Kasos
| Kasos | |||
|---|---|---|---|
| Κάσος | |||
 Havnen i Fry | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe | Dodekanesene | ||
| Areal | 37,04 km² | ||
| Høyeste punkt | Prionas (601 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Største bosetning | Fry | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 1 084 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 29,27 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Kasos 35°14′N 26°33′Ø | |||
Kasos (gresk: Κάσος; også Kassos) er en gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet. Det er den sørligste øyen i Egeerhavet og er en del av den regionale enheten Karpathos. Per 2011 var befolkningen på 1 084 mennesker.[1] Øya har blitt kalt Caso på italiensk og Kaşot på tyrkisk.[2]
Kasos består av kalkstein, er 66 km² stor og den har ingen kilder for ferskvann. Til øya tilhører to ubebodde småøyene Armatia og Makronisi. Hovedbyen heter Fry (Φρυ) og den har en nasjonal flyplass, «Kasos kommunale flyplass». Kasos ligger ca 7 km sørvest for Karpathos og ca 70 km nordøst for Kreta. Fjellet Prionas er med sine 601 meter det høyeste fjellet på øya.[3]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Kasos ligger sørvest for Karpathos, mellom denne øya og Kreta. Tilstøtende til øya er Kasossredet, som er havåpningen til Kretahavet.[4] Øyas form er elliptisk og minner om den formen som Rhodos har. Hovedøya har en overflate på 49 km², og er 17 km lang og 6 km bred.[5] Den er meget fjellrik og det høyeste fjellet er Prionas 601 meter høyt. Det er ikke ferskvann på øya.
Det karakteristiske landskapet i Kasos består av meget stort antall nå forlatte jordbruksterrasser på den ellers golde øya. Det vitner om langt større befolkning i tidligere tider, foruten også en bedre vannforsyning. Dagens Kasos er ekstremt fattig på vegetasjon, lave busker som garrigue vokser over de steinete bakkene i fjellet.
Kommunen Kasos består av flere ubebodde småøyer, de største av disse er Armatia og Makronisi. Dens totale landareal er 69,464 km². Øya har fem landsbyer, Fry (uttales som «fri», med 357 innbyggere), Agia Marina (444 innbyggere), Panagia (34 innbyggere), Poli (80 innbyggere), og Arvanitochori (169 innbyggere). Fry er hovedstaden og hvor øyas havn er selv om Agia Marina har et noe større befolkning. Flyplassen er lokalisert nær Fry og er stor nok til at en ATR 42 kan lande.
Kasos har, i motsetningen til mange andre greske øyer, ikke større turisttrafikk. Øya er også kjent for sin fisk, ost og andre kulinariske spesialiteter, og befolkningen er kjent for å være vennligsinnet overfor besøkende.
Historie[rediger | rediger kilde]
I antikken var Kasos også kjent som Afros («skum», kanskje referanse til de høye bølger på nordsiden av øya), tidvis også som Astrabe eller Aknis og den ble benyttet som en trygg havn for sjøfarere. Den første bosetningen var bronsealderkulturene minorere fra Kreta og arkeologiske levninger er funnet ved det beskyttende bukten Kelatro i den sørlige delen av øya. Deretter kom mykenere fra det greske fastlandet.[6] Fønikerne hadde handelsforbindelser med øya. I henhold til Homer bidro øya med skip i Trojakrigen.[7] Øya fikk en rik og stolt tid innen sjøfart og ble en base for både fredelig handel og tidvis også aggressiv piratvirksomhet.
