Hildur Andersen
| Hildur Andersen | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum | |||
| Født | 25. mai 1864[1] Oslo | ||
| Død | 20. des. 1956[1] (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, pianist | ||
| Søsken | Aksel Kristian Andersen Arstal | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Hildur Andersen (født 25. mai 1864 i Kristiania, død 20. desember 1956 samme sted) var en norsk pianist, blant sin tids ypperste.[3]
Hun debuterte i Christiania Musikforening 1886 etter å ha studert i Leipzig. Som kammermusiker 1899–1907 var hun ofte med kvartetten til Gustav Fr. Lange (1861–1939). Under Johan Halvorsen urfremførte hun noe av Bach med mesterpianistene Martin Knutzen og Erika Nissen. Etter hvert ble hun mer pedagog og administrativt engasjert blant annet i Oslo Filharmoniske Orkester. Hun var nær venn av Henrik Ibsen som Hilde Wangel i Byggmester Solness 1892.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–95). Faren var stadsingeniør og brannsjef i Kristiania. Hildur giftet seg aldri, men var søster til geografen Aksel Kristian Andersen Arstal (1855–1940).
Premier[rediger | rediger kilde]
- Kongens fortjenstmedalje i gull 1924
- Cæciliaforeningen æresmedlem
- Statens kunstnerlønn 1946
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.fembio.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 19. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Hildur Andersen» i Store norske leksikon