Kurt Eisner
| Kurt Eisner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mai 1867[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 21. feb. 1919[1][2][6][3] (51 år) München[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, journalist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Askanian Gymnasium Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Ostfriedhof (1919–1933) Neuer Israelitischer Friedhof (1933–) (sammen med: Gustav Landauer) | ||
Kurt Eisner (født 14. mai 1867 i Berlin, drept 21. februar 1919 i München) var en bayersk politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn og ekteskap[rediger | rediger kilde]
Eisner var sønn av den jødiske tekstilfabrikanten Emanuel Eisner, og vokste opp i Berlin. Han studerte ved Friedrich-Wilhelm-universitetet, og virket han som teaterkritiker, og redigerte en rekke sosialistiske aviser.
Han ble gift med malerinnen Elisabeth Hendrich i 1892 og sammen fikk de fem barn, men de ble skilt i 1917.[7] Eisner giftet seg deretter med Elise Belli, en redaktør. Sammen med henne fikk han to døtre.
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Han var kritisk innstilt til Karl Marx' tese om den historiske materialisme, en historisk forklaringsmodell som var gått inn som en bærebjelke i partiet SPDs teoretiske grunnlag. Hans tenkning var sterkt påvirket av filosofen Friedrich Nietzsches verker. Han var på linje med Nietzsche i hans likhetstenkning.[klargjør] Men på samme tid tok han avstand fra meget annet ved Nietzsche, og anså ham som monstrøs og dyster. Ettersom Eisner var pasifist og sosialist, avviste han Nietzsches dyrkelse av det sterke.
I 1917 sluttet Eisner seg til Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti (USPD, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands), og ble dømt for forræderi i 1918 på grunn av å ha anstiftet en streik blant arbeidere ved ammunisjonsfabrikker.
Revolusjonsleder[rediger | rediger kilde]
Etter at han ble løslatt organiserte han en revolusjon som styrtet monarkiet i Bayern. Han utropte Bayern som republikk den 9. november 1918 og ble selv Fristaten Bayerns ministerpresident.
Ved valgene i februar 1919 led han nederlag. Han ble skutt og drept av den høyrekonservative aktivisten grev Anton von Arco auf Valley mens han var på vei til den bayerske landdagen for å overrekke sin avskjedssøknad.
Drapet på Eisner ledet til en kommunistisk oppstand og utropelse av en kortvarig bayersk sovjetrepublikk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kurt-Eisner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17280[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19336[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эйснер Курт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de (tysk). Besøkt 26. november 2017.
| Forgjenger: Otto von Dandl |
Bayerns ministerpresidenter |
Etterfølger: Martin Segitz |