Jomaforekomsten
Jomaforekomsten er et nedlagt dagbrudd som ligger i Nord-Trøndelag lokalisert ved svenskegrensen øst for Røyrvik.
Jomaforekomsten ble oppdaget allerede i 1910, men på grunn av utbruddet av første verdenskrig ble utbyggingen lagt på is. Ironisk nok var det tyskerne som fattet ny interesse for forekomsten under andre verdenskrig, og de foretok også elektromagnetiske målinger for å kartlegge omfanget. Etter krigen ble det fattet nytt initiativ til utvinning. I 1969 godkjente Stortinget planene for en utbygging av anlegget, og i 1972 startet utvinningen. I perioden frem til nedleggelsen 30. mai 1998 ble det totalt hentet ut 11,453 millioner tonn sulfidmalm, ca. halvparten av den anslåtte totale forekomsten på 22 millioner tonn. Av malmen ble det utvunnet 624 000 tonn kobberkonsentrat og 243 000 tonn sinkkonsentrat. Den mest kobberrike malmen utgjorde 6,85 millioner tonn som i gjennomsnitt inneholdt 1,7 % kobber og 1,11 % sink. Malmen hadde også et meget høyt svovelinnhold, men det lyktes aldri å få til en økonomisk lønnsom utvinning av svovel fra bruddet.
Selskapet Grong Gruber A/S stod ansvarlig for virksomheten ved oppstarten i Joma i 1972, men senere overtok finske Outokumpu før det i 1988 igjen ble solgt til Norsulfid som er nåværende eier.
I 1989 ble Hudningsvatnet avdelt på midten og satt under oppsyn av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på grunn av betydelig forurensing etter at alt gruvevann hadde blitt sluppet rett ut i vatnet. Nyere prøver og undersøkelser viser imidlertid at økosystemene er i ferd med å rehabiliteres etter den langvarige forurensingen.