/http://www.npif.no/ til http://www.npif.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. apr. 2019 kl. 20:55 (CEST)