I løpet av den klassiske antikken fulgte Kasos historien til Karpathos.[2] I middelalderen ble den som Karpathos underkastet familien Cornaro fra republikken Venezia fra 1306 til 1537, og deretter ble den erobret og underkastet osmanske tyrkere.[2]
Under den greske selvstendighetskrigen stilte Kasos sine hundre skip i tjeneste for den greske frigjøringen i 1821. Det gjorde Muhammad Ali, pasha av Egypt, rasende på øyboerne på Kasos, og sendte 45 krigsskip under ledelse av admiral Ishmael Gibraltar, og som bombarderte øya vedvarende artilleri og bortimot avfolket øya. Den egyptiske armada brente hele øya og massakrerte hele befolkningen på kanskje opp til 7000 grekere.[8] Gitt ødeleggelsens størrelse, er tragedien blitt kjent som den første holocaust i moderne tid.[9]
Øyas befolkning tok seg langsomt opp igjen, det samme gjorde dens økonomi, fortsatt hovedsakelig basert på skipsfart. Innføring av dampskip gjorde Kasos' skipsverft, som produserte seilskip av tre, overflødig og dens økonomi led tilsvarende. På slutten av 1800-tallet var det mange som utvandret fra Kasos, ironisk nok mange til Egypt, deretter til det greske fastlandet, USA og Sør-Afrika. På 1920-tallet var det ut av rundt 2 300 hus på øya kun 400 som ble benyttet av fastboende.[2]
Den tyrkiske okkupasjonen i 1912 ble avløst av en ny okkupasjon av Italia. Det ble forbudt for det «frigjorte» folket på Kasos å heise det greske flagget. I sivil ulydighet tok befolkningen opp pensler og maling, og hver hvitkalket overflaten på husene fikk påmalt det greske flagget. Først etter den andre verdenskrig og tilbaketrekkingen av de italienske okkupasjonsmaktene, ble Kasos gjenforent med Hellas i 1948.
I etterkrigstiden har det økonomiske grunnlaget for øyboerne endret seg; overgangen fra fiske og jordbruk er finansiert med støtte fra EU og den greske regjeringen. Det er først og fremst turisme som i dag er den viktigste inntektskilde.
Transport og turisme[rediger | rediger kilde]
Det er en lokal flyplass med forbindelser til Athen, Thessaloniki, Karpathos, Rhodos og Sitia (Kreta). Ferge for distansen Piraeus-Kreta-Rhodos går tre ganger i uken. Til Karpathos er det daglig forbindelse sesongmessig med en liten båt uten biltransport.
Mangelen på spektakulære strender eller attraksjoner har vært en mangel for å tiltrekke seg turister, men øyas fred og autentisitet er identifisert som attraktiv for enkelte turistgrupper. På Kasos er alle vegene asfaltert, selv til den bortgjemte stranden Kelatro og klosteret Agios Mamas (Άη Μάμας) er lett å komme til. I havnebyen er bilutleie, noen hoteller og gjestehus, reisebyrå og internettkafeer. Det er mange hus i havnebyen som er restaurert i tradisjonell stil.
Kjente personer[rediger | rediger kilde]
- Kassia, død ca 865, var en bysantinsk poet, komponist, abbedisse og helgen i den gresk-ortodokse kirke
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
- ^ a b c d Bertarelli, 139
- ^ Kart 201, Κάρπαθος-Κάσος / Karpathos-Kasos, 1:60.000. Road Editions, Athen 2006, ISBN 960-8481-02-3.
- ^ Saundry, Peter; Hogan, C. Michael & Baum, Steve (2011): «Sea of Crete» i: Encyclopedia of Earth, National Council for Science and Environment. Washington DC.
- ^ Bertarelli, 138
- ^ «Minoan and Mycenaean Settlement in Kasos and Karpathos», Melas 2010, Bulletin of the Institute of Classical Studies, Wiley Online Library
- ^ Homer: Iliaden, 2.676
- ^ Hellander, Paul D.: Greece, Lonely Planet, s 530
- ^ Κάσος: Τουρκοκρατία και Ολοκαύτωμα Arkivert 14. juni 2012 hos Wayback Machine.. Insitu.gr.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bertarelli, L.V. (1929): Guida d'Italia, bind XVII. Consociazione Turistica Italiana, Milano.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kassos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
