Laurent Nkunda
| Laurent Nkunda | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1967 (57 år)Rutshuru | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militær leder | ||
| Nasjonalitet | Kongo | ||
Laurent Nkunda også kjent under navnet Laurent Nkunda Batware (født 1967) er en kongolesisk krigsherre og tidligere general i Kongo. Han er eller har vært leder for en tutsi-dominert opprørsfraksjon i provinsen Nord-Kivu. Hans bevegelse er den viktigste væpnede gruppen i Øst-Kongo i 2008, og har klart å slå den kongolesiske hæren ved flere tilfeller høsten 2008. Nkunda var del av opprørshæren til Paul Kagame, den nåværende presidenten i Rwanda, og de to pleier fremdeles tette bånd. Mange anklager Rwanda for å støtte Nkundas opprør. I 1994 kjempet Nkunda og Kagame, begge tutsier, sammen for å fordrive medlemmer av hutumilitsen som var ansvarlige for folkemordet i Rwanda ut av landet og inn i det daværende Zaire, som ble til Den demokratiske republikken Kongo i 1997.
Nkunda er både psykologiutdannet og er høyt utdannet militært som sier han kjemper for å beskytte tutsiene, ofrene for folkemordet i Rwanda i 1994 der 800 000 tutsier og moderate hutuer ble drept av militsgrupper. Enkelte har hevdet at Nkunda fremdeles mottar ordre fra sine tidligere kampfeller i Rwanda, men selv sier han de kun er allierte. Han har etter krigen i Rwanda vært involvert i alle krigene i Kongo. Under den første borgerkrigen i Kongo (det daværende Zaire) ble Nkunda en høytstående leder blant opprørerne, og bidro til å styrte Zaires president Mobutu Sese Seko. I 2002 var Nkunda medansvarlig for den brutale undertrykkelsen av et opprørsforsøk i Kisangani. Mer enn 160 personer ble henrettet, og Nkunda fikk tilnavnet «Slakteren av Kisangani». En fredsavtale i 2003 ga Nkunda rang som general, men klarte ikke å gjøre slutt på kampene i Kongo. Nkunda nektet å rapportere til myndighetene i hovedstaden Kinshasa, og klandret myndighetene for ikke å ha lykkes i å avvæpne hutumilits øst i landet.
I 2003 sluttet General Nkunda å adlyde ordre fra president Kabila. Dette førte til at Kabila høsten 2008 sendte regjeringshæren for å bekjempe ham. Nkunda har flere ganger truet med å ta seg inn i Kongos hovedstad Kinshasa. Både Nkundas menn og regjeringshæren er beskyldt for massive overgrep mot sivile.
Nkunda er pinsevenn og har uttalt at han slåss i guds navn. Han kaller sine tilhengere for «opprørere for Kristus» og har uttalt følgende: «We fight in the name of the Lord. That is what I tell all my troops. When they fight, they have God on their side».[1]
Krigsforbrytelser og overgrep[rediger | rediger kilde]
Mer enn 200 000 kvinner i landet er blitt voldtatt. En tredjedel av ofrene er barn. Jenter på fem år og kvinner over åtti er rapportert som ofre. Nesten en tredjedel av ofrene blir i tillegg smittet med hiv. Ekstremt brutal seksuell vold skader også mange kvinner for livet; deres kjønnsorganer og innvoller spjæres opp og ødelegges for bestandig. Omfanget av psykiske skader og senvirkninger er enormt, og det fins ingen støttesystemer for ofrene. Ifølge Stephen Lewis, tidligere kanadisk FN-ambassadør, utsettes Kongos kvinner i dag for «Hitlersk brutalitet». Han sier videre at «Dette er et voldsbilde som ikke kjenner sitt like. Verden har sjelden sett et så brennende og sykt scenario som i Kongo i dag».[2] Seksuell vold i Kongo ble høsten 2008 så omfattende at det ifølge hjelpeorganisasjonen Care kan kalles en epidemi. Opptrappingen av konflikten i Øst-Kongo har ført til at voksne kvinner og små piker blir slept ut av boligene sine og voldtatt av soldater fra både opprørsgrupper og regjeringstropper. Kvinnene i Kongos krigførende regioner har måttet leve med denne mest ydmykende og ødeleggende volden i flere tiår. Ofte blir voldtatte kvinner utstøtt og møtt med mistro i egen familie. Slik demoraliseres lokalsamfunnet og den sosiale orden blir totalt ødelagt. Mye tyder på at dette er en bevisst stridstaktikk.[3]
Siden 1998 har mer enn fire millioner mennesker mistet livet i Kongos kriger, noe som gjør konflikten til den som har krevd flest menneskeliv siden andre verdenskrig.
Kongo har ressurser som gull, diamanter, kobber og tantalum, og mange kjemper for å få kontroll over mineralrikdommen i området. Konflikten har vart så lenge at stabile systemer for utbytting har vokst opp, og mange ønsker å fortsette krigen som et skalkeskjul for plyndring. I denne krigen er ikke vold et middel for å oppnå politiske mål; snarere er krigen blitt et mål i seg selv for mange væpnede grupper.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wen, Leana (21. juni 2007). «Rebels for Christ». The New York Times. Besøkt 30. november 2007. «Apparently, he is very influenced by the evangelist movement, and as a pastor in the Pentecostal church, he helps to convert and baptize his troops. He proudly sported a pin, “Rebels for Christ.” Before each drink and meal, he and his faithful prayed. “We fight in the name of the Lord,” he told us. “That is what I tell all my troops. When they fight, they have God on their side.”»
- ^ CARE (25. november 2007). «Voldtekt som masseødeleggelsesvåpen». Dagbladet. Besøkt 10. november 2008.
- ^ «Voldtekt som våpen». Dagbladet. 10. november 2008. Besøkt 10. november 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Laurent Nkunda – sitater
- Skyggene fra Rwanda (ABC-nyheter, november 2008)