Fjellsprengning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fjellsprengning[1] er metodikk for å ved hjelp av eksplosiver å løsgjøre fjell, slik at det blir mulig å flytte eller fjerne masser. Når fjell først er sprengt kan man enten benytte arealet til bygging av veier og tunneler, eller man kan benytte fjellet som råstoff i mineralutvinning.

Fjellsprengning legges opp slik at det oppnås utslag mot en fri flate når detonasjonen skjer.

Alternativer til sprengning kan være wiresaging, tunnelboremaskiner, fresing av fjell eller pigging.

Tunnel[rediger | rediger kilde]

Ved tunnelsprengning er det nødvendig å bore grovhull i den planlagte salven for å oppnå fritt utslag og tilfredsstillende bryting. Parallellhullskutt er det vanligste opplegget av kutten og er avgjørende for hvor vellykket tunnelsalven vil være.

Forhold som innvirker på sprengningsresultat[rediger | rediger kilde]

Sprengrystelser[rediger | rediger kilde]

Det vesentligste av sprengstoffets energi går med til å knuse og bryte løs berget. Det resterende energi vil forårsake luftstøt og sette omliggende berg i svingninger. Når bølgefronten når overflaten, dannes i tillegg til de opprinnelig bølger såkalte overflatebølger, som er sammensatt av flere kompliserte bølgetog.

  • Longitudinale bølger ("P-bølger") – utbredelsesretning
  • Transversale bølger ("S-bølger") – på tvers av utbredelsesretning

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ingeniørgeologi-Berg, Kap.6, Spenninger i berg, Bjørn Nilsen og Einar Broch, Institutt for geologi og bergteknikk, 2009