Elastisitet (økonomi)
Elastisitet er i samfunnsøkonomi et mål på hvor responsivt tilbudet eller etterspørselen etter et gode er for endringer i pris eller inntekt. En elastisitet er et relativt mål, nærmere bestemt hvor mange prosent etterspurt eller tilbudt mengde endres når prisen på godet eller inntekten til konsumenten endres med én prosent.[1]
- Etterspørselens priselastisitet er et mål på hvor mange prosent etterspørselen et gode endres når prisen på godet endres med én prosent. Etterspørselen kalles elastisk (relativt følsom for prisendringer) om absoluttverdien av elastisiteten er større enn 1, og uelastisk (relativt ufølsom for prisendringer) om absoluttverdien er mindre enn 1.[1] Etterspørselens priselastisitet er negativ for de langt fleste goder. Det vil si at høyere pris gir lavere konsum, og vice versa. Slike goder kalles alminnelige goder, mens goder med positiv priselastisitet kalles Giffen-goder.[2]
- Tilbudets priselastisitet er et mål på hvor mange prosent tilbudt mengde av et gode endres når prisen på godet endres med én prosent. Elastisiteten kalles henholdsvis elastisk eller uelastisk etter samme mønster som for etterspørselens priselastisitet.[3]
- Etterspørselens krysspriselastisitet er et mål på hvor mange prosent etterspørselen etter gode A endres når prisen på gode B endres med én prosent. Er krysspriselastisiteten positiv, indikerer det at godene er substitutter; det ene godet kan erstatte det andre (høyere pris på sjokolade kan gjøre at en isteden kjøper nøtter). Negativ krysspriselastisitet indikerer at godene er komplementære; de konsumeres sammen (som kjøttkaker og brun saus).[1]
- Etterspørselens inntektselastisitet er et mål på hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når inntekten endres med én prosent. Hvis inntektselastisiteten er positiv, kalles godet et normalt gode. Da øker konsumet av godet med inntekten. Goder med negativ inntektselastisitet kalles mindreverdige goder.[1]
En elastisitet er angitt for et gitt punkt eller et gitt segment av en etterspørselskurve. «Bratte» etterspørsels- og tilbudskurver omtales iblant som «uelastiske», mens «slake» etterspørsels- og tilbudskurver omtales som «elastiske».[3] Dette er unøyaktig, for langs etterspørselskurven vil elastisiteten variere med mindre kurven er helt vertikal eller horisontal. Hvor «bratt» eller «slak» en (lineær) etterspørselskurve er, har imidlertid påvirkning på hvor stort det elastiske og uelastiske segmentet av kurven er.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Andresen, Martin Eckhoff (9. juni 2014). «Elastisitet - økonomi». Store norske leksikon. Besøkt 18. april 2017.
- ^ Sandsør, Astrid Marie Jorde (14. februar 2013). «Konsumentenes etterspørsel» (PDF). Universitetet i Oslo. Besøkt 18. april 2017.
- ^ a b Oslo Economics. Konkurranseanalyse av godstransportmarkedet. s. 11. Arkivert fra originalen 19. april 2017. Besøkt 18. april 2017.
- ^ McConnell og Brue (2009), s. 116 ff.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537.