Emil Herje
| Emil Herje | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1894[1] Grip[2] | ||
| Død | 3. apr. 1969[1][2] (74 år) Trondheim[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Emil Kristian Herje (1894–1969) var en norsk lærer, rektor og barnebokforfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Emil Herje vokste opp på Sula, der faren var bestyrer for væreieren, kjøpmann og stortingsmann Arne Arnesen.
Lærer[rediger | rediger kilde]
Han tok eksamen ved Volda lærerskole i 1915 og arbeidet siden som lærer. I 1915-16 var han på Leangen skole i Åsen, senere på Fillan (Hitra), Romedal og Strinda. Fra 1946 til 1961 rektor ved Åsveien skole i Trondheim.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Herje debuterte i 1931 med barneboka Varden på Ukstein. Han var lenge en av våre mest kjente barnebokforfattere. To av bøkene hans er oversatt til tysk, en til svensk og fire til dansk. To ble belønnet med Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur.
Herjes bøker foregår stort sett på Hitra, Frøya og småøyene i havgapet utenfor. Men han forteller også historiene til barn fra utkantbygdene på kysten som måtte flytte inn til «byen» – Trondheim – i første halvdel av det 20. århundre. Bøkene er delvis historiske, delvis lagt til forfatterens samtid. Det skinner igjennom at han la ned et stort arbeide i å få de historiske detaljene og detaljer fra hverdagslivet til sjøs og på kysten korrekt.
Herje er også forfatter av Hitrasangen, bygdesang for øya Hitra. Han skrev to bøker beregnet for voksne, romanen Et herrens vær (1936) og diktsamlingen Min barndoms kyst (1943). Herje var en flittig kåsør i NRK radio, også i skolekringkastingen.
Sonja Hagemann skrev i 1974 i Barnelitteratur i Norge 1914-1970 om Herje at «noen dikter er han ikke», men roste ham likevel for å «makte det som så sjelden lykkes for barnebokskrivende skolemestre, nemlig å få opplysningsstoffet til å leve, slik at vi opplever det gjennom personene».[3]
Misjonæren og frelsesoffiseren Anne Kristine Herje er i slekt med ham. Hennes bestefar var hans fetter.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Varden på Ukstein – barnebok (1931/1955) Capellen/Gyldendal : Die Warte auf Ukstein - tysk - Williams & Co. Verlag (1933)
- Mot og vilje – barnebok (1932/1951) Windju Simonsen/Gyldendal
- Nils detektiv – barnebok (1933/1961) Windju Simonsen/Gyldendal
- Da minen sprang – barnebok (1934) Windju Simonsen
- Eventyret i villmarken – barnebok (1935/1948) Windju Simonsen/Gyldendal
- Et herrens vær – roman (1936) Gyldendal
- Jamboree – barnebok (1938) Gyldendal
- Yngstemann ombord – barnebok (1939/1962) Gyldendal/Gyldendal
- To gutter til havs – barnebok (1941/1959) Gyldendal/Gyldendal
- Min barndoms kyst. Vers fra øygarden – dikt (1943) - F. Bruns Bokhandels forlag
- Fedrelandet kaller – barnebok (1946) Gyldendal, illustrert av Thorvald Lembach Ravn[4]
- Ærøyguttene – barnebok (1947) Gyldendal : Drengene fra Fugleøen - dansk - H. Hagerup forlag (1949)
- Vilje må til – barnebok (1949) Gyldendal
- Lykke-Lars – barnebok (1950) Gyldendal
- Det store spranget – barnebok (1952/1964) Gyldendal/Gyldendal : Flugten - dansk - Det danske forlag (1956)
- Farlig kar – barnebok (1953/1965) Gyldendal/Gyldendal : Orkan - dansk - Det danske forlag (1957)
- Lesjalosen – barnebok (1954/1966) Gyldendal/Gyldendal : Lodsen - dansk - Det danske forlag (1958)
- Bygutt og sjøtroll – barnebok (1956) Gyldendal
- Kamerater – barnebok (1957/1969) Gyldendal/Gyldendal : Entscheidung am Fjord - tysk - Hermann Shaffstein Verlag (1961) og Wilhelm Goldman Verlag (1973)
- To for en – barnebok (1958) Gyldendal
- Forlist på Spitsbergen – barnebok (1960) Gyldendal : Strandad på Spetsbergen - svensk - Gebers Förlag AB (1961)
- Fiskarsoga for Sør-Trøndelag – historie (1972) (posthumt utgitt)
Priser[rediger | rediger kilde]
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 1953, for Farlig kar
- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 1957, for Kamerater
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hagemann, Sonja (1974). Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Oslo: Aschehoug. s. 88-93. ISBN 8203061869.
- ^ Herje, Emil (1946). Fedrelandet kaller. Illustrert av Thorvald Lembach Ravn. Oslo: Gyldendal.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erling Bøhle: Omkring Emil Herjes barnebøker. ÅRBOK 1982 Hitra Heimbygdslag s.72-84.
- Oddmund Hagen: Voksenbokforfattaren Emil Herje. ÅRBOK 1982 Hitra Heimbygdslag s.85-91.