Jonas Noreika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Noreika
Født8. okt. 1910Rediger på Wikidata
Šukioniai
Død26. feb. 1947Rediger på Wikidata (36 år)
Vilnius
BeskjeftigelseDikterjurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedVytautas Magnus-universitetet
Šiauliai Gymnasium
NasjonalitetLitauen
UtmerkelserVytiskorsets orden
Jonas Noreika på Commons

Jonas Noreika (1910–1947) var en litauisk offiser, anti-sovjetisk partisan og nazikollaboratør som trolig medvirket til holocaust. Han ble etter andre verdenskrig henrettet av sovjetiske myndigheter for forræderi og han regnes som nasjonalhelt i Litauen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jonas Noreika ble født i Šukioniai i 1910[1] og studerte juss ved Vytautas Magnus-universitetet og gikk deretter inn i militæret. Han skal ha oppnådd grad som kaptein.[2][1]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Noreika, kjent som undergrunnslederen «general Storm» (litauisk: general Vėtra), var en av lederne for opprør mot sovjetstyrkene i Litauen etter andre verdenskrig. Han var en antikommunistisk helt i hjembyen Šukioniai.[3][1][4][2]

Noreika ble arrestert av den tyske okkupanten for anti-nazistisk virke og sendt til Stutthof. Ved slutten av krigen frigjorde sovjetiske styrker Stutthof og Noreika reiste hjem. I april 1946 ble han arresterte av sovjetiske myndigheter, dømt til døden og henrettet ved skyting i februra 1947.[5][6]

Jonas Noreika med hustru i Palanga 1937.

Holocaust i Litauen[rediger | rediger kilde]

Holocaust i Litauen begynte straks etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941. I 2018 avslørte Silvia Foti, Noreikas barnebarn i USA, at Noreika var en fanatisk antisemitt og hadde medvirket i massedrap på jøder i Litauen. Trolig overtok Noreika huset etter jøder som han sørget for å få henrettet.[7][8][9]

Noreika skal «entusiastisk» ha ledet drap på jøder. Under Noreikas ledelse ble 2 000 drept i Plungė, 5500 i Šiauliai og 7000 i Telšiai ifølge barnebarnet.[10] Noreika signerte for eksempel 22. august 1941 ordre om å samle jødene i Šiauliai-området i en getto, flere hundre ble drept med en gang. Noreikas rolle i massedrapene i Plunge ble avdekket av Der Spiegel i 1984.[11][12] Trolig drepte han ingen jøder egenhendig.[8]

Ettertiden[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke over Noreika på fasaden av Litauens vitenskapsakademi, ødelagt i 2019 og erstattet samme år.

Da Litauen ble uavhengig i 1991 erklærte myndighetene Noreika som nasjonalhelt. Noreika ble i 1997 posthumt tildelt Vytiskorsets orden, landets høyeste utmerkelse, for sin motstand mot Sovjetstyrkene I landets museum for folkemord og okkupasjon har Noreika en fremtredende plass blant heltene. Museet har konsekvent avvist at Noreika var involvert i holocaust.[13][14]

Ifølge New York Times var det på hjemstedet ingen hemmelighet at Noreika hadde deltatt i massakrer, men det var misnøye med at barnebarnet Silvia Foti hadde gjort denne private familiehistorien kjent offentlig og slikt bragt skam over Litauen.[15] Foti har overlatt arkivmateriale etter Noreika til United States Holocaust Memorial Museum.[16] Foti ble blant annet beskyldt for å være agent for Vladimir Putin. Litauens museum for folkemord har fremholdt at det bare er bevist at Noreika signert ordrer om å internere jødene og ikke at han deltok i massemord. Folkemordsmuseet er kontroversielt fordi det fokuserer på sovjettiden og det angivelige folkemordet begått mot litauere av sovjetiske myndigheter.[14] Teorien om "dobbelt folkemord," først av nazisten og deretter av kommunistene, sidestiller holocaust med undertrykkingen i sovjettiden; en variant av denne teorien sier at kommunistenes overgrep var mye verre og innebærer at medvirkning til holocaust oppveies av kamp mot kommunistene.[17][18][19]

I 2015 skrev en gruppe fremstående personer i Litauen et opprop om å fjerne minnesmerker over Noreika. Det statlige senteret for forskning på folkemord og motstand avviste oppropet og uttalte at en slik forakt for litauiske patrioter var organisert av Litauens nabo i øst (det vil si Russland).[15] Litauens utenriksminister har bedt om at minneplaten over Noreika på fasaden av Litauens vitenskapsakademi fjernes.[20]

Amerikaneren Grant Gochin gikk i 2018 til rettssak mot det statlige senteret for studiet av folkemord og motstand for å få fjernet minnesmerket over Noreika. Gochin er etterkommer av jødiske litauere og omkring 100 av hans slektninger ble myrdet i Šiauliai-regionen under Noreikas ledelse. Han fikk støtte av Silvia Foti.[21] Søksmålet ble avvist av en litauisk domstol i 2019. Domstolen la til grunn at Noreika ikke var involvert i holocaust.[22][23][24]

Den litauiske politikeren Stanislovas Tomas knuste i 2019 et minnesmerke over Noreika med slegge og overførte hendelsen på Facebook. En lokal domstol hadde tidligere tillatt minnesmerket. Tomas ble dømt til tre måneders fengsel og bot på rundt 2600 amerikanske dollar. Dommen gjaldt hærverk og la til grunn at Tomas hadde såret det litauiske folks følelser. Tomas klaget saken inn for FNs menneskerettskomite.[25][26][27][28][29][30] En ny og forbedret minneplate ble satt opp høsten 2019.[31]

Miguel Puertas, en spansk historielærer ved Vytautas Magnus-universitetet i Kaunas, ble i 2020 utvist fra Litauen etter å ha kritisert at Noreika blir minnet som en helt.[32][33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Nazi Collaborator or National Hero? A Test for Lithuania». New York Times (engelsk). 10. september 2018. Besøkt 5. november 2018. «It was also shocking for Jolanda Tamosiuniene, a teacher and librarian at the J. Noreika Basic School in Sukioniai, where Mr. Noreika was born at the end of the hamlet’s only street in 1910. What shocked her, however, was not Ms. Foti’s discovery that her grandfather was complicit in the Holocaust — that was not really news to locals — but that a member of a patriotic émigré family had gone public and turned a private family matter into a public national shame. “We have all heard things about what Noreika did during the war,” Ms. Tamosiuniene said. “He obviously took the wrong path. But his granddaughter should have kept quiet. Every family has its ugly things, but they don’t talk about them. It is better to stay silent.”» 
  2. ^ a b Deane, A. (2021). Lessons from History: Hidden heroes and villains of the past, and what we can learn from them. Biteback Publishing.
  3. ^ Grossman, Ron (14. januar 2019). «She thought her grandfather was a Lithuanian hero. Research leads her to ask, was he a patriot or a Nazi?». chicagotribune.com. Besøkt 21. november 2020. 
  4. ^ Foti, Silvia (14. juli 2018). «My grandfather wasn’t a Nazi-fighting war hero — he was a brutal collaborator». Salon (engelsk). Besøkt 8. november 2018. 
  5. ^ Luksa, J. (2009). Forest Brothers: The Account of an Anti-Soviet Lithuanian Freedom Fighter, 1944–1948. Central European University Press.
  6. ^ Walle, Olaf R. (1947). Norsk politi bak piggtråd. Stutthofpolitiets historie. [s.n.] 
  7. ^ Grossman, Ron (14. januar 2019). «She thought her grandfather was a Lithuanian hero. Research leads her to ask, was he a patriot or a Nazi?». chicagotribune.com. Besøkt 21. november 2020. 
  8. ^ a b «Nazi Collaborator or National Hero? A Test for Lithuania». New York Times (engelsk). 10. september 2018. Besøkt 5. november 2018. «It was also shocking for Jolanda Tamosiuniene, a teacher and librarian at the J. Noreika Basic School in Sukioniai, where Mr. Noreika was born at the end of the hamlet’s only street in 1910. What shocked her, however, was not Ms. Foti’s discovery that her grandfather was complicit in the Holocaust — that was not really news to locals — but that a member of a patriotic émigré family had gone public and turned a private family matter into a public national shame. “We have all heard things about what Noreika did during the war,” Ms. Tamosiuniene said. “He obviously took the wrong path. But his granddaughter should have kept quiet. Every family has its ugly things, but they don’t talk about them. It is better to stay silent.”» 
  9. ^ Foti, Silvia (14. juli 2018). «My grandfather wasn’t a Nazi-fighting war hero — he was a brutal collaborator». Salon (engelsk). Besøkt 8. november 2018. 
  10. ^ «Lithuanian national hero was ‘enthusiastic’ Jew killer, local Jews say». Jewish News (engelsk). 3. august 2018. Besøkt 5. november 2018. 
  11. ^ «Will Lithuania continue to honor Nazi collaborators?». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 5. november 2018. 
  12. ^ Olschwang, Leonid (23. april 1984). «„Die Mörder werden noch gebraucht“». Der Spiegel. 17. Besøkt 5. november 2018. «Die meisten Litauer in Stutthof aber waren ehemalige Offiziere, darunter der Hauptmann Buragas, dem als Referenten für jüdische Angelegenheiten auch das Getto von Wilna unterstanden hatte, und jener Hauptmann Jonas Noreika, der den Mord an der jüdischen Bevölkerung der Stadt Plunge angeordnet und ausgeführt hatte.» 
  13. ^ Subotić, Jelena (2019). Yellow Star, Red Star: Holocaust Remembrance after Communism. Cornell University Press. ISBN 978-1-5017-4240-8. doi:10.7591/j.ctvfc54f1.10. 
  14. ^ a b Weitzman, M., Williams, R. J., & Wald, J. (red.). (2023). The Routledge History of Antisemitism. Routledge.
