Furubarktege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Furubarktege
Nymfe av furubarktege.
Nomenklatur
Aradus cinnamomeus
Populærnavn
Furubarktege
Hører til
barkteger,
Pentatomomorpha,
teger,
nebbmunner
Økologi
Habitat: under bark, på unge trær av furu.

Furubarktege (Aradus cinnamomeus Panzer) er en nebbmunn som tilhører barktegene. Furubarktegen er utbredt i furuskog over store deler av Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Furubarktege er flat, langstrakt oval. Fargen er grå til rødbrun. Den utvokste tegen er fra 3,5 til 4,5 mm lang og har en lang sugesnabel på undersiden av hodet. De unge individene har ikke utviklet vinger, men kan ha mindre anlegg til vinger. De ligner de voksne tegene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfestadie av furubarktegen Aradus cinnamomeus i barken på et furutre.

Furubarktege lever på stammen av furu, under bark særlig på yngre furutre. Den finnes sjelden på lerk. Tegen stikker sin lange sugesnabel inn og henter næring fra underbarken. Gjennom sitt sug påvirkes treets vekst og det fører til skader som gir redusert kvalitet på trevirket.

Furubarktge lever i to år og overvintrer to ganger. De overvintrer første gang som nymfe og andre gang som utvokst tege (imago). Tegen overvintrer i skogbunnen nær trestammen eller nederst, under bark på selve stammen. Om våren søker tegene opp i treet og begynner å suge plantesaft. Paringen skjer vanligvis tidlig om våren. Larvene klekkes i begynnelsen av juni og kryper en tid fritt omkring. De utvokste hunnene har flygevinger og flyr fra tre til tre, hvor de legger sine egg. Tegen velger vanligvis trær som er mellom 8 og 13 år. Egglegningen finner sted i løpet av våren, eggene legges ett og ett eller i grupper.

Furubarktege er en varmekjær art og foretrekker solfylte steder med litt åpen furuskog. Derfor finnes de oftest under barklaget på sydsiden av stammen. Furubarktegen trives dårlig i tette ungskog av furu og skog innblanding med bjørk.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Når furubarktegen suger plantesaft, fører det til at plantevevet blir misdannet. Det oppstår brune flekker i det ytre trelaget under barken, og barkoverflaten blir knudrete. Skadene fører til reduksjon av treets tilvekst. Skade på furu kan være lett å overse, da den ytre barken av treet ikke direkte angripes.

Angrep fra få individer har ikke så stor betydning, men store skader kan oppstå når et yngre furutre angripes av flere hundre furubarkteger. På grunn av barktegens levemåte, under bark, gir kjemisk bekjempelse ofte dårlige resultater, behandlingen blir både komplisert og kostbar.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]