Kaibakken
| Kaibakken | |||
|---|---|---|---|
 Kaibakken i Kristiansund sett fra Piren, huset nederst til høyre er byens rådhus. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Kaibakken (1–7) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sentrum | ||
| Bydel | Kirkelandet | ||
| Kommune | Kristiansund | ||
| Kommunenr | 1503 | ||
| Navnebakgrunn | Veien er en bakke som går opp fra kaia | ||
| Tilstøtende | Kongens plass, Nedre enggate, Hauggata, Storgata, Grungbakken, Storkaia. | ||
|
| |||
 Kaibakken 63°06′39″N 7°43′50″Ø | |||
Kaibakken er Kristiansunds hovedgate, som fører fra kaiene og Piren opp til Kongens Plass og gatenettet i øvre del av Kirkelandet. Kaibakken har to kjørebaner i hver retning, og midtrabatt.
Kaibakken er et sentralt element i byens gjenreisingsarkitektur. Kaibakken er en monumentalakse, som er rettet tvers over havnebassenget mot Nordsundbrua og fjellene i Tustna (nå Aure kommune) på andre siden av Talgsjøen. Monumentalakser var et yndet motiv for byplanleggere på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.
Kristiansund ble bombet av tyske fly i april 1940 og hele det sentrale byområdet på Kirkelandet brant ned. Anledningen ble benyttet til å gjenreise sentrum med moderne funkisarkitektur og en bred oppfart, en gate som skulle forbinde kaiene med de øvre bydeler. Sentrale norske arkitekter deltok i arbeidet i Brente steders regulering under andre verdenskrig, og det var denne organisasjonen som også planla gatenett og struktur for bebyggelsen sentralt på Kirkelandet. Oppfarten ble gata kalt før den fikk navnet Kaibakken.
Som fondmotiv øverst i Kaibakken var det lenge meningen at den nye Kirkelandet kirke skulle reises. Denne løsningen ble forkastet, og kirken ble isteden bygd øverst i Øvreparken. Isteden kunne Nordmøre Sparebank få denne tomten med utsikt gjennom aksen, som man kan se på et av webkameraene i Kristiansund.
Gjenreisingsarkitekturen som omgir Kaibakken ble valgt som Kristiansund kommunes tusenårssted.