Kursiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fonten Monotype Garamonds kursiv gjenskaper arbeidet til 1600-tallets bokstavformgiver Jean Jannon ganske trofast, med en variabel skråstilling på de kursive versene.[1]

Kursiv skrift er skrift som er skråstilt, i motsetning til vertikalt rettstilt skrift (normal).[2] Denne skrifttypen er påvirket av håndskrift, og brukes tidvis for å etterligne dette.

Kursiv finnes i to utgaver: vanlig skrift som kun er skråstilt, lutende mot høyre mellom 12° til 17°, og ekte kursiv som er tegnsnitt som er utformet spesielt og er basert på en stilisert form for kalligrafisk håndskrift.[3]

Kursiv skrift brukes oftest for å understreke viktige ord eller poeng, eksempelvis en boktittel, eller av andre grunner atskille en del av en tekst fra de øvrige delene.

Hvis man i et helt avsnitt som står i kursiv nevner et ord som i vanlig tekst skulle stått i kursiv, skal ordet skrives som normal skrift. Med andre ord: Hvis man skriver i kursiv, og trenger å sette i «ytterligere» kursiv, skriver man ganske enkelt ordet med normal skrift.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Warde, Beatrice (1926): «The 'Garamond' Types», The Fleuron, s. 131–179
  2. ^ «kursiv», NAOB
  3. ^ Ingvar, David H.; Hallberg, Åke (1989): Hjärnan, bokstaven, ordet, Spektras handboksserie, s. 52

Litteratur[rediger | rediger kilde]