Fustvatnet
| Fustvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Vefsn | ||
| Areal | 10,71 km²[1] | ||
| Høyde | 38 moh.[1] | ||
| Nedbørfelt | 525,69 km²[2] | ||
| Tilløp | Straumen, Herringelva, Brekkelva, Baåga | ||
| Utløp | Fusta | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 33V 426681 7309838 | ||
 Fustvatnet 65°55′N 13°23′Ø | |||
Fustvatnet er en triangelformet innsjø i Vefsn kommune i Nordland. Europavei 6 passerer på vestsiden av vatnet. Bygda Fustvatnet ligg langs den vestre side av vatnet. Bygda Herringen ligger på sørsiden av innsjøen, mens den mindre bygda Tverrlandet ligger på nordøstsiden.
Fustvatnet har navnet sitt fra elva Fusta som renner fra Fustvatnet og munner ut i Vefsnfjorden ved Skaland i Vefsn. Det spekuleres i at navnet Fusta kommer av at elva er «fus», eller renner vilt.
Vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Fustvatnet er naturlig delt inn i tre deler. Litlvatnet, Storvatnet og Risnesvatnet. Litlvatnet ligger i nordenden av innsjøen, Risnesvatnet i sørvestenden og resten av innsjøen går som Storvatnet. Omtrent midt i innsjøen mellom Myrnes og Aspnes ligger Granholmen som er Fustvatnets eneste øy. Det dypeste punktet ligger ved Hestskardbergene mellom Myrnes og Risnes som ligger på sørsiden av Fustvatnet.
Fustvatnet er rammet inn av flere fjell og åser. I sør ligger Vardfjellet, Kjemsåsen, Reinfjellet, Brurskanken og Kjerringtind. På Østsiden ligger Stigfjellet, Brekkfjellet, Smedsengfjellet og Mjåvassfjellmassivet. På toppen av Mjåvassfjellet troner Dåertinden på 1346 moh. På Vestsiden ligger Baåsen og Helfjellet samt noen mindre åser.
Tilløpselver[rediger | rediger kilde]
Flere elver og bekker renner ut i Fustvatnet. Straumen er den lille elvebiten som binder Mjåvatnet med Fustvatnet, og er en del av hovedvassdraget. Straumen har gitt navn til gården Straum som ligger like ved. Det er bare en meters fall mellom Mjåvatnet og Fustvatnet, men dette beskjedne stryket har tross dette tatt liv i historiske tider.[trenger referanse]
Den største sideelva er Herringelva. Den er kjent for sine meandersvinger. Ved den ligger det et hekkereservat. Elva renner ut i Fustvatnet ved Brekken. Her renner også den mindre elva Brekkelva ut i Fustvatnet. Den kommer fra Kalvdalen og renner ned mot Fustvatnet nedover fjellsidene. Brekkforsen var et velkjent landemerke for veifarende i tidligere tider.[trenger referanse] Baåga er en mindre elv som renner gjennom Helfjellbygda som ligger på vestsiden av Fustvatnet. Den renner ut i Fustvatnet ved Baågneset. Baågneset er en badeplass som er flittig brukt når været tillater det.
Fiske[rediger | rediger kilde]
Fiskeslag i Fustvatnet er ørret, røye og trepigget stingsild. Det har i tidligere tider også vært laks i innsjøen, men lakseparasitten Gyrodactylus salaris har spredt seg inn i vassdraget fra Vefsna. Derfor har laksetrappa i Jomfruremforsen blitt stengt og laks kommer ikke opp i innsjøen. Sjøørret blir til tider sortert ut og kastet opp i vannet for hånd.[trenger referanse] Dispensasjon til fiske etter innlandsfisk ble gitt av Mattilsynet for 2016,og vil sannsynligvis fortsette kommende år etter strenge regler for å forhindre smittespredning. Det har ikke vert tillatt å fiske i vassdraget siste fire år.
Fustvatn Grunneierlag selger fiskekort og om nødvendig desinfiserer fiskeutstyret.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Fastboende i området jobber for det meste i Mosjøen. Lokalt næringsliv er for det meste jordbruksrettet, men det er også en campingplass på Aspneset og kiosk i Åkvika. Dessuten ligger Nestby Trevarefabrikk i Helfjellbygda.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 3. august 2015
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 3. august 2015