Grasmobanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grasmobanen
Sootbanen
Tegning av banen etter beskrivelse. Møteplasser er markert med sidespor.
Info
TypeHestejernbane
SystemÉnsporet og smalsporet
StatusNedlagt
UtgangsstasjonMortsjølungen
EndestasjonTvillingtjern
Drift
Åpnet1849
Nedlagt1938
Type trafikkTømmertransport
Teknisk
Lengde1460 meter
Lengde dobbeltspor5 møteplasser
Grasmobanen på Commons

Grasmobanen eller Sootbanen var en hestejernbane som lå i Aurskog-Høland kommune.[1] Jernbanen ble bygd på grunneiendommen (gården) Grasmo, derav navnet Grasmobanen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den var en del av transportsystemet som Engebret Soot bygde i årene 1847–1849 for å få tømmeret fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet Sootkanalen. Det var ikke bare en kanal, men et helt system med kanaler, sluser, tømmerrenner og hestejernbane. Grasmobanen var en del av Sootkanalen, en hestejernbane som ble bygget mellom vannene Mortsjølungen og Tvillingtjern.

Over den 2,5 km lange Mortsjølungen ble tømmeret, i flaker, trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37[2][3] meter. En mindre bekk renner ut i kanalen.[2] Det var mulig å bygge sluser, men Engebret Soot trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga. Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane.[2] I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.[2] Den 1,5[4] km lange hestejernbanen var ens- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre[5] Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en tømmerrenne ned til innsjøen Setten.

Arbeidsdeling[rediger | rediger kilde]

Et skift besto av to beiter.[6] Et beite besto av tolv mann med to hester hver. Hvert hestespann hadde tre vogner å trekke oppover. Et beite kjørte tre vendinger, deretter hvilte de mens det andre beitet tok over. Sommerstid var det flere skift i døgnet.[5][7] I 1871 passerte 6000 tylfter Grasmobanen.[5]

Modernisering og nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Hestedriften tok slutt i 1918. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor. Tømmervognene ble trukket opp med vaiere.[5] Grasmobanen var i drift fram til 1938.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flere kilder sier Eidskog kommune. Fylke- og kommunegrense går i Mortsjølungen. Slusesystemet ligger i Eidskog kommune, men Grasmobanen ligger i nåværende Aurskog-Høland kommune.
  2. ^ a b c d «Gubben mot strømmen», s. 33, står det 38 meter
  3. ^ «Gubben mot strømmen», s. 34, på kartet er Tvillingtjern oppgitt med 239 meter over havet (moh). I NVEs geografiske databaser. Vassdragsbase er samme sjø oppgitt til 238 moh. I begge kilder er Mortsjølungen oppgitt til 201 moh. Høydeforskjell blir 37 meter.
  4. ^ Nyere kilder sier 1,8 km, måling på økonomisk kartverk viser 1460 meter. Fem møteplasser pluss skinnearrangement ved begge endestasjoner kan kanskje gi 1,8 km.
  5. ^ a b c d e «Gubben mot strømmen», s. 35
  6. ^ Ordet brukt i kilde. Hestene trengte også hvile.
  7. ^ Hestekjører Embret Godnes i Glåmdalen 18. juli 1953

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grasmobanen&oldid=24087364»