Kjempepoppel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjempepoppel
Kjempepoppel i Alaska
Nomenklatur
Populus trichocarpa
Torr. & A.Gray
Populærnavn
kjempepoppel[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenMalpighiales
Familievierfamilien
Slektpoppel
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog langs elver
Utbredelse:

Kjempepoppel (Populus trichocarpa) er et løvfellende tre i vierfamilien.

Den blir opptil 50 m høy og er den største løvtrearten i vestlige Nord-Amerika. Barken er mørk grågrønn på unge trær, mens eldre trær har mørkegrå bark med grunne furer. Knoppene er klebrige med en sterk duft. Bladene er glinsende gulgrønne, langt tilspissede, 10–30 cm lange, fintannede, mørkegrønne på oversiden og hvite på undersiden. Bladstilken er lang, halvparten så lang som bladet, eller lengre. Den er som regel særbu med hann- og hunnblomster på ulike trær. Hantrærne har karmosinrøde rakler som er 8 cm lange og 1,5 cm tykke. Hunnblomstene er grønne, og frøene har hvitt ull.

Kjempepoppel danner store bestander på fuktig jord langs elver og vann, og den vokser som regel sammen med ulike pilearter. I kyststrøk kan den også vokse sammen med rødor, douglasgran, vestamerikansk hemlokk, kjempetuja, sitkagran, kjempeedelgran, oregonlønn, oregonask og flere bjørke- og kirsebærarter. I innlandet kan den vokse sammen med vestlig hvitfuru, gullfuru, koloradoedelgran, kjempelerk, fjelledelgran, kvitgran, engelmannsgran og amerikaosp.

Vanlige busker i undervegetasjonen er vinlønn, alaskakornell og andre kornellarter, nebbhassel, hyll, nutkabjørnebær, prydbringebær, skjermleddved, spirea og snøbær. Urter omfatter blant annet skogburkne, sneller, stornesle, svinerot, springfrø, trollurt, maigull, soleie, fredløs, maure, iris og arter i engkarse- og kvannslektene.

Arten er utbredt langs den nordamerikanske stillehavskysten fra Kodiakøya gjennom sørøstlige Alaska, Britisk Columbia, Washington, Oregon og nordlige California. Videre finnes den i fjellene lenger sør i California og i Baja California. Utbredelsen strekker seg langt inn i landet i Britisk Columbia, vestlige Alberta, vestlige Montana og nordlige Idaho. Spredte bestander finnes i sørøstlige Alberta, østlige Montana, vestlige Nord-Dakota, vestlige Wyoming, Utah og Nevada.

Kjempepoppel er plantet en del steder i Norge. Den sprer seg mest med rotskudd, men frøspredning er også påvist. Arten vurderes å ha begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt, og i fremmedartslista har den status potensielt høy risiko.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjempepoppel Populus trichocarpa som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]