Geofare
Geofare, også kalt geohazarder eller katastrofe geologi, er et fagfelt innen geovitenskapen. Den tar for seg farer overfor liv, samfunn og miljø forårsaket av geologiske egenskaper og prosesser.
Fagområde[rediger | rediger kilde]
Geofare kan man, i likhet med de fleste geologiske fagfelt, studere i mikro- og makroskala, og tar del i mange fagfelt og disipliner.
Naturkatastrofer[rediger | rediger kilde]
Typiske geofarer er naturkatastrofer som skred, debris strøm, jordskred, flom, tsunami, erosjon, vulkaner og jordskjelv, ofte assosiert med hverandre eks. ved at jordskjelv kan utløse skred, skred kan danne tsunami, osv. Læren om geofare handler både om hva man kan gjøre før, mens og etter at katastrofen har oppstått.
Installasjoner[rediger | rediger kilde]
Kunnskap om geofarer er også viktig der det drives marin oljeindustri ved at man eksempelvis må vite hvor stabile sedimentene er der du legger fundamentet til oljerigen. Men også i borehull for å bestemme mekanikken rundt avsetningene.
Viktige disipliner[rediger | rediger kilde]
I geofare er risikoanalyser, GIS og ulike geovitenskapelig disipliner er en sentral del av fagområdet. Her er en liste over noen
| Disiplin | innhold |
|---|---|
| Hydrologi | Læren om vann |
| Risikoanalyse | Læren om risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller en situasjon |
| Geofysikk | Læren om jordens fysikk |
| Miljøgeologi | Læren om miljø og ressurser i fortid, nåtid og fremtid |
| Geomekanikk | Læren om mekanikken rundt geologiske formasjoner. |
| Geografi | Læren om jordens landformer |
| Fjernanalyse | Læren om informasjonsanalyse av objekter eller fenomener, uten å være i fysisk kontakt med objektet |
| Stratigrafi | Læren om lag (strata) og lagdeling |
Assosierte fagfelt[rediger | rediger kilde]
Alle disse fagene er tverrvitenskapelige med geofarer.
| Disiplin | innhold |
|---|---|
| Ingeniørgeologi | Omhandler planlegging av bygg og anlegg, som eksempelvis infrastruktur, bebyggelse ol. |
| Geoteknikk | Omhandler planlegging av fundamenteringsløsninger for ulike installasjoner både offshore og onshore. |
Kjente lokaliteter[rediger | rediger kilde]
- Åkneset, Stranda, Møre og Romsdal; hvor et potensielt skred kan legge mange byder i ruiner.
- The Barrier, Garibaldi Provincial Park, Britisk Columbia; hvor tektonisk, vulkansk aktivitet kan gjøre området svært farlig og ferdes.
- Medeu Dam, Almaty, Kasakhstan; som er en demning for å redusere skadene av debriskred.
Utdanninger i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge finnes det tre utdanningsløp innen geofare, geoteknikk og ingeniørgeologi:
- Geologi og geofare, Høgskulen i Sogn og Fjordane (bachelor)
- Miljø- og geoteknologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (master)
- Geohazards og geografisk informasjonsbehandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (master)
- Hydrologi og forurensning av jord og vann, Universitetet i Oslo (master)
- Miljøgeologi mikropaleontologi, Universitetet i Oslo (master)
- Geohazarder, Universitetet i Oslo (master)
Forskningsmiljø[rediger | rediger kilde]
- En av de største forskningsmiljøene i verden på geofarer er International Centre for Geohazards, som ligger under Norges Geotekniske Institutt, i Oslo.