Hake (bumerke figur)
Hake er brukt som navn på en bumerke-figur som består av en loddrett stav med en mindre strek skrått ned fra toppen.
Denne hake-figuren er også blitt betegnet som «halvhake» [1], mens «hake» da betyr at det er både en skråstrek oppe og en skråstrek nede på motsatt side. En slik figur er kalt for «mothake» eller «dobbelthake» [2]. Den er også blitt kalt for «ulvehake» eller «kjelekrok» [3].
På dansk brukes betegnelsen «krok» om hake [4].
Former og varianter[rediger | rediger kilde]
I bumerker finner vi haken utformet og plassert på mange måter, bl.a. med skråstreken til høyre, med skråstreken nede, med flere skråstreker, med både skråstrek og en tverrstrek lenger nede på staven og som to krysslagte haker med tverrstrekene ut til hver side [5]
Når en stav har to små skråstreker til venstre og en til høyre, har den vært kalt for «haneklo» [6], mens «hanefot» er en noe annen figur. Hvis staven bare har en rett strek øverst til høyre, som en L stilt opp ned, får vi den greske bokstaven gamma.
En variant har staven på skrå med en hake ut til hver side i hver ende, og begge hakene rette i stedet for skrå, som bokstaven Z. Denne figurvarianten blir ofte kalt «kjelekrok» [4], dvs. som en krok til å henge kjelen over grua. Mange bumerker har to krysslagte haker med skråstrekene utover - da kan figuren ligne på en variant av hakekorset.
Betegnelsen hake inngår i ordet hakekors som er satt sammen av fire haker der stavendene er samlet i et midtpunkt. I nyere tids politiske hakekors er som oftest hver strek fra toppen av stavene like lange som stavene og strekene er plassert vannrett og ikke på skrå. Denne utformingen av hakekorset er bare en av mange versjoner i norske bumerker [2].
Når staven har en mindre skråstrek fra toppen ned til hver side blir figuren lik en forenklet og stilisert pil.
Haken er også grunnform for forskjellige runetegn. Figuren hake er lik runen i yngre futhark for bokstaven T når skråstreken peker ned mot venstre. En slik figur blir også lik en variant av arabertallet 1. Har staven en variant med to skråstreker ned mot høyre, er den lik en rune for A. Men en stav med to skråstreker oppover mot høyre, ligner en rune for F. Fortsetter vi med å flytte skråstrekene nedover på staven, får vi flere andre runeformer.
Figuren hake er ikke den samme som figurene wolfsangel («ulvekrok» eller «ulvehake») og fiskekrok (angel).
Når bumerkefiguren hake skal brukes i våpenskjold, blir den omgjort fra strekfigur til en bredere flatefigur som får heraldisk farge («tinktur»).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Norsk
- H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: Norske Sigiller fra Middelalderen, Kristiania – Oslo 1899-1950 (segl med hakefigur)
- Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
- Johan Koren Wiberg: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935
- Rikard Berge: «Bumerke», Vinje og Rauland, Stavanger 1940, side 348-354
- L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
- K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, bind II, Ålo 1955 (våpenskjold med krysslagte haker i seglet til bonden Lars Grue, Eidsvoll 1707)
- Hans Krag: «Tømmermerker og bomerker», Heraldisk Tidsskrift 1/53, København 1960
- Lars Kindem: Vossaboki 2, Voss 1933-38 (nytt opplag 1981)
- Jakob H. Vik: «Bumerke frå Kvam i Hordaland», Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13, Øystese 1962
- Kristian A. Bentsen: «Merker og bumerker», Agder historielags årsskrift nr 46, Kristiansand S 1968
- Albert Joleik: Soga om Flora, Flora 1980, med bumerker tilrettelagt av Anders J. Moen
- Hans Cappelen: «Hakekors og Grenland», Ætt og Annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30-årsjubileum, Porsgrunn 2003, side 163-183
- Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Hans Cappelen: «Seglene fra Norges bønder», i Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder med mest bumerker
Andre land
- Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
- Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens, Lund 2003
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bumerker fra Sem og Slagen
- Hans Cappelen: Hakekors og Grenland (Porsgrunn 2003) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.