Johan Peter Holtsmark
| Johan Peter Holtsmark | |||
|---|---|---|---|
 Holtsmark i 1936 | |||
| Født | 13. feb. 1894[1][2][3] Asker | ||
| Død | 10. des. 1975[2] (81 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Gabriel Gabrielsen Holtsmark | ||
| Søsken | Anne Holtsmark Karen Holtsmark | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1969) | ||
Johan Peter Gabrielsen Holtsmark (født 13. februar 1894 i Asker, død 1975 i Bærum) var en norsk atomfysiker og akustiker.
Han var sønn av fysikeren Gabriel Holtsmark og Margrethe Weisse. Gjennom faren ble han tidlig interessert i fysikk og deltok allerede 1907 i Fysisk Selskab (ble senere til Norsk Fysisk Selskap) hvor han senere ble leder (1958–60). Han tok examen artium i 1911 ved Kristiania katedralskole og begynte å studere ved Det Kongelige Frederiks Universitet samme år. Etter ett år reiste han til Würzburg for å studere under Wilhelm Wien. Dette resulterte i en publikasjon om lysutsendelse fra hydrogen indusert ved katodestråler. Han tilbrakte lignende studieopphold under Vilhelm Bjerknes i Leipzig og Peter Debye i Göttingen. I 1918 mottok han en dr.philos. grad uten å ha avlagt en normal embetseksamen med en eksperimentell avhandling om intensitetsforløpet i seriespektra fremkalt ved katodestråler.
Et meget godt bilde han på denne tiden gjorde av absorpsjonsspektrumet til natrium, ble benyttet som en sentral illustrasjon i boken Atombau und Spektralinien av Arnold Sommerfeld fra første utgave i 1919. På den tiden var dette den viktigste lærebok i atomfysikk som fantes.
Etter avlagt doktorgrad og et kortere studieopphold i London, ble Holtsmark i 1920 ansatt som amanuensis ved universitetet i Kristiania under professor Lars Vegard. Allerede i 1923 ble han engasjert som professor ved den nylig etablerte linjen for teknisk fysikk ved NTH i Tronhjem etter Sem Sæland. I 1927 publiserte han et arbeid sammen med den svenske fysiker Hilding Faxén om spredning av elektroner i gasser. Her ble en ny, matematisk metode utviklet basert på partialbølger som nå er standard og inngår i omtrent alle lærebøker om moderne kvantemekanikk. Holtsmark virket ved NTH inntil overgang tilbake til Universitetet i Oslo i 1943 hvor han ble til sin avgang ved nådd aldersgrense i 1964.
Ved NTH hadde Holtsmark under veiledning av Odd Dahl bygget opp landets første Van de Graaff-generator (1933–37). Med denne kunne det for første gang i Skandinavia utføres atomkjernereaksjoner med elementærpartikler som ble akselerert i laboratoriet. Ved hans overgang til Oslo ble denne demontert av hans medarbeider Roald Tangen og bygget opp igjen ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo.[4]
Holtsmark hadde ellers spesiell interesse for akustikk og etablerte det akustiske forsknings-laboratorium (1929) ved NTH, der han assistert av Reno Berg og andre, veiledet blant annet Vebjørn Tandberg og Erik Julsrud. Han gjestet akustikk-laboratoriene ved Siemens og AEG (1930) og var medlem i den amerikanske akustikerforening.
Holtsmark deltok i arbeidsutvalget[5] som ledet til opprettelsen av det europeiske laboratoriet for høyenergifysikk, CERN, i Genève.
Han var bror til filologen Anne Holtsmark (1896–1974), ing. Bernt Holtsmark (1899), Marie Holtsmark (1902–) og kunstneren Karen Holtsmark (1907–1998).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Peter_Holtsmark[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID J_Holtsmark, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rz09wp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ R. Wittje, Nuclear Physics in Norway, 1933–1955, Physics in Perspective 9, 406–433 (2007).
- ^ 3rd Session of the European Council for Nuclear Research : List of participants. CERN. 1952.