Jernbanedirektoratet
| Jernbanedirektoratet | |||
|---|---|---|---|
| Type | Direktorat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 5. februar 2016 | ||
| Org.nummer | 916810962 | ||
| Jernbanedirektør | Knut Sletta | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Undergrupper | Norsk jernbanemuseum Norsk fagskole for lokomotivførere | ||
| Underlagt | Samferdselsdepartementet | ||
| Fokus | Jernbane | ||
| Nettsted | www.jernbanedirektoratet.no | ||
| Erstatter | Jernbaneverket (1. januar 2017) | ||
Jernbanedirektoratet er et norsk direktorat vedtatt opprettet av Kongen i statsråd 5. februar 2016.[1] Etableringen av direktoratet var en del av Erna Solbergs regjerings jernbanereform.[2]
Direktoratet er underlagt Samferdselsdepartementet og var operativt fra 1. januar 2017.[3] Det skal drive strategisk utvikling av togtilbud, utrede fremtidige transportbehov, koordinere togtransport med andre transportformer og ha ansvar for konkurranseutsetting av persontogtrafikk.[4]
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Direktoratet var frem til 2022 organisert i fem avdelinger.
Per 2022 hadde direktoratet disse avdelingene:
- Markedsavdelingen
- Jernbanestrategiavdelingen
- Avdeling for persontrafikkavtaler
- Avdeling for infrastrukturavtaler
- Organisasjonsavdelingen.
I 2022 ble direktoratet omorganisert.
Nåværende struktur (2023)[rediger | rediger kilde]
Per 2023 har direktoratet tre avdelinger, i tillegg til støttefunksjoner[5]:
- Avdelingen for kunnskapgsgrunnlag, innovasjon og bærekraft
- Avdelingen for sektorsamordning
- Avdelingen for kjøp og avtalestyring
Direktoratet har også ansvaret for etatsstyring av Norsk jernbanemuseum samt drift av Norsk fagskole for lokomotivførere.[6]
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Drift og utbygging av infrastruktur[rediger | rediger kilde]
Jernbanedirektoratet inngår avtaler med Bane NOR SF innenfor flere områder, og alle statlige bevilgninger til infrastrukturen fordeles gjennom to avtaler:
- Avtale om tilgjengelighet til dagens infrastruktur (drift og vedlikehold) for å sikre den daglige trafikken
- Avtale om planlegging, prosjektering og utbygging av ny jernbaneinfrastruktur for å sikre jernbanens transporttilbud i fremtiden
Offentlig kjøp av persontogtrafikk[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Offentlig kjøp av persontogtrafikk i Norge
Jernbanedirektoratet inngår avtaler med togselskaper om å gjennomføre persontogtrafikk innenfor definerte «trafikkpakker» for perioder på 8–10 år. Avtalene inngås etter reglene for offentlige anskaffelser.[7]
- Sør (2019–2027: Go-Ahead Norge[8] under navnet Sørtoget[9])
- Nord (2020–2028: SJ Norge[10] under navnet Nord[11])
- Vest (2020–2029: Vy Tog[12])
- Østlandet 1 (Vy Tog[13])
- Østlandet 2 (2023–2033: Vy Tog[13])
- Drammen–Eidsvoll, via Gardermoen (Flytoget; planlagt ny avtaleinngåelse i 2025)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Offisielt fra statsråd 5. februar 2016». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 5. februar 2016. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «Jernbanereformen». regjeringen.no. Arkivert fra originalen 11. august 2016. Besøkt 5. februar 2016.
- ^ Samferdselsdepartementet (5. februar 2016). «Ny jernbaneorganisering». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «Instruks for Jernbanedirektoratet». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «Organisasjonskart». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «Samarbeid skaper et bedre transporttilbud». Jernbanedirektoratet. 1. mars 2022. Arkivert fra originalen 4. januar 2023. Besøkt 4. januar 2023.
- ^ «Direktoratet si rolle og samfunnsoppdrag». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «Go-Ahead er tildelt kontrakten for Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 16. oktober 2018. Arkivert fra originalen 9. november 2022. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ Weiby, Hans Erik (30. oktober 2018). «Sørlandsbanen endrer navn etter 105 år». NRK. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «SJ er tildelt kontrakten for Trafikkpakke Nord». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 17. juni 2019. Arkivert fra originalen 4. januar 2023. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «SJ-togene skal kjøre under navnet Nord (Arkivert kopi)». Arkivert fra originalen 7. juli 2019. Besøkt 6. juli 2019.
- ^ I, Anders Holth Johansen, NTB (9. desember 2019). «Vy beholder Bergensbanen». borsen.no (norsk). Besøkt 3. mars 2023.
- ^ a b Jonsbråten, Berit Helle (3. mars 2023). «Vy vann kampen mot Flytoget». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 3. mars 2023. «Jernbanedirektoratet føreslo i fjor at Flytoget skulle få køyre mange av regiontoga på Austlandet i pakken som blir kalla «Austlandet 2». Resten av regiontoga og lokaltoga i Osloområdet skulle Vy køyre. | Austlandet 2 strekker seg frå Larvik i sør og opp til Notodden, og til Lillehammer i nord og Kongsvinger i aust. | I dag er det Vy som har ansvaret for heile denne trafikken, om ein ser bort frå Flytoget sine avgangar til og frå Gardermoen. | I dag kom avgjersla om at det Vy som skal få halde fram å køyre strekningane på Austlandet dei neste 10 åra.»