  15. ^ a b «Nazi Collaborator or National Hero? A Test for Lithuania». New York Times (engelsk). 10. september 2018. Besøkt 5. november 2018. «It was also shocking for Jolanda Tamosiuniene, a teacher and librarian at the J. Noreika Basic School in Sukioniai, where Mr. Noreika was born at the end of the hamlet’s only street in 1910. What shocked her, however, was not Ms. Foti’s discovery that her grandfather was complicit in the Holocaust — that was not really news to locals — but that a member of a patriotic émigré family had gone public and turned a private family matter into a public national shame. “We have all heard things about what Noreika did during the war,” Ms. Tamosiuniene said. “He obviously took the wrong path. But his granddaughter should have kept quiet. Every family has its ugly things, but they don’t talk about them. It is better to stay silent.”» 
  16. ^ «Lithuanian Holocaust Archive Protected by U.S. Federal Government - EU Today». eutoday.net (engelsk). 26. oktober 2020. Arkivert fra originalen 14. november 2020. Besøkt 13. november 2020. 
  17. ^ Katz, Dovid (september 2016). «Is Eastern European ‘Double Genocide’ Revisionism Reaching Museums?». Dapim: Studies on the Holocaust. 3 (engelsk). 30: 191–220. ISSN 2325-6249. doi:10.1080/23256249.2016.1242043. Besøkt 28. april 2024. 
  18. ^ Radonić, Ljiljana, red. (21. mai 2020). The Holocaust/Genocide Template in Eastern Europe. London: Routledge. ISBN 978-0-429-35640-7. doi:10.4324/9780429356407. 
  19. ^ Hoxha, A. (2015). Holocaust revisionism and obfuscation: The notion of “double-genocide” and the Lithuanian government’s instrumentalisation of Timothy Snyder’s “Bloodlands.” Teaching History, 49(4), 36–41.
  20. ^ «Lithuania's Foreign ministry calls for immediate removal of memorial plaque to Noreika». Baltic Times (engelsk). 26. september 2018. Besøkt 7. november 2018. 
  21. ^ «The woman accusing her Lithuanian ‘hero’ grandfather of mass murder in the Holocaust». Haaretz.com (engelsk). 02.02.2019. Besøkt 21. november 2020. «But Gochin isn’t optimistic. “I don’t believe that the court will rule for me, as this would be an admission that the government has engaged in Holocaust denial and distortion,” he says. “Noreika is only one of very many Holocaust criminals they have honored, and if the deliberateness of this is openly established, the national narrative will be brought into question.” Still, Gochin promises that if Noreika isn’t denounced as a war criminal, he will petition the European Court of Human Rights.» 
  22. ^ Liphshiz, Cnaan (27. mars 2019). «Lithuanian court rejects lawsuit against state honors for Nazi collaborator». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 21. november 2020. «The case is thought to be the first in which civil servants publicly defended in court the actions and good name of an alleged collaborator with the Nazis.» 
  23. ^ «Plaque by plaque, Lithuania confronts its wartime past». POLITICO (engelsk). 12. august 2019. Besøkt 21. november 2020. 
  24. ^ Naylor, A. (2020). The Shadow in the East: Vladimir Putin and the New Baltic Front. Bloomsbury Publishing.
  25. ^ Liphshiz, Cnaan. «Aspiring Lithuanian politician smashes plaque honoring Nazi collaborator». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  26. ^ Liphshiz, Cnaan. «Lithuanian court rejects lawsuit against state honors for Nazi collaborator». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  27. ^ «Smashed memorial plaque to Noreika to be restored in Vilnius». www.baltictimes.com. Besøkt 13. november 2020. 
  28. ^ «Lithuanian lawyer smashes plaque honoring Nazi collaborator». The Jerusalem Post | JPost.com (engelsk). 8. april 2019. Besøkt 13. november 2020. 
  29. ^ https://www.haaretz.com/world-news/europe/.premium-lithuanian-who-destroyed-plaque-for-nazi-war-criminal-forced-to-flee-country-1.9069439
  30. ^ https://www.youtube.com/watch?v=mXIZLSnM634
  31. ^ «My grandfather wrote the ‘Mein Kampf’ of Lithuania: Here’s what it says». blogs.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  32. ^ Liphshiz, Cnaan. «Lithuania to deport activist against glorification of alleged Holocaust culprits». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  33. ^ «Lithuania sends "undesirable" Spaniard out of country». www.baltictimes.com. Besøkt 13. november 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Foti, S. (2021). The Nazi's Granddaughter: How I Discovered My Grandfather was a War Criminal. Washington, D.C.: Regnery History/Simon & Schuster.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonas_Noreika&oldid=24426451»