Fiskeren og kona hans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiskeren og kona hans
orig. Om fiskaren och hans fru
Generell informasjon
FilmtypeAnimert kortfilm
SjangerEventyr
Utgivelsesår1969
Prod.landSvensk
Lengde19 min
SpråkSvensk
Bak kamera
RegiGisela Ekholm
Per Ekholm
ManusforfatterBrødrene Grimm (bok)
Annen informasjon
FilmformatNormalbilde (1,37:1) / Fargefilm / 16 mm
Prod.selskapSVT og Minimal-Produkter
Premiere12. februar 1969 (Sverige ) (TV)
12. mars 1977 (Norge) (TV)

Fiskeren og kona hans (originaltittel: Om fiskaren och hans fru) er en svensk animert tv-kortfilm fra 1969. Den ble regissert av Gisela Ekholm (Gisela Frisén) og Per Ekholm.[1] Filmens handling er inspirert av Brødrene Grimms eventyrfortelling «Von dem Fischer un syner Fru».

Filmen ble vist på NRK i 1977.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Et gammelt ektepar lever i en fattigslig liten jordhytte ved sjøen. En dag drar mannen til havs for å fiske og får der en merkelig fisk som snakker til ham. Fisken ber for sitt liv og lover mannen gull og grønne skoger hvis han blir sluppet ut i havet igjen. Mannen er imidlertid fornøyd med livet og slipper den derfor ut igjen uten noen gjenytelser. Men når mannen forteller det hele til sin kravstore hustru blir hun sint og sender ham tilbake for å finne fisken på ny, slik at de kan få sine ønskedrømmer oppfylt. Mannen finner fisken og forteller at kona ønsker seg et nytt vaskebrett. Ønsket blir oppfylt, men kona er fremdeles ikke fornøyd og ønsker nå et nytt hus. Mannen tar atter kontakt med fisken og med ett blir også dette ønsket oppfylt. Når mannen kommer tilbake til sitt nye hus er kona fremdeles misfornøyd. Etter det ønsker hun seg i tur og orden et palass, dronningtittel – og til slutt å bli herskerinne over havet slik at hun kan få sin vilje over den magiske fisken. Når mannen går tilbake til fisken for å be om konas siste ønske oppstår det en storm på havet. Når mannen kommer hjem oppdager han at alle av konas ønsker er blitt fratatt dem og at de har blitt hensatt til den fattigslige tilværelsen de hadde tidligere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svenska Filminstitutet
  2. ^ VG - TV i dag (12.03.1977, s.55)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]