Kartlaver
| Kartlaver | |||
|---|---|---|---|
 Vanlig kartlav (R. geographicum)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rhizocarpon Ramond ex DC., (1805) | |||
| Populærnavn | |||
| kartlaver | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Divisjon | Sekksporesopper | ||
| Klasse | Kantlaver | ||
| Orden | Rhizocarpales | ||
| Familie | Rhizocarpaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 120–150 (63–65 i Norge)[1] | ||
| Habitat: | terrestrisk, for det meste på stein, men også parasittisk på andre lav | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Kartlaver (Rhizocarpon) er en slekt med primært steinlevende skorpelaver (lav som fester seg som en skorpe til underlaget). Slekten inngår i familien Rhizocarpaceae, som er ei delgruppe i ordenen Rhizocarpales (tidligere Lecanorales). Mange av artene lever som parasitter på andre lav. Man regner normalt med 120–150 arter globalt i denne slekten, hvorav 63–65 er funnet i Norge.[1][2] Typearten er vanlig kartlav (R. geographicum), som er én av artene som finnes i Norge.[1]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Det vitenskapelige navnet Rhizocarpon kommer av de to greske ordene rhiza og karpón, henholdsvis i betydningen rot og frukt.[1] Rhizocarpon kan derfor løselig oversettes til norsk som «rotfrukt», fordi fruktlegemet til kartlaver vokser rett ut fra «rota»,[1] eller hypotallus (en steril matte av soppvev, også kalt hyfevev, som vokser under tallus, et slags substratet).[2] Hypotallus er også opprinnelsen til det norske navnet på denne gruppen – kartlaver, siden den danner en godt synlig kant som kan minne om landegrenser på et kart når kartlaver vokser ved siden av hverandre i mosaikk.[2]
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Det har vært flere taksonomiske uklarheter i denne gruppen, så det endelig antallet arter har vært usikkert. Artsdatabanken oppgir 63 arter i Norge, men i Santesson’s Checklist of Fennoscandian Lichen regner Westberg m.fl. (2021) med 65 arter.[3] Differansen skyldes en taksonomisk usikkert som knytter seg til to av artene.[1] Professor Einar Timdal ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, sa imidlertid ganske nylig at det kan finnes rundt 80 arter av kartlaver i Norge.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Kartlaver karakteriseres av fruktlegemene utvikles fra hypotallus i stedet for fra areolene (en del av tallus som inneholder både soppvev og algeceller). Dette hypotalluset (det som fester dem til steinen) er også årsaken til det norske navnet, siden det minner om landegrenser når et fellesskap av kartlaver vokser som en mosaikk på stein. Arter varierer imidlertid i sporestørrelse, antall septa (skillevegger), pigmentering og antall sporer i ascus (sporeproduserende celle i hymenium, et sporedannende vev).[1]
Kartlaver er terrestriske og trives nesten over alt, som på fjellet, rasmark, i ur og på svaberg, og til og med på mur og takstein i byer, bare det ikke er for mye luftforurensning. Hver enkelt art kan imidlertid være kresen med hensyn til voksested.[2]
Mange av artene er svært like på overflaten og må derfor artsbestemmes under mikroskop.[1] Et unntak er månekartlav (R. ferax), som ser ut som den har små, gule halvmåner på seg.[2] Omkring 30 % av artene er gule, men mange er også brune eller grå.[1]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Under følger et begrenset utvalg (63 arter) av kartlaver i henhold til Artsdatabanken[1] og Santessons nordiske sjekkliste for lavsopper,[3] der bare arter som er funnet i Norge er tatt med. Inndeling og navn på grupper og arter følger Artsdatabanken, men to arter på listen har fått samme norske navn – parasittkartlav står nemlig oppført som norsk navn på to arter; R. malenconianum og R. vorax.[1] Catalogue of Life Checklist versjon 2022-06-23 regner kun med 75 arter til slekten totalt,[4] men det er foreløpig usikkert om det begrensede antallet skyldes en feil eller ikke.
- Fungi, sopper
- Dikarya, (ikke navngitt)
- Ascomycota, sekksporesopper
- Pezizomycotina, (ikke navngitt)
- Lecanoromycetes, kantlaver
- Lecanoromycetidae, (ikke navngitt)
- Rhizocarpales, (ikke navngitt)
- Rhizocarpaceae, (ikke navngitt)
- Rhizocarpon, kartlaver
- R. alpicola, fjellkartlav
- R. amphibium, elvekartlav
- R. anaperum, (ikke navngitt)
- R. atroflavescens, (ikke navngitt)
- R. badioatrum, brunsvart kartlav
- R. bolanderi, tosporet skjoldkartlav
- R. caeruleoalbum, (ikke navngitt)
- R. chioneum, snøkartlav
- R. cinereonigrum, (ikke navngitt)
- R. cinereovirens, (ikke navngitt)
- R. copelandii, polarkartlav
- R. dinothetes, glanskartlav
- R. disporum, énsporekartlav
- R. distinctum, (ikke navngitt)
- R. effiguratum, rosettkartlav
- R. eupetraeoides, (ikke navngitt)
- R. eupetraeum, blokkartlav
- R. expallescens, (ikke navngitt)
- R. ferax, månekartlav
- R. furfurosum, grynkartlav
- R. geminatum, tvillingkartlav
- R. geographicum, vanlig kartlav
- R. glaucescens, (ikke navngitt)
- R. grande, klippekartlav
- R. hochstetteri, sildrekartlav
- R. inarense, lappkartlav
- R. infernulum, liten sildrekartlav
- R. intermediellum, småkartlav
- R. intersitum, vrangkartlav
- R. jemtlandicum, rimkartlav
- R. lavatum, bekkekartlav
- R. lecanorinum, taksteinkartlav
- R. leptolepis, liten skjoldkartlav
- R. macrosporum, (ikke navngitt)
- R. malenconianum, parasittkartlav
- R. norvegicum, norsk kartlav
- R. oederi, rustkartlav
- R. parvum, (ikke navngitt)
- R. petraeum, ringkartlav
- R. polycarpum, mørk kartlav
- R. postumum, (ikke navngitt)
- R. pusillum, dvergkartlav
- R. pycnocarpoides, malmkartlav
- R. reductum, (ikke navngitt)
- R. richardii, havkartlav
- R. ridescens, pulverkartlav
- R. rittokense, stor skjoldkartlav
- R. roridulum, doggkartlav
- R. rubescens, (ikke navngitt)
- R. saanaense, (ikke navngitt)
- R. santessonii, mønjekartlav
- R. simillimum, (ikke navngitt)
- R. subgeminatum, (ikke navngitt)
- R. sublavatum, (ikke navngitt)
- R. subpostumum, (ikke navngitt)
- R. sulphurosum, tosporet skjoldkartlav
- R. suomiense, (ikke navngitt)
- R. superficiale, (ikke navngitt)
- R. tetramerum, (ikke navngitt)
- R. timdalii, strandkartlav
- R. umbilicatum, kalkkartlav
- R. viridiatrum, snyltekartlav
- R. vorax, parasittkartlav
- R. vulgare, (ikke navngitt)
- Rhizocarpon, kartlaver
- Rhizocarpaceae, (ikke navngitt)
- Rhizocarpales, (ikke navngitt)
- Lecanoromycetidae, (ikke navngitt)
- Lecanoromycetes, kantlaver
- Pezizomycotina, (ikke navngitt)
- Ascomycota, sekksporesopper
- Dikarya, (ikke navngitt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k Einar Timdal (2017) Kartlaver Rhizocarpon. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 02.03.2017. Besøkt 2022-07-02
- ^ a b c d e f Tove Rimestad og Hauk Liebe (2022) Det Norske Kartlavverket. Artsdatabanken, 01.07.2022. Besøkt 2022-07-03
- ^ a b Westberg M, Moberg R, Myrdal M, Nordin A og Ekman S (2021). Santesson’s Checklist of Fennoscandian Lichen-Forming and Lichenicolous Fungi Arkivert 19. april 2022 hos Wayback Machine.. Uppsala University: Museum of Evolution ISBN 978-91-519-9881-7
- ^ Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., et al. (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). Catalogue of Life. https://doi.org/10.48580/dfpx
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kartlaver – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Kartlaver i Encyclopedia of Life
- (en) Kartlaver i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kartlaver hos Artsdatabanken
- (sv) Kartlaver hos Dyntaxa
- (en) Kartlaver hos Index Fungorum
- (en) Kartlaver hos ITIS
- (en) Kartlaver hos MycoBank
- (en) Kartlaver hos NCBI
- (en) Kategori:Rhizocarpon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rhizocarpon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
