Diskusjon:Svein Haugsgjerd

Rettelser/utdatert informasjon: Høgskolen i Bodø er nå blitt til Universitetet i Nordland. Haugsgjerd er der tilsatt som professor II, ved fakultetet profesjonshøgskolen (PHS). — Dette usignerte innlegget ble skrevet av ‎129.242.129.45 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Stoff tatt for bearbeiding[rediger kilde]

== Sitater == === Om å være en terapeut === ''"Er det ikke deprimerende å høre om så mye trist og lei? Nei, jeg blir tvert imot glad når jeg merker at det har oppstått en fortrolighet, når de første strimene av lyst og livsmot siver ut gjennom sprekkene i depresjonens mur, når skammen sprekker i sola. Det gjør meg glad når jeg kjenner at den jeg snakker med, ikke lenger trenger å beskytte seg bak et panser av selvfordømmelse eller opphøydhet. Når han eller hun føler seg fristet, ja klar, til å blande seg i fellesskapet av likemennesker, gå ut i verden, fri og ansvarlig for seg selv."'' («Kjærlighetens kraftlinjer», 2005, s. 8) === Om Melanie Klein === ''"I den paranoid-schizoide posisjonen er barnet redd for å gå i stykker eller bli tilintetgjort. I den depressive posisjonen er barnet derimot redd for å miste dem det er glad i, og å bli alene. Hun hevdet at barnet i sin holdning til mor, og senere til verden som helhet, strever med en følelsesmotsetning mellom misunnelse og takknemlighet. Misunnelse betyr at barnet ikke kan forsone seg med at mor eller andre det er glad i, i sin person inneholder rikdommer og goder som barnet gjerne ville besitte og kontrollere, men som det ikke kan kontrollere. Takknemlighet betyr at barnet er i stand til å sette pris på at den andre finnes der med sine rikdommer, selv om det ikke kan kontrollere dem. Det innebærer at barnet erkjenner at det trenger å ta imot gode ting fra den andre, og at det selv har et ansvar for å ivareta en god relasjon ved å gi noe tilbake."'' («Perspektiver på psykisk lidelse», 3. utgave, 2009, s. 197) === Om Wilfred R. Bion === ''"Når den nybakte mor bøyer seg over sin gråtende nyfødte og dels fornemmer, dels gjetter seg til hva det er som plager den lille akkurat nå, er dette ureksempelet på empatisk undring. Samtidig er det også, stadig ifølge Bion, en fortelling om hvordan spiren til empati hos den nyfødte stimuleres gjennom erfaringen av moren som bøyer seg ned og forsøker å forstå."'' («Ingenting er så smittsomt som angst», 2006, s. 150) === Om Jacques Lacan === ''"Idet barnet lærer å snakke, trer det inn i den symbolske orden, som innebærer en ny mediering av virkeligheten til forskjell fra den imaginære. Språket skaper en bro til andre talende vesener, men det oppstår samtidig en kløft i forhold til den førspråklige (fantaserte) enhet med verden. Barnet vinner innpass i det sosiale feltet og i historien, men taper samtidig sin plass i et mytisk univers, dualenheten."'' ''"Nå fester Lacan denne overgangen til den ødipale trianguleringen, ikke bare fordi den opptrer samtidig (genetisk), det er også en strukturell kobling. Når barnet lærer å snakke, trenger også den større verden seg på og slår en kile inn i den symbiotiske relasjonen mor–barn. Og denne større verden, hevder han, representeres ved far (og slektsnavnet). Barnet kan ikke lenger oppleve seg som «den eneste» i mors tilværelse, som den som gjør mor hel og uten mangel. Mor har også andre relasjoner, mors begjær retter seg også mot andre enn barnet. Lacan benevner denne overgangen som en «symbolsk kastrasjon», hvor barnet må akseptere at det ikke innehar en enestående særstilling i verden, men er underlagt de fellesmenneskelige grunnvilkår: tap, savn, lengsel og begjær. Subjektet er underlagt tidens ustoppelige elv, som leder til døden. Den symbolske kastrasjon henviser subjektet til talens bruk og til talens begrensning: Det er aldri mulig å utsi «alt», men det er heller ikke mulig å gi avkall på talen."'' («Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag», 2014, s. 318-337). === Om Donald Meltzer === ''"Dette gåtefulle indre objektet kan omtales som brystet-og-brystvorten eller som mor-og-far. Kjernen i sjelen er det Meltzer kaller det indre objektparets brudekammer, hvor objektene kan trekke seg tilbake, hvile og gjenvinne styrke. De må gjenvinne styrke fordi de hele tiden utsettes for utfordringer fra det i oss som har motvilje mot all følelsesmessig tilknytning og avhengighet. Det indre objektparet er den mest avanserte delen av sjelen, den er noe i oss som vi dunkelt aner, og som vi trekkes mot, noe som er klarere og klokere enn oss selv."'' (Kjærlighetens kraftlinjer, s. 175-176). --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2017 kl. 20:43 (CEST)[svar]