Kykkelsrud kraftverk
| Kykkelsrud kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 Gamle Kykkelsrud kraftstasjon (nedlagt) | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Indre Østfold | ||
| Vassdrag | Glommavassdraget | ||
| Byggestart | 1900[1] | ||
| Prod.start | 1903[1] | ||
| Nedlagt | 2008[1] | ||
 Kykkelsrud kraftverk 59°34′44″N 11°06′08″Ø | |||
Kykkelsrud kraftverk var et vannkraftverk i Glomma i Indre Østfold kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnyttet et fall på 26,5 meter i Kykkelsrudfossen og var et elvekraftverk. Det gamle kraftverket ble påbegynt i 1900, og Hafslund overtok anlegget i 1915. Det regnes som et kulturminne i norsk kraftproduksjon og en representant for de større kraftverkene som kom i drift på 1900-tallet. Anlegget ble utstyrt med to aggregater i 1903 og hadde på det meste 12 aggregater. De siste av de opprinnelige aggregatene ble tatt ut av drift i 2008.
Tidlig på 1960-tallet startet Oslo Lysverker og Hafslund en felles utbygging av fossefallene på Kykkelsrud og Fossumfoss. Kraftverket fikk navnet Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss (FKF kraftverk). Anlegget fikk installert to aggregater i 1962-64 og ble utvidet med et tredje aggregat i 1982-85. I 1996 kjøpte Hafslund Oslo Lysverkers andel i bytte mot aksjer. Et fjerde aggregat ble satt i drift i 2011.
FKF kraftverk eies av Hafslund Produksjon. Etter restrukturering av Hafslund ASA i 2017 eies Hafslund Produksjon fra 4. august 2017 av E-CO Energi (90 prosent) og Fortum (10 prosent).
Historikk[rediger | rediger kilde]
Kykkelsrud kraftverk er en representant for de større kraftverkene som kom i drift tidlig på 1900-tallet. Det var i drift fra 1903 og ble viktig både for hovedstadens strømforsyning og for industrien.
Den lokale brukseieren Anders C. Furuholmen eide fra 1860-tallet fossestrykene ved Kykkelsrud. Han moderniserte en mølle og et gammelt sagbruk på eiendommen, sprengte kanaler, bygde dammer, hus og anla veier ned til anleggene. Etterspørselen etter tremasse økte på denne tiden sterkt, og Kykkelsrud lå gunstig plassert med jernbane rett i nærheten. Firmaet A/S Glommens Træsliberi ble etablert med Furuholmen som aksjonær. Han planla også et kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud. Men etter mislykkede forsøk på å skaffe tilstrekkelig kapital overtok det tyske selskapet Schuckert & Co. Glommens Træsliberi, og dermed også kraftverksplanene.
Kraftverket var opprinnelig planlagt med 13 aggregater, og de to første ble satt i drift i 1903. De var like store, med vertikale Francis-turbiner. Fallhøyden varierte fra 15,5 til 19 meter i det uregulerte vassdraget. Det første byggetrinnet var ferdig i 1906 og det andre byggetrinnet i 1913 da kraftstasjonen ble utvidet og ytterligere fem aggregater ble installert.[2] Aktieselskabet Hafslund overtok i 1910 aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi og dermed også Kykkelsrud kraftverk. Planen var nå å overføre strøm til hovedstaden, noe som var en lang overføring etter datidens målestokk. Det tolvte og siste aggregatet kom i drift i 1948.
Arkitektur[rediger | rediger kilde]
Arkitekturen er fra forskjellige epoker. I den opprinnelige delen ses datidens moderne jugendstil mest i dekorative detaljer. Det er ikke kjent hvem som tegnet denne delen. I 1941 fikk Thorvald og Henning Astrup oppdraget med å tegne en utvidelse av kraftstasjonen. Hovedtrekkene i det opprinnelige anlegget ble videreført, særlig i interiørene. I eksteriørene ble tilføyelsene markert med en ny vindusform i nordgavlen. Det nye anlegget ble tegnet arkitektene Knut Astrup og Gudmund Bakke. Denne delen er et av de mest særpregede anleggene av denne typen fra de tjue første årene etter den andre verdenskrig. Maskinsalen er plassert i en langstrakt hoveddel.
Kykkelsrud kraftverk som kulturminne[rediger | rediger kilde]
Gamle Kykkelsrud kraftverk er et av de eldste, store kraftverkene i Norge og regnes derfor som et viktig kulturminne. I 2006 kom kraftverket med på temaplanen Kulturminner i norsk kraftproduksjon som ble utarbeidet av NVE i samarbeid med Energi Norge, Statkraft Energi AS, Norsk Hydro ASA og Riksantikvaren.
Forløperen til Kykkelsrud kraftverk var Kuråsfossen som ligger helt øverst i Glommavassdraget. Forskjellen mellom disse to kraftverkene er stor til tross for den korte aldersforskjellen (Kuråsfossen kom i drift i 1896), både når det gjelder kraftverkenes størrelser og anvendelse av kraften. Kykkelsrud regnes sammen med Vamma fra 1915, Rånåsfoss fra 1921 og Solbergfoss fra 1924, som viktige for norsk kompetanse innen utbyggingen av elvekraftverk, med lave fall og store vannføringer. Bygningene viser at kraftverkene hadde stor betydning på Norge, noe som ble markert i kraftstasjonsbygningene både i interiør og eksteriør. Den gamle delen av Kykkelsrud kraftstasjon sammen med den nye viser tekniske løsninger fra to forskjellige epoker, både når det gjelder maskin og elektronikk, så vel som bygningsteknisk utførelse.
-
Fra maskinhallen i det gamle kraftverket -
Gammelt postkort som viser innløpskanalen til det gamle kraftverket -
Det nye kraftverket under bygging, 2009 -
Det nye Kykkelsrud-Fossumfoss-anlegget
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «FKF – Kykkelsrud». Hafslund Eco. Besøkt 17. desember 2020.
- ^ «Hafslund har sitt utspring i Sarpsfossen», Wayback Machine
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Elisabeth Bjørsvik, Helenes Nynäs og Per Einar Faugli, red.(2013)Kulturminner i norsk kraftproduksjon, revidert utgave. NVE-rapp. 2013:64. Digital utgave: http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_52.pdf[død lenke]
- Hafslund Arkivert 9. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Veidekke
- NVE vannkraftdatabase
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Kykkelsrud kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Askim museum
- Kykkelsrud på Flickr
- Veidekke Arkivert 19. januar 2018 hos Wayback Machine.
- www.nve.no/no/Kulturminneplaner
| Glommavassdraget: |  | |
|---|---|---|
| Haldenvassdraget: | ||
| Mossevassdraget: | ||
| Andre kraftverk: | ||
| Nedlagt: | ||