Ford Madox Brown
| Ford Madox Brown | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ford Maddox Brown 16. apr. 1821[1][2][3][4]  Calais[5][6] | ||
| Død | 6. okt. 1893[1][2][4][7] (72 år) London[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, designer | ||
| Utdannet ved | Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen | ||
| Ektefelle | Emma Hill | ||
| Barn | Catherine Madox Brown[8] Lucy Madox Brown Oliver Madox Brown | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[9] Storbritannia[10] | ||
| Gravlagt | St Pancras and Islington Cemetery | ||
Ford Madox Brown (født 16. april 1821, død 6. oktober 1893) var en engelsk maler av moralske og historiske malerier, kjent for sin utpregede grafiske og ofte Hogarthske versjon av den pre-rafaelittiske stil. Selv om han var tett forbundet med Det pre-rafaelittiske broderskap var han selv aldri medlem. Ikke desto mindre forble han en nær venn av sin tidligere elev, Dante Gabriel Rossetti, hele livet. Sammen med Rossetti arbeidet han også for William Morris’ designselskap, «Morris, Marshall, Faulkner & Co.», i 1861.
Brown utdannet seg i Belgia, Italia og Paris og vakte stor oppmerksomhet i 1844 da han i en konkurranse for freskoer stilte opp med to historiske komposisjoner med middelaldermotiv. I løpet av et besøk i Roma året etter ble han inspirert av Johann Overbeck og Peter von Cornelius. Han dro tilbake til London 1846.
Han opponerte mot det akademiske maleriet som han mente besto av banale komposisjonsregler, beregnet atelierbelysning og teatralske figurer. Hver figur han malte forsøkte han å karakterisere med intensitet i både holdning og uttrykk. Han stilte ut Kong Lear forbanner Cordelia i 1849 samtidig som pre-rafaelittene Dante Gabriel Rossetti, William Holman Hunt og John Everett Millais stilte ut sine verker for første gang. Hans neste maleri, Chaucer ved Edvard IIIs hoff (1851), ble prisbelønt.
Et av hans mest berømte malerier er Det siste av England (The Last of England), et portrett av et par fattige emigranter når de seiler av sted på det skip som tar dem av sted fra England for alltid. Det var inspirert av avskjeden til den pre-rafalittiske skulptøren Thomas Woolner som hadde forlatt England til fordel for Australia. Maleriet er strukturert med Browns karakteristiske lineære energi, og med hovedvekt på det tilsynelatende groteske og banale detaljer som eksempelvis kålhodene som henger ned langs skipssiden.
Browns mest betydningsfulle maleri er Arbeid (Work) som ble malt i tidsrommet 1852–1856 og som han stilte ut ved en egen vandreutstilling. Bildet forsøkte å vise totaliteten i det viktorianske sosiale eksperiment i ett enkelt bilde ved å vise en vegbygging som forstyrrer de gamle hierarkiske strukturer. Maleriet eksploderer mengder av detaljer fra dets dynamiske handlingssentrum hvor arbeiderne bryter opp et hull i vegen. Det dirrer også av symbolisme og hvor hver figur og person i bildet representerer en bestemt sosial klasse og deres rolle i det moderne, urbane livet. Brown skrev en katalog som fulgte bildet på dets spesielle utstillinger, og selv om denne publikasjonen hadde en utførlig forklaring av bildet etterlater det uansett mange spørsmål ubesvart.
Browns mest betydningsfulle verker etter Arbeid var en syklus av tolv malerier som avbildet byen Manchesters historie på et delvis ironisk og sarkastisk vis. De er utstilt i byens forsamlingshus, Manchester Town Hall. Blant hans øvrige verker finnes Kristus vasker Peters føtter (1852), Elias våker over enkens sønn, Romeos avskjed fra Julia, Maria Stuarts siste stunder og Cromwell.
Hans sønn Oliver Madox Brown (1855–1874) viste løfter som både lyriker og billedkunstner, men døde i ung alder av blodforgiftning.
Brown er bestefar til romanforfatteren Ford Madox Ford og er oldefar til Labour-politikeren Frank Soskice.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ford-Madox-Brown, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Ford Madox Brown», RKD kunstner-ID 13171[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Браун Форд Мэдокс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9740[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500029044, utgitt 11. mai 2018, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 8455, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- The iBiblio Web Museum exhibit on Brown
- Carol Gerten Fine Art – noen av hans malerier
- Birmingham Museums & Art Gallery's online collection
- Waiting: An English fireside of 1854–5
- Spartacus Educational: Ford Madox Brown
- Chronology on Britain Unlimited
- Some stained glass designs by Ford Madox Brown
- Ford Madox Brown in the «History of Art» Arkivert 30. september 2010 hos Wayback Machine.