Eiker-dialekta
Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Buskerud fylke.
Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.[1]
Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).
Et eksempel på dialekten er "De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut".
Særtrekk[rediger | rediger kilde]
Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «Midt-østlandsk» med innslag av «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:[1][2][3][4]
Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner[rediger | rediger kilde]
- tjukk L – som i foLk, gåL (skrives gård)
- kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge
- hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv
- intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene
- jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
- preposisjonen gjennom erstattes med mellom – eikværinger kjører mellom Drammen[1], går mellom døra, mellom skauen og mellom livet.
- spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: hvem tog skal vi ta , hvem side leste du det på
Dialektord og uttrykk[rediger | rediger kilde]
- i stedet for fot/føtter brukes nederst i beina[1]
- i stede for å løpe fLyr vi
- Mårran, meddan og ettermeddan eller eftan: morgen, middag og ettermiddag
- Værra og gjørra: være og gjøre[5]
- BæLmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek)
- Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser[1]
- Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
- Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
- Å hevLe seg: du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter
- Å lesa i avisa: lese avisa
- SLøkk lyse: slå av lyset
- I morra: i morgen
- HøLjer ner: regner kraftig
- Speller ny (helt ny)
- Æi rake (en rake)
- Æi kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
- På varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
- Æi hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis
- Å være fulkint: utspekulert, en luring
[rediger | rediger kilde]
- Burru
- Darrbu
- Høkksun eller i nyere tid Håkksun
- KråkkstæLva eller i nyere tid KråkkstaæLva
- Lerbærr
- Lossmon
- MjøndaLn
- SkåsæLva
- Steinbærr
- SoLbæræLva
- Vestfåssn
Ordeksempler på Eiker-dialekt[rediger | rediger kilde]
Ord i parentes er standard østnorsk.
- Aksla (skulderen)
- Apal (epletre)
- Arbe, ærbe (arbeid)
- Atal (ekkel)
- Bannan (banan)
- Bein (rett)
- Beinste (korteste)
- Beinvei (snarvei)
- Bennsin (bensin)
- Bikkje (hund)
- Bilane (bilene)
- Bjønn (bjørn)
- BLeik (blek)
- Bole (bordet)
- Brei (bred)
- Brølløpp (bryllup)
- Brøst (bryst)
- Bærj (berg)
- Bærje (redde)
- Bånn (bunn)
- Dass (toalett)
- Datt, Detta (falt, falle)
- Dems (deres)
- Drekke (drikke)
- DæL (dal)
- Dønn (helt, aldeles, absolutt)
- Eta (spise)
- FLaut (fløt)
- FLøtt (flytt)
- FoLk (mennesker, personer)
- FoLka (folkene, menneskene)
- FævvL (fugl)
- Førr (førti)
- GaffaL (gaffel)
- GåL (gård)
- Gjæle (gjerde)
- Grass (gress)
- GøLv (gulv)
- HæLv (halv)
- Hau (haug)
- Himmærn (himmelen)
- Hjemmat (hjem)
- Hu, henner, a (hun)
- Hue (hode)
- Huse (huske)
- Huttre (fryse)
- Hæle (orke)
- Hælj (helg)
- Hærs (hals)
- Hæsse (hesje)
- Høgge (hugge)
- HøL (hull)
- Hønn (horn)
- Jæle (gjerde)
- Jørra (gjøre)
- Kar (mann)
- Kaffi (kaffe)
- Kjærka (kirken)
- Klea (klærne)
- KLeije (klø)
- KæLv (kalv)
- Lauv (løv)
- Løst (lyst)
- Me (med)
- MjæLk (melk)
- MjøL (mel)
- Neggu (neimen)
- Pelle (plukke)
- Plæv (plog)
- Potitt (potet)
- Pælme (kaste)
- Ska (skal)
- Skrall (litt syk)
- Skjul (uthus)
- Sia (siden)
- Stega (stige)
- StjæLa (stjele)
- Stønn (stund)
- SykkaL (sykkel)
- SæLan (selen)
- Sætra (seteren)
- Såva (sove)
- Tel (til)
- Ti (tid)
- Tjue (tyve)
- Tor (av)
- Trøkke (dytte/trykke)
- TæLa (tele)
- Påk (kjepp) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å gjete kuer
- Påsa (pose)
- Usel (ekkel)
- VæLa (verden)
- Værra (være)
- Vønn (vånd)
- Vårs (oss)
- ÆLj (elg)
- ÆLva (elven)
- Æske (eske)
- Ævve, ævva (øye, øynene)
- Åffårno? (hva da?)
- Åffer (hvorfor)
- ÅkkLe (ankel)
- ÅLbåga (albue)
- Åmm (ovn)
- Åssen (hvordan)
Sang på eiker-dialekt[rediger | rediger kilde]
Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.»
- ^ Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress.
- ^ Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 12. mars 2021.
- ^ «Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu». issuu.com (engelsk). Besøkt 29. mars 2022.