Etnsenn
| Etnsenn | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Nord-Aurdal, Etnedal | ||
| Areal | 1,2968 km²[1] | ||
| Høyde | 801 moh.[1] | ||
| Dybde | 9 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 214 km²[2] | ||
| Vassdrag | Drammensvassdraget | ||
| Posisjon | |||
 Etnsenn 61°07′N 9°30′Ø | |||
Etnsenn er et vann i Etna-vassdraget. Etnsenn ligger hovedsakelig i Nord-Aurdal kommune, men den sørligste delen, Kalvefjorden, ligger i Etnedal.
Fiske[rediger | rediger kilde]
I tusen år har man fisket ørret i Etnsenn[trenger referanse]. I de siste århundrene har det også vært abbor i vannet. Vannet er næringsrikt, så abboren har aldri hatt negativ virkning på ørretfisket. Lokalbefolkningen kaller ørret for fisk, mens abboren kalles med dens rette navn. Man kan si «Je fikk tre fiska og sju abbåra».
Etter krigen har også ørekyt blitt spredt til vannet. De gamle kan si at ørretfisket har tatt skade av ørekyt. Til tross for dette er Etnsenn fortsatt et førsteklasses ørretvann.
Ørreten får man både med oter, garn og på fiskestang. Den er av god kvalitet. Abboren får man sjeldnere på stang. Utover sommeren kan man risikere å få flere titalls fine abborer i garnet, men ingen ørret, dersom man setter garn i Storvika.
Fiskeretten i Etnsenn og vassdraget videre oppover tilhører Skrautvål Sameige, mens folket fra Etnedal har fiskerett i Kalvefjorden.
Gyteelver[rediger | rediger kilde]
I nordenden av Etnsenn renner elvene Etni (og Nisa) og Fulda inn i vannet, i Paradisbukta. På østsiden av vannet renner Lomsbekken inn i vannet. Alle de nevnte elvene er gyteelver for ørreten, og dessverre også ørekyt. Ørekyt gyter også i Bergumbekken, på vestsiden av Kalvefjorden.
Regulering av vannet[rediger | rediger kilde]
Etnsenn har fra midten av 1800-tallet og frem til ca. 1970 blitt regulert i forbindelse med tømmerfløting. Den første dammen var av tre, og måtte etter få år bygges om for å hindre neddemming av setervoller på Etnsenn-setra i nordenden av vannet. Demningen har blitt erstattet flere ganger utover 1800-tallet, og den siste, bygd i stein, står fortsatt. Nå ser man ingen spor av reguleringen, med unntak av den restaurerte Etnsenndammen.
På 1980-tallet var det planer om å regulere Etnsenn og Røssjøen i forbindelse med kraftutbygging i Etna. Planene ble ikke gjennomført, og vassdraget vil for alltid være urberørt, da det er vernet i Verneplan IV for vassdrag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 20. oktober 2016
- ^ a b «Etnsenn» (pdf). Dybdekart over norske innsjøer. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. 1984. Besøkt 20. oktober 2016.