Finnemanntallet for 1686
Finnemanntallet for 1686 var en folketelling iverksatt av norske myndigheter i 1686 for å få en oversikt over hvor mange finske innvandrere, eller skogfinner, som hadde slått seg ned i Norge.
Savolaksere hadde gamle navn som noen feilaktig har oppfattet som slektsnavn, men det er snakk om adressenavn, det er altså navnet på en gård eller område, og var ikke bundet til slekt. Enhver som ble boende på gården fikk dette tilnavnet, den som giftet seg med en datter og ble boende på gården eller området fikk med seg navnet. Da Finland fikk lov om etternavn, så ble disse navnene rett nok slektsnavn, og skikken med at drenger og inngiftede tok samme tilnavn eller adressenavn forsvant. Navnene de hadde med seg fra Finland var viktige for dem. Norge, akkurat som Finland, hadde ikke etternavn for allmuen. Innvandrede borgere fra Tyskland, samt adelen og embetsmennene hadde tatt i bruk etternavn, ofte benevnt slektsnavn Eilert Sundt nevner i 1850 etter sitt besøk på Finnskogen, at «enhver Fin bærer nemlig i stedet for Fadernavn et ældgammelt, vistnok allerede fra Finland medtaget Slægtsnavn… Ogsaa Finnernes Gaarde og Torper (som Husmandspladsene her kaldes) have finske Navne ved Siden af de norske».[1] Kristian Østberg bekrefter at «bøndene i Savolax har fra meget gammel tid kalt og brukt særpregede slektsnavn. Alle innflytterne til de norske Finnskogene kjente sine slektsnavn. Solør-finnene brukte dem lenge og holdt dem ved like seg imellom. Men in Norge ble de tilpasset norsk navneskikk, der farsnavnet med tillegg av sen eller son. Carl Axel Gottlunds bidro til oppfriskning av de gamle finske tilnavnene. I 1820-årene svært meget.»[2] Men svenske og norske protokoller har svært få finske slektsnavn. Kanskje var de vanskelige å stave, og svenske og norske embetsmenn fant det kanskje heller ikke nødvendig. I stedet ble disse fremmedartede navnene erstattet med fornavn og farsnavn med tillegget -sen eller -datter, eventuelt tilføyelsen «finne». Men finnemanntallet fra 1686 inneholder mange finske navn tilpasset norsk: Hammelan for Hämäläinen, Pur og Puran for Purainen, Reisen for Räisäinen og Tysk for Tyyskiäinen.[3]
Bjørnstjerne Bjørnson og fetteren Rikard Nordraak nedstammet fra skogfinnen Mads Mikkelsen Finne på Land.[4] Mads Mikkelsen Nordraach, som var Bjørnsons morfar og Nordraaks farfar, kom fra husmannsplassen Nordråkeidet.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (Sundt 1850: 197)
- ^ (Østberg 1978: 203)
- ^ Tuula Eskeland: Om navngivningen i Savolaks og i de norske Finnskogene, 8. juni 2005
- ^ «Den ukjente Finnskogen i Oslomarka», Dagbladet 18. september 1994
- ^ «Nordråk – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 2. mai 2024.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Finnemanntallet for Asker og Bærum 1686. Et litet bidrag til skogfinnenes saga. I Asker og Bærum historielags årbok nr 2 (1957). S. 61-78. Red. Kristian Nissen.
- Berit Sagen Ramsfjell: Finneinnvandringen. Asker og Bærum historielags årbok nr. 47 (2006).