Epidemilasarett (Bergen)

Epidemilasarett var en egen midlertidig institusjon som ble opprettet ved epidemier, for pleie og desinfeksjon av personer med smittsomme sykdommer, som tyfus, kolera, difteri osv. I denne artikkelen handler det om epidemilasarettene i Bergen.

Historie

Ved sunnhetsloven av 16. mai 1860 ble forebyggende helsearbeid definert som et kommunalt ansvar. Ifølge lovens § 13 skulle karantenekommisjonen ha ansvar for å iverksette tiltak som begrenset omfanget av smittsomme og epidemiske sykdommer. Dette førte til at isolasjonsbestemmelsene ble strengere, og de syke var pliktige til å la seg isolere i karantenestasjoner eller epidemilasaretter.

Det var stor uenighet om isolasjon som virkemiddel. Isolasjon innebar stor sosial ufrihet, men til gjengjeld fikk passientene pleie og omsorg. Det var hovedsakelig de fattige som måtte la seg isolere. De mer bemidlede fikk gjerne pleie i sitt eget hjem. Noe som førte til at isolasjon ble et mindre effektivt virkemiddel mot spredning av epidemier enn ønsket.

Epidemilasarettene var ofte midlertidige og etablert i allerede eksisterende bygginger, hvor den daglige bruken måtte vike for de syke. For eksempel ble det opprettet tre midlertidige lasaretter Under koleraepidemien i Bergen, som varte fra desember 1848 til april 1849. Det ble opprettet et i Christi Krybbe fattigskole i Øvregaten, et i logen "Den gode hensigt" og et i "Sukkerhuset", de to sistnevnte på Engen. "Sukkerhuset" ble også brukt som lasarett under flekktyfusepidemien i 1773. Et annet midlertidige epidedmilasaretter var fyrverkerens hus på bastionen "Katten" på Nordnes i årene 1864–1891.

I Årstad kommune som tidligere var utenfor Bergen (innlemmet i Bergen 1915) brøt det ut en tyfusepidemien i 1906. Da ble det opprettet et midlertidig lasarett i det nyinnkjøpte kommunehuset "Heradsheim" i Krohnstadveien 1. Også pasienter med difteri og skarlagensfeber ble lagt inne her. Fra 1907 ble epidemilasarettet omgjort til et fast amtssykehus for Årstad og Askøy, med egen fløy for epidemisk syke. Fra 1916 ble sykehuset en avdeling under Haukeland sykehus sin avdeling for hudsykdommer og veneriske sykdommer, og nedlagt i 1927.

Andre helseinstitusjoner hadde i perioder funksjon som epidemilasarett, som Lungegårdshospitalet på Seiersbjerget bygd i årene 1845-49. Hospitalet ble kjøpt av kommunen i 1897 og tatt i bruk bl.a. som epidemilasarett og desinfeksjonsanstalt. Fra 1912 ble institusjonen et tuberkulosesykehus underordnet Haukeland sykehus. Det kommunale epidemilasarettet i Ladegårdsgaten i Sandviken, opprettet i 1890-1891, inneholdt bl.a. desinfeksjonsanstalt og interneringslokale. Lasarettet ble overtatt av Haukeland og brukt som fødehjem fra 1920. I årene 1926 til 1938 ble sykehuset igjen benyttet som epidemilasarett.

Etterhvert ble smittefarlige pasienter isolert på vanlige sykehus, slik som i dag. Men allerede i 1894 fikk Bergen kommunale sykehus en egen epidemisk avdeling, i tillegg til kirurgisk avdeling og medisinsk avdeling. I 1912 ble den nybygde epidemiavdelingen ved Haukeland sykehus tatt i bruk. Da var avdelingen den største på sykehuset med plass til 86 voksne eller 150 barn. I tillegg hadde avdelingen 29 plasser i Den lille epidemibygning.

Ved Bergen Byarkiv oppbevares arkivmateriale etter Koleralasarettene fra årene 1848–1849, lasarettet i Sandviken, Lungegårdens hospital og Haukeland sykehus sin epidemiske avdeling for årene 1912–1971. I arkivmaterialet kan en finne opplysninger om pasientene og om driften.

Se også

• Lasarett
• Karantenekommisjon
• Epidemi
• Karantenehavn (Bergen)

Kilder

• Artikkel om epidemilasaretter i Bergen av Ragnhild Botheim, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv

Eksterne lenker

• Artikkel om Årstad epidemilasarett av Ragnhild Botheim, nettsiden "Historier fra en bydel - Årstad", Bergen Byarkiv
• Artikkel om kolera i Bergen 1848–1849 av Ragnhild Botheim, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv