Fjellsprengning
Fjellsprengning[1] er metodikk for å ved hjelp av eksplosiver å løsgjøre fjell, slik at det blir mulig å flytte eller fjerne masser. Når fjell først er sprengt kan man enten benytte arealet til bygging av veier og tunneler, eller man kan benytte fjellet som råstoff i mineralutvinning.
Fjellsprengning legges opp slik at det oppnås utslag mot en fri flate når detonasjonen skjer.
Alternativer til sprengning kan være wiresaging, tunnelboremaskiner, fresing av fjell eller pigging.
Tunnel[rediger | rediger kilde]
Ved tunnelsprengning er det nødvendig å bore grovhull i den planlagte salven for å oppnå fritt utslag og tilfredsstillende bryting. Parallellhullskutt er det vanligste opplegget av kutten og er avgjørende for hvor vellykket tunnelsalven vil være.
Forhold som innvirker på sprengningsresultat[rediger | rediger kilde]
- Bergartens impedans
- Motstandsevne mot nedknusning
- Dempningsevne til bergarten
- Bergartens strekkstyrke
- Anisotropiforholdene
- Oppsprekningsgraden
Sprengrystelser[rediger | rediger kilde]
Det vesentligste av sprengstoffets energi går med til å knuse og bryte løs berget. Det resterende energi vil forårsake luftstøt og sette omliggende berg i svingninger. Når bølgefronten når overflaten, dannes i tillegg til de opprinnelig bølger såkalte overflatebølger, som er sammensatt av flere kompliserte bølgetog.
- Longitudinale bølger ("P-bølger") – utbredelsesretning
- Transversale bølger ("S-bølger") – på tvers av utbredelsesretning
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ingeniørgeologi-Berg, Kap.6, Spenninger i berg, Bjørn Nilsen og Einar Broch, Institutt for geologi og bergteknikk, 2009