Hallingkast
Hallingkastet regnes som et av høydepunktene i framføringa av hallingdansen.[1] Hallingkast er en akrobatisk prestasjon, og det har i mange år blitt konkurrert om hvem som kan sparke høyest (gjøre det høyeste rundkastet) – historiske kilder fra nyere tid forteller om dansere som har nådd bortimot tre meter opp i været.
Hallingkastet tar utgangspunkt i et rundkast og et saksespark, utført mens danseren kaster seg bakover. Til sammen gjør dette at danseren får oppdrift nok til å nå høyt.
Kunststykket er å treffe en hatt med den ene foten («sparke hatten»). Hatten henger på en stav (som vanligvis holdes av ei jente), og skal helst fly av gårde så langt som mulig. Vinneren bestemmes av hvilken hallingdanser som har det høyeste kastet. Det er vanlig at danseren sjøl avgjør høyda på hatten før han gjør kastet.
Hallingkastet kan utføres på to måter, med og uten stempling. Stempelkastet regnes som det gjeveste, og navnet tilsier at danseren når golvet med føttene samla (han «stempler» i golvet).
Historiske kast[rediger | rediger kilde]
Det mest kjente kastet i Norgeshistoria kan nok tilskrives hallingen Blank-Ola, som gjorde kast etter at han hadde slått ned sorenskriveren i Sogndal i 1683.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Let Norwegian Hat Kicking Dance (Hallingdans) Catch You». The Nordic Page Norway